 Klassekampen, organ for Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund fra 1909. var sparbyggenes eget arbeiderungdomslag i tiden 1915– 1924. Vi ser laget gå tidvis i takt med og stundom på tvers av hva forbundets ledelse i Kristiania/Oslo hadde som uttalt politikk. Slik sett er det ikke så ulikt et hvilket som helst politisk ungdomslag i Norge. Likevel er det en distinkt skilnad, en differanse vi ikke særlig ofte støter på: Forholdet til Komintern; Den kommunistiske internasjonale. Dette skal vi la bli noe av essensen i denne historien, men først må vi få med oss noen grunnleggende omstendigheter. Vi skal gå fra Sparbu i det som i dag er en del av Steinkjer kommune, via Kristiania og Moskva, Henning, Verdal, Steinkjer, Trondheim og Halle i Tyskland. Les mer …
 Ivar Aavatsmark fotografert ca. 1935 Foto: Ukjent/Oslo Museum. Ivar Aavatsmark (født 11. desember 1864 i nåværende Høylandet kommune, død 1. juli 1947 i Oslo) var offiser og politiker (V), blant sitt partis fremste forsvarspolitikere omkring første verdenskrig, senere ble han forsvarsminister og kommandant i Trondheim og på Akershus festning.
Aavatsmark vokste opp på slektsgården Åvatsmark i dagens Høylandet kommune i Namdalen (da en del av Grong herred).
Han var elev ved borgerskolen i Namsos og katedralskolen i Trondheim før han avla examen artium som privatist i 1886. Han ble uteksaminert fra Krigsskolen i 1889 og fra Den militære høiskole i 1893. Les mer …
 Johan Brandtzæg Foto: Ukjent - 1920-åra (født 1. februar 1886 i Ogndal, død 13. desember 1934 i Steinkjer) var en jord- og steinarbeider som reiste rundt på anlegg i Nord-Trøndelag. Han ble drept i en arbeidsulykke under sprenging av steinblokker på Ølvisheim i det som den gang var Egge kommune. Vi har ikke oversikt over alle anlegg Brandtzæg var med på, men i 1910 ser vi av folketellingen i Klinga kommune at han bodde hos snekker Peder Hanslien på Bangsund. Da kan vi også se at han delte bekvemmeligheter med jordarbeider Konrad Ovesen, Steinkjer, og tømmermennene Asbjørn og John Brørs og Iver J. Grytten, som alle tre var fra Namdalseidet. For øvrig hadde ekteparet Magda og Peder Hanslien da ni barn i alderen 19 til tre år boende heime. Les mer …
 Samfunnshuset - Samfen - Huset - Huze på Steinkjer, slik det tok seg ut en sein novemberkveld i 2008 Foto: Bjarne J. Arnøy 13. november 2008 Samfunnshuset (Steinkjer) ble Norges første samfunnshus, og sto ferdig i 1952. Som Nord-Trøndelags største hus fikk bygget status, også utenfor byens grenser. Arkitekt var Sverre Olsen, Steinkjer.
Samfunnshuset i Steinkjer kom til å bli et folkets og kommunens hus. Det var en unik storstue Steinkjer fikk i 1952: Ikke bare landets første samfunnshus; men også nasjonens andre svømmehall utenfor Oslo. Dette prosjektet kom til å danne modell for etterkrigstidens samfunnshusbygging. Les mer …
 Foreningens hus slik den tok seg ut i Strandvegen i 1917 - etter at Steinkjer kommune gjorde det om til kommunehus. ble stiftet 14. juli 1879. Det var emissær Ole Kallem som da var på si første reise i ei lang rekke av turneer for avholdssaken på Innherred, der han fikk stifta og vedlikeholdt så mange foreninger. Vi har ingen oversikt over hvor lenge dette laget «overlevde». Denne foreløpige framstillinga går kun fram til 1917.
Det kan virke som at totalistenes første lag på Steinkjer var et familieforetak, i den forstand at de som møtte og tegnet seg på møtet der lærer Henning åpnet møtet og Ole Kallem holdt foredrag. I hvert fall når vi ser på den fortegnelsen som Aake O. Verdal har gitt av møtet. Foruten skomaker Wold, var disse blitt beveget til avholdsinnsats på Steinkjer i 1879: «arbeidsmann Ole Jensen og hustru, snekker O. A. Barstad og hustru og sønn Marius Barstad». Disse sju var det altså som under påsyn og vegledning av Ole Kallem stiftet «Stenkjær og omegns totalavholdsforening». Les mer …
Steinkjer kommune ligger i Trøndelag fylke. Navnet Steinkjer er en sammenkopling av ordene stein og kjer, der kjer er et stort kar fylt med stein, som var et fangstredskap for laks. Et godt eksempel finnes i Kjærrafossen i Numedalslågen der det også foregikk kjærrafiske. 'Kjer' (av norrønt 'kar'), kjerr, var et faststående fiskeredskap i elv, beregnet på fangst av laks og ørret. Redskapet ble bygd av grovt trevirke eller jernspiler og hadde oftest en ledegard av stein eller tømmer. Fisken ble ledet inn i den ruselignende fangstinnretningen gjennom en kjegleformet inngang (kalv) og ble stående innesperret i fangstrommet til den blir hentet opp med håv. Kjer var mest brukt på Vestlandet og i Trøndelag.
 Steinkjer bystyre 1905-1907. Byen ligger innerst i Beitstadfjorden, som er siste ledd av Trondheimsfjorden. Steinkjers «grunnvoll» ble den fine sanden som ble vasket ut av Steinkjermorenen. Byvåpenet, den blå sekstaggede stjerna, er symbolet på innfartsvegene til byen. Ferdselen fra bygdene, der bøndene søkte avsetning for varene sine, skapte Steinkjer. «Steenkiær» ble møteplass, og porten mot verden med utskipningshavn, markedsplass og etter hvert – en by.
Fra 1964 ble byen, som ble grunnlagt i 1857, en storkommune som omfattet de samme kommunene som i sin tid grunnla den. I 2020 ble også Verran innlemmet i Steinkjer kommune. Les mer …
| 
