Forside:Samisk historie og kultur

URFOLK OG NASJONALE MINORITETER • NYERE MINORITETER samisk • skogfinsk • kvensk • rom • romani • jødisk sørsamisk • umesamisk • pitesamisk • lulesamisk • nordsamisk • austsamisk språk • byggeskikk • rein • mat • religion/livssyn Om Samisk historie og kultur Det samiske flagget Samer (nordsamisk: sámit, sápmelaččat; lulesamisk: sáme, sábmelattja; pitesamisk sáme (og eldre sámeh); sørsamisk: saemieh; tidl. norske betegnelser lapper eller finner) er ei folkegruppe med status som urfolk. Grupper, som består av en rekke undergrupper, har sitt historiske tilhold i det nordlige Skandinavia og det nordvestlige Russland. Det er anslått at det finnes mellom 50 000 og 80 000 samer. Den største samiske befolkninga finnes i Norge, med rundt 40 000 mennesker. Samisk samarbeid over landegrensene har blitt stadig sterkere gjennom 1900-tallet og i vårt århundre. Den 6. februar er siden 1992 Samefolkets dag, og denne feires som nasjonaldag. «Sámi soga lávlla», skrevet av Isak Saba og trykt i Anders Larsens avis Sagai Muittalægje i 1906 har siden 1986 vært den samiske nasjonalsangen. Samme år ble det samiske flagget innført. Hovedfargene er blått og rødt, som er de mest brukte fargene i samedraktene. Ringen i flagget symboliserer samhold, kontinuitet og et syklisk syn på tilværelsen.   Les mer ...   Smakebiter Sámiid Vuorká-Dávvirat (De Samiske Samlinger) er spesialmuseum for samisk kultur og historie med samlinger fra hele det samiske bosetningsområdet. Omfattende utstillinger og friluftsmuseum. Museet har en del intervjumateriale, men det er foreløpig ikke registrert. Tilvekstkatalogen er ordnet etter temaer, og er tilgjengelig på museet for forskere. Museet har en fotosamling på 10 000 bilder, tatt fra ca.1900 til i dag. Motivene er hentet fra samisk kultur og arbeidsliv samt kulturminner i Norge, Finland og Sverige. Materialet er ordnet etter eget system, foreløpig med katalog for omtrent halvparten av samlingen. Kopier kan skaffes.   Les mer … Samisk arkiv / Sámi arkiiva (nordsamisk) er en del av Arkivverket. Arkivet holder til i Diehtosiida i Kautokeino, og har ansvar for offentlige og private arkiv med betydning for samisk historie, kultur og samfunn. Her finner man blant annet arkivene fra Sametinget, Samisk høyskole, Gáldu - Kompetansesenteret for urfolks rettigheter og Kautokeino kommune. Arkivet er samlokalisert med Samisk høyskoles bibliotek. Bakgrunnen for opprettelsen av arkivet var at man hadde sett et behov for en egen arkivinstitusjon som spesiell kompetanse innen samisk språk og kultur. Prosjektet Samiske arkiver ble oppretta i 1988, og i 1995 ble arkivet oppretta som en stiftelse. Det ble i 2005 underlagt Riksantikvaren, og siden 2007 har arkivet vært en del av Arkivverket.   Les mer … Skjelterskjåg på den samiske husmannsplassen Kjelvik i Sørfold kommune. Foto: Olve Utne Lulesamar er fellesnamnet for dei samane som tradisjonelt held til i Lule lappmark i Sverige og i Nord-Salten i Nordland fylke. Det meir nøyaktige utbreiingsområdet i Nordland er frå Mistfjorden i Bodø kommune og Fauskeeidet i Fauske kommune og nordetter områda kring Folda og Tysfjorden. Overgangen til det markasamiske, som blir rekna til det nordsamiske området er flytande; likeleis overgangen mot det pitesamiske kring Saltfjorden. Opphavet til lulesamane i Nord-Salten inkluderer ei stor gruppe samar med tilknyting til Lule lappmark som flytta ned mot kysten da beitet svikta austom kjølen på 1700-talet. Det lulesamiske språket, som blir snakka av kring to tusen lulesamar, hører til den sentralsamiske dialektgruppa saman med nordsamisk og pitesamisk.   Les mer … Lexicon Lapponicum vart skrive av Erik Lindahl, Johan Öhrling og Johan Ihre og utgjeve første gongen i 1780. Språkforma i Lexicum Lapponicum er hovudsaklig umesamisk, men med trekk frå sørsamisk med si manglande stadieveksling på den eine sida og pitesamisk og lulesamisk med sine enklare kasusendelsar, og tildels òg ordforråd, på den andre. Rettskrivinga er, i motsetning til den tidligare etablerte rettskrivinga til Knud Leem, sterkt prega av ei stilisering etter latinsk mønster, noko som fører til at teksten tildels kan vera vanskelig å lesa. Både det nordlige trekket stadieveksling og det sørlige trekket omlyd ser ut til å vera heilt fråverande.   Les mer … Skolestua til Trondenes Seminar var svært gammel. Den var på 62 kvm grunnflate, hadde kjøkken og et klasserom på 23 kvm og leilighet for andrelæreren. Takhøyden var 2 m og på kvisten var det soveplass for inntil 20 seminarister. Bygningen ble i 1848 kjøpt av Simon Christensen, Årbogen og ført opp som våningshus. Trondenes Seminar var forløperen for Tromsø lærerskole og ble drevet på Trondenes fra 1826 til 1848 da det ble flyttet til Tromsø. I 1994 ble Tromsø lærerhøgskole omdannet til Avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Tromsø, som ble fusjonert med Universitetet i Tromsø 2009. En viktig bakgrunn for opprettelsen av Trondenes Seminar var et forslag om utdanning av lærere i Nord-Norge som ble fremmet for Stortinget i 1821 av Peter Vogelius Deinboll, representant for Finmarkens amt, og vedtatt i 1822. Det første frøet var dermed sådd for fremveksten av Universitetet i Tromsø. Opprettelsen av seminaret hadde et klart samisk formål, da det primært var beregnet for samefolket. Dette skjedde 15 år etter at landets første universitet ble opprettet i Kristiania. Myndighetenes kompromissløse fornorskingspolitikk overfor samer og kvener fra midten av 1800-tallet førte til at samisktalende lærere ble uønsket i samisk distrikter. I 1904 ble friplassordningen for elever som forpliktet seg til å undervise i samiske områder, opphevet av Stortinget. Noe som første til at all undervisning i samisk og kvensk opphørte. Denne undervisningen ble tatt opp igjen etter 1945. Men det var først ved opprettelsen av Universitetet i Tromsø i 1972 at samisk ble et sentralt tema for høyere utdannelse.   Les mer … Buvvda jala Bådåddjo. Foto: Olve Utne Buvvda (bidumsámen) jala Bådåddjo (julevsámen), nuarrtasámen Budejju ja vuonagielan Bodø, lä stáđđa ja kommuvdna Sálton ja Nordlánda fylka fyllkaåjjvestáđđa. Lä 47 280 (1.1.2010) vieso Buvda kommuvnan. Stáđđa lij vuododum 1816, ja suv dullutj namma lij Hundholmen, jala ‘biednaga-sullutj’ bidumsámen.   Les mer …		Kategorier for Samisk historie og kultur Samisk historie og kultur Artikler på samisk Austsamisk historie og kultur Samiske aviser Samisk byggeskikk Forvaltningsområdet for samisk språk Förvaltningsområdet för samiska språket Samisk kunst og handverk Lappland Samisk litteratur Lulesamisk historie og kultur Samisk mat Samisk musikk Nordsamisk historie og kultur Pitesamisk historie og kultur Samisk politikk Pulker Rein og reindrift Samisk religion og livssyn Sametingsrepresentanter Samiske organisasjoner Siida Silvermuseet Samisk sjøbruk Sjøsamisk historie og kultur Skogssamisk historie og kultur Samiske språk Sørsamisk historie og kultur Umesamisk historie og kultur   Andre artikler 3. Almatjij dulutj viessoma birra Strömsunds kommun Tømmerkåte Lulesamar Sáme girjjebussa Lulesamisk Tømmervik (Hamarøy gnr. 251) Vasja vestre (Hamarøy gnr. 254) Drag (Hamarøy gnr. 260) Den Luthersk Læstadianske menighet Ole Enok Olssen Aslak Aslaksen Fossvoll (1900–1943) Várdobáiki samisk senter Annok Sarri Nordrå Pitesamisk Riebe Särrgajávvre Reindrift i Skottland Semska stasjon Thomas Renberg Fornorskingspolitikken Det samiske nasjonalteatret Beaivvas Alta-saken Grene Emilie Demant Hatt Samefolkets parti Bierna Bientie Elativ Erik Nilsson-Mankok Fatmomakke   Siste endringer for Samisk historie og kultur NEG S66A Maŋŋelsoađiviesut redigert av Siri Iversen 2023-09-01 14:06:04 Kirsten Svineng (1892—1980) redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:18:04 Eliel Lagercrantz redigert av Cnyborg 2023-08-29 11:13:32 Bájjdár redigert av Cnyborg 2023-08-23 06:57:02 Alta-saken redigert av Kallrustad 2023-08-21 08:00:48 Gårds- og slektshistorie for Tysfjord, bind 1 redigert av Kallrustad 2023-08-21 08:00:28 Gullgammen redigert av Kallrustad 2023-08-21 07:11:21 Thorkel Jonassen (1839-1921) redigert av Arnfinn Kjelland 2023-08-18 05:51:42 Gårds- og slektshistorie for Tysfjord, bind 2 redigert av Kallrustad 2023-08-11 10:58:12 Nordbukt (Hamarøy gnr. 252) redigert av Kallrustad 2023-08-11 06:41:46 Flere endringer ...