Forside:Røros kommune

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Møre og Romsdal • TRØNDELAG Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherad • Namdalen Røros • Holtålen • Midtre Gauldal • Melhus Om Røros kommune Røros kommune (bokmål/nynorsk) eller Plaassjen tjïelte (sørsamisk) er en kommune i Trøndelag fylke. Den grenser mot Tydal, Holtålen, Os, Engerdal og Härjedalen i Sverige. Kommunesenteret Røros er en gammel bergstad, som i sin helhet er innlemmet på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Kommunen har en sørsamisk befolkning som har lange tradisjoner i området. Det er betydelig reindrift i Røros kommune, med omkring 8000 slaktedyr i året. Fra 1. juli 2018 er kommunen del av Det samiske forvaltningsområdet. Dagens kommunegrenser oppsto i 1964, da Røros bergstad, Røros landsogn samt Brekken og Glåmos kommuner ble slått sammen. Eneste tettsted i kommunen er Røros. Ved Glåmos og Brekken er det noe tettbebyggelse, mens det ellers i kommunen bare er spredt bosetning. Historisk forbindes Røros først og fremst med bergverksdrift. Røros Kopperverk ble oppretta i 1644, og dominerte hele bergstaden. I tillegg spredte bergverksvirksomheten seg ut til omlandet, der bøndene leverte ved, kull og andre varer. Gruvene ble nedlagt i 1977, da de ikke lenger var lønnsomme. Etter hvert ble turisme viktigste næringsvei for kommunen, der omkring en fjerdedel av de yrkesaktive er ansatt i bedrifter som virker opp mot reiselivet. Utafor tettstedet er det for det en del jordbruk.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Peder Pedersen Aune (født 1820 i Tydal, død 1882 i Minnesota) var gardbrukar, og var sannsynlegvis den fyrste som utvandra frå Tydal på 1800-talet. Han vart med på ein ekspedisjon som drog frå Trondhjem i 1850 for å grava gull i California, og var med på å etablere byen Joinville i Brasil føre han kom fram til gullfelta. Seinare kom han heim og busette seg på Røros, men vart berre buande der i ti års tid før han utvandra på nytt til Minnesota.   Les mer … Søndervika, nordenden av Femunden. Fotografi fra Det norske næringsliv. Røros landsogn var en egen kommune i Sør-Trøndelag i årene 1926-1964 og ble innlemmet i Røros kommune sammen med Glåmos kommune og Brekken kommune i 1964. Landsognet er området vest, øst og sør for Røros og strekker seg til Femunden i sørøst og grensa mot Sverige i øst og hadde et areal på 729 kvadratkilometer. Ved sammenslåingen hadde landsognet 482 innbyggere.   Les mer … Røros kirke sett fra området ved Hyttklokka. Foto: Chris Nyborg (2014) Røros kirke står i sentrum av Røros og er sognekirke for Røros sogn. Kirken ble reist i årene 1780 til 1784, og erstatta da Røros gamle kirke fra 1650. Med 1600 sitteplasser er den en av landets største kirker. Den kalles ofte Bergstadens Ziir, det vil si bergstadens pryd, og med sitt særegne eksteriør har den blitt et lett gjenkjennelig symbol for Røros. Med Røros Kobberverks store overskudd var det ikke noe problem å få reist en større kirke. Kobberverkets logo, kobbersymbolet og korslagte hammere, står over urskivene på tårnet. Denne logoen har senere også blitt Røros' kommunevåpen. Prisen for kirken var 23 000 riksdaler, en betydelig sum som tilsvarte omkring 450 årslønner for en gruvearbeider. Allikevel utgjorde det bare mellom en tredjedel og en fjerdedel av Kobberverkets årlige overskudd, så det gjorde ikke noe svært dramatisk innhogg i kassen.   Les mer … Richard Floer. Ukjent kunstnar. Richard Floer (fødd i Kvikne i nåverande Rennebu og Tynset kommunar 11. april 1767, død på Røros 28. august 1822) var bergverksfunksjonær, offiser og eidsvollsmann. Lite og ingenting er kjent om Floers aktivitet og standpunkt på Eidsvoll 1814. Han var vald som representant for det frivillige Rørosiske bergjegerkorps. Foreldra var overstiger Henning Floer og Helveg Marie Brandt. Faren var tilsett ved koparverket i Kvikne da Richard var fødd, og flytta seinare til Røros. Familien hadde vore tilknytta bergverksverksemda i generasjonar.   Les mer … Helge Røragen Foto: Østre Toten kommune (ca. 1991) Helge Røragen (født 20. juli 1928 på Røros, død 13. mars 2013 i Kolbu i Østre Toten) var lærer og lokalpolitiker i Østre Toten. Røragen, som representerte Arbeiderpartiet, var ordfører fra 1984 til 1991, etter å ha vært varaordfører 1976-83. At han var lærerutdanna, hadde han til felles med flere av 1900-tallets ordførere i Østre Toten. Røragen vokste opp på Røros, som sønn av Marie og Per Røragen. Faren var gruvearbeider. Etter å ha vært konstituert som lærer i Havøysund i 1949/50 tok han lærerskoleeksamen i Oslo i 1952 og ble først ansatt ved Bergsfjord skole i Loppa kommune, der han ble i fire år.   Les mer … Røros under åpninga av Rørosmartnan i februar 2007. Foto: Hogne Røros er kommunesenteret i Røros kommune i Trøndelag. Stedet ble grunnlagt som en bergstad etter malmfunn i 1644, på et tidspunkt hvor det bare bodde noen få mennesker på gårder i området. Røros Kobberverk ble grunnlagt i 1644, og i 1646 sto den første smeltehytta klar ved Hitterelva. Byen ble ødelagt av svenskene i 1678 og1679, men ble raskt bygget opp igjen. Kobberverket la ned driften i 1977. Fra 1926 til 1964 var bergstaden en egen kommune. Denne ble så slått sammen med Røros landsogn, Glåmos og Brekken til dagens kommune. I 1980 ble Røros innlemmet på UNESCOs verdensarvliste, og i 2010 ble også circumferensen lagt til, de omkringliggende områdene rundt byen, da oppføringen ble utvidet. Disse områdene omfatter de viktigste gruveområdene, vintertransportruta, tømmerrennene i fløtningskanalen Femunden-Feragen, samt Femundshytta, en av de fjerntliggende smeltehyttene. Røros historie 1530    Olav Engelbrrektsons jordebok: bare én gård på Røros, Rørosgård ved Glåma 1644    16 personer bor på Røros. Lorentz Lossius får mutingsbrev, og igangsetter drift i Rauhåmmåren. 1645    Driften blir flytta til Storwartz utenfor Røros, Gamle Storwartz gruve blir igangsatt, 1646 Smelthytta blir tatt i bruk. Røros Kobberverk får privilegier fra Kongen: innenfor en cirkumferens (sirkel) på 45,2 km har kobberverket enerett på all jord, skog og mineraler, bøndene ble pålagt pliktarbeid for kobberverket «mot billig betaling». 1647    Joachim Irgens overtar Røros Kobberverk 1651    Broren, Johannes Irgens, blir direktør for Røros Kobberverk 1658-60 Trøndelag tapes til Sverige i 1658, vinnes tilbake i 1660 1678-79 Røros blir brent ned av svenske tropper i 1678 og 1679, Rørosingene gjemmer seg i løer og hytter, vender tilbake, bygger opp igjen byen 1701    Manntall på Røros. 390 menn arbeider på verket, 852 menn og gutter bor på Røros Det rene kopperet ble kjørt med hest eller okse på slede til Trondheim og eksportert til Amsterdam. I første halvdel av 1700-tallet var Kobberverket den beste bedrift i Norge med en produksjon verd 200 000 riksdaler og over 35 000 rdl. i skatt i året. Mennene var gruvearbeidere eller smeltere og småbrukere, med bolig i Bergstaden om vinteren og seter utenfor Staden, med fjøs og låve begge steder. Gruvearbeiderne bodde ved gruven fra mandag til fredag, mens kona stelte hus og hjem.  1780    Røros kirke ble bygd som steinkirke. Barnearbeid innført «vaskarryss». 1800-tallet Økende problemer: skogen hogd ned, kull og ved måtte hentes langveis fra, malmen minket, kopperprisen gikk ned. Arbeidsstokken ble redusert.         1977    Kobberverket innstilte driften.   Les mer …		Se også Bibliografi: Røros kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Røros kommune Røros kommune ingen underkategorier   Andre artikler Rørosmuseet Joachim Irgens (1611–1675) Erik Anton Dalset Mjølkgryn (melkgryn) Håvassdragene Kåre Tørresdal Røros kirke Anders Hanssen Bernhoft (d. 1666) Henrik Augustinsson Stinessen Henrik Christian Borchgrevink (1732–1807) Henning Irgens (d. 1699) Glåmos kommune Bachke Johannes Smemo Pressemuseet Fjeld-Ljoms venner Bjørg Stray Anna Henriette Stray Kirsten Flattum Petter A. Iversen Alvhild Vingelen Feragen Julie Axman Tor Enget Kolbjørn Dekkerhus Ole Olsen Jamt d.e. Peder Pedersen Aune Femundsmarka Spellflåte Nicolai Hansen Bodin Henrik Thaulow