 Valøy Samvirkelag ca 1945. På trappa sitter Åge O. Valøen og John Bjørgen. Bildet utlånt av Forr HistorielagFoto: Ukjent. , var som en filial under Sunnan Samvirkelag, og ble etablert 5 mai 1933. Det ble mange harde tak og stor gjennomtrekk av personalet på Valøya, før man endelig satte strek nokså nøyaktig 14 år seinere, i mai 1947.Jernbanen var kommet seg forbi Valøy stasjon, som ble oppført i tida 1920-1923, etter tegninger av arkitekt Eivind Gleditsch, men den ble ikke tatt i bruk før i 1928 – året før Sunnan-Grong-banen var framme på Grong. Under anleggsperioden – fra 1919 og utover, ble kokkelagene på strekningen Sunnan stasjon til Valøy stasjon forsynt med dagligvarer fra Sunnan Samvirkelag. De innfødte ble derfor også godt kjent med det ideologiske grunnlaget og varespekteret til forbrukerkooperativene. Da stasjonen ble åpna i 1928 flyttet også poståpneriet, som var etablert på Valøy i 1922 inn i stasjonsbygningen. Les mer …
 Aleksander Holmstad - yngre utgave (født 30. september 1879 i Straumen i Fosnes, død 28. juni 1961 i Kvam i Nord-Trøndelag) var en gardbruker som i utgangspunktet var eslet til å bli en havets mann. Da han kom til innlandskommunen Stod i 1922, ble det likevel bruk for hans kunnskaper om sjølivet. Seinere ble han en av de gode pådrivere for å få forbrukerkooperasjonen opp å stå igjen blant sine nye sambygdinger i Kvam.Han gjorde innherredsbygg av seg i 1922. Etter dette var han bare korte turer på besøk hos familien i Straumen. Da tok han på seg mørkdressen sin og skipperlua, og tok bussen til Fosnes.
Aleksander kom til Stod hvor han fikk arbeid som skipper på D/S «Bonden», tilhørende Snaasen dampskibssamlag, og som gikk i fast rutetrafikk over Snåsavatnet fram til i 1926. Etter ei stund fant han fram til Berthe Vennes fra Veines på Kvamssida. De satte bo på et lite småbruk på Stod-sia.Butikken til M. O. Schjei brant ned i 1942. Han så ikke råd for å bygge opp igjen det som i sin tid hadde starta som bygdas første samvirkelag i 1877; Kvam Forbrugsforening. Da så freden kom, fikk Aleksander det for seg at det skulle bygges opp nytt forbrukersamvirke i bygda. Det klarte han; riktig nok ikke helt alene, men etter mange tunge tak, noe framgang og litt motgang, men i godt samvirke med andre sto Kvam Samvirkelag der; omtrent på samme plassen som M. O. Schjei sitt landhandleri hadde stått. Aleksander ga seg ikke med det; han ble også lagets første styreformann, en posisjon han hadde til i 1950 da Kalf Aune overtok stafettpinnen. Dette laget eksisterer fortsatt i 2013 – fra 2004 som en avdeling under Coop Steinkjer, det som i sin tid het Samvirkelaget Steinkjer. Bygdelaget aksjonerer for å bevare «Coop`en», som de ser som en viktig livsnerve i bygda. Mon ikke Aleksander ville ha vært en drivende kraft i et slikt arbeid? Les mer …
 Faksimile fra Aftenposten 10. mars 1972: Utsnitt fra nekrolog over Kaspar Flekstad. (født i Kvam i daværende Stod kommune - nå Steinkjer kommune - 27. mai 1888, død 6. mars 1972) var prest og lokalpolitiker. Han utdannet seg sent, grunnet sykdom, men endte som sogneprest i hjembygda der han også en periode var ordfører. Flekstad var sønn av Bernt Olaus Flekstad (1846-1924) og Olise, født Five (1857-90), og vokste opp på gården Guin i Stod, som hans far kjøpte i 1893. Moren døde tidlig. Flekstad giftet seg med Solveig Ufsby (1904-96) i 1928. Les mer …
 Eilert Andreas Five. Født 23. oktober 1839 på Five i Kvam i Stod. Bonde og lærer. Stiftet Stod Ungdomslag 1873. Formann i hesteforsikringsselskapet fra 1876 til 1879. Foto: Ukjent (Bildet er hentet fra Stod i fortid og nutid). Lømsen hestekasse ble stiftet 3. januar 1874 på Rygg i Kvam, som den gang var et sogn i Stod kommune i Nordre Trondheims amt. Foreningen gjenomlevde en serie med navneendringer grunnet flere hesteeiere fra andre sogns inntreden i foreningen på varierende tidspunkt. Det første navnet var Kvam sogns hesteforsikringsselskab.
Foreningens formål var å sikre hesteeiere av forskjellig stand og yrke mot skade på det som enten var en kapital i form av et produksjonsmiddel eller et produkt som i seg selv skulle generere kapital for hesteoppdrettere. Denne framstillinga går fra 1874 til 1965, og vi ser enorme svingninger i forsikrede objekt fra lavmålet i 1885 på 141 hester til året 1945 da foreningen omfattet hele 855 forsikrede hester. Les mer …
 Ingebrigt Haugum var formann i Stod, Egge og Kvam brannkasse fra 1892 til 1921 Foto: Ukjent har fått stiftelsesdatoen fastsatt til 17. februar 1846. På et møte på gården Følling ble lagets protokoll denne dagen undertegnet av herrene Hannestad, A. Finstad, Christopher Schei, Ole Sneve og Pedre Aasum. Det starta i det små – med om lag 260 interessenter etter åtte måneders drift i Stod, og aukte på etter hvert. I jubileumsåret 1946 oppgis medlemstallet til å være 1.005. I mellomtida var alle sognene som naturlig sognet til laget kommet til; Følling, For, Egge og til sist Kvam, så seint som i 1943. Av protokollen fra et møte holdt på gården Følling den 17. februar 1846 forstår man at brannkassen for sognene For, Følling og Egge må ha startet relativt lang tid i forveien. For allerede 30. desember 1844 hadde man vedtatt foreløpige vedtekter som var blitt konfirmert av statens myndigheter i møte 2. juli 1845. Sistnevnte instans hadde endret litt på vedtektenes paragrafer 19 og 21, men ble vel av de fremmøtte sett på som det de var; kosmetiske endringer. Les mer …
 Smør var et sikkert produkt. Også fra Binde meieri ble det eksportert betydelige mengder smør til England. Denne maskina er anslagsvis fra 1920-åra. Brynhild Løberg betjente maskina i mange år. ble etablert på Binde i Stod i 1888, men fikk mang en bratt kneik å gå før det endelig laga seg til for de 37 interessentene som først tegna seg – riktignok etter mange og sterke påvirkningsaksjoner fra dem som dro det hele i gang. Men da bøndene så at dette gikk rette vegen, strømmet de til. Prestefrua på For hadde fått det som hun ville. De mange gode menn i bygda sørget først for å få i gang smøreksport til England. I 1913 ble meieriet modernisert, og da gikk det slik at en del av det utrangerte utstyret havna i Hordaland! De to krigene i forrige århundre påvirket laget i negativ lei, men det var kan hende motgangen som til slutt berget laget. De måtte tenke nytt, og etter hvert som utviklingen gikk videre fikk stodbyggene hint om at det kan gå an å produsere fransk ost på Innherred. Da kom det enda flere leverandører med, og produksjonen føk i været. Denne utviklinga fortsatte – og akselererte etter at andre verdenskrig var over. 1.januar 1967 gikk Binde meieri opp i Steinkjer meieri, og leverte sin melk dit. Les mer … | 
