Paul Sigurd Benum født 8. oktober 1873 på Benan nedre i det som da var Beitstad herred og som fra 1964 ble sammenslått med Kvam, Stod, Egge, Sparbu og Steinkjer til Steinkjer kommune. Død 2. desember 1964 i Verdal kommune. Da han ikke hadde odelsrett, måtte han ut i verden, og dro til Sparbu via Steinkjer, Oslo og Harran hvor han i flere år arbeidet ved jernbanen. Men jordveien dro ham flere år seinere til Verdal hvor han bygget seg gard på Minsås.
20 år gammel startet han på underoffiserskolen i Trondheim, som varte til 1895, og i 1902 tok han telegrafistutdannelse i Oslo. Mens han gikk underoffisersskolen tok han også del i redningsarbeidet etter Verdalsraset i 1893.
Fra 1899 hadde Paul ulike stillinger ved jernbaneanleggene, på og langs Hell-Sunnanbanen og enda seinere fra Sunnan stasjon langs Nordlandsbanen. Det var under anleggsarbeid i Skogn at han kom til å bo sammen med Kristoffer Oppdahl. I 1904 finner vi ham som førstebetjent på Verdal stasjon, og omkring unionsoppløsninga i 1905 var han grensevakt i Verdal. Fra Verdal førte jernbanekarrièren ham til Steinkjer stasjon der han starta som telegrafist og seinere ble kontorist. Dette var i jernbanens «svennstid», og da Nordlandsbanen ble videreført fra Sunnan i 1926 ble han avdelingsingeniør Bachs assistent med bosted Harran i Grong kommune. I 1927 kom familien til Sparbu der stasjonsmesterstillingen var blitt ledig. Her fikk han en slags start på sin store yrkesdrøm, som var å bli bonde: Ei ombygd jernbanevogn tjente da som fjøs ikke langt unna Sparbu stasjon. Les mer …
 Westerhus Landhandel ble en del av forbrukerkooperasjonen i Stod i 1929, året etter at Johannes Westerhus døde. på Binde i Stod, i nåværende Steinkjer kommune kan, etter de opptegnelser som Ole Nordgaard har gjort, ha blitt etablert i 1907. Johannes Westerhus (1871-1928), som da kom fra Mære landbruksskole, overtok bestyrerstillingen ved Binde meieri i 1890. i 1900 kjøpte han en part av nordre Binde, dyrket opp jorda og bygde hus på gården han navnga Vesterhus, etter sin fedreheim på Ytterøy. Sunnan Samvirkelag overtok driften i 1929 ved at de tegnet et antall aksjer og betinget leveransen av varer til butikken. Da Stod Samvirkelag ble utskilt fra Sunnan-laget og ble eget selvstendig lag i 1946, fulgte Westerhus Landhandel med «på handelen», og opphørte ved sanering en gang ut på 1950-tallet.På styremøte i Sunnan Samvirkelag den 7. januar 1929 lå det en henvendelse fra Johan Mikalsen Wollan m/flere med krav om opprettelse av filial på Binde i Johannes Andreassen Westerhus` tidligere lokaler. Styret vedtok å forsøke å få startet et utsalg under navnet «Sunnan Samvirkelags Filial». Det måtte løses handelsbrev på navn, for å unngå problemer for forretningens drift. Styret satte som betingelse at minst 30 andeler på tilsammen minimum 300 kroner ble tegnet før forretningen kom i gang.
Allerede 1. mars forelå tegningslista med beløp etter de betingelser styret hadde satt. Det ble foreslått at filialen skulle settes i drift så snart det formelle var ordnet. På årsmøtet, 1. mars 1929, med 20 medlemmer til stede, og der NKL var representert med Randolf Arnesen, ble det vedtatt å åpne filialen i samsvar med styrets innstilling.
Etter årsmøtet vedtok man å tegne åtte aksjer i Westerhus Landhandel A/S på Binde, Aksjene sto på Alf Rønning som da var bestyrer av Sunnan Samvirkelag. Betingelsen styret satte var at Sunnan Samvirkelag fikk all leveranse av varer. Driften av denne avdelingen gikk lenge greit, men i mai 1937 måtte aksjekapitalen utvides med 2.000 kroner, som i sin helhet ble tilført av samvirkelaget. Les mer …
 Eilert Andreas Five. Født 23. oktober 1839 på Five i Kvam i Stod. Bonde og lærer. Stiftet Stod Ungdomslag 1873. Formann i hesteforsikringsselskapet fra 1876 til 1879. Foto: Ukjent (Bildet er hentet fra Stod i fortid og nutid). Lømsen hestekasse ble stiftet 3. januar 1874 på Rygg i Kvam, som den gang var et sogn i Stod kommune i Nordre Trondheims amt. Foreningen gjenomlevde en serie med navneendringer grunnet flere hesteeiere fra andre sogns inntreden i foreningen på varierende tidspunkt. Det første navnet var Kvam sogns hesteforsikringsselskab.
Foreningens formål var å sikre hesteeiere av forskjellig stand og yrke mot skade på det som enten var en kapital i form av et produksjonsmiddel eller et produkt som i seg selv skulle generere kapital for hesteoppdrettere. Denne framstillinga går fra 1874 til 1965, og vi ser enorme svingninger i forsikrede objekt fra lavmålet i 1885 på 141 hester til året 1945 da foreningen omfattet hele 855 forsikrede hester. Les mer …
 Alf Gangstad bestyrte Stod Samvirkelag fra 1964 til 1984, og fra 2003 til fusjonen med Coop Steinkjer var i havn 1. januar 2006. Han har og vært disponent for Samvirkelaget Vestfold og Samvirkelaget Namsos Foto: Fotosupport, Steinkjer Alf Gangstad (født 2. november 1936 i Beitstad, død 8. desember 2011) var en samvirkelagsbestyrer som starta sin karriere i kooperasjonen som betjent i Stod Samvirkelag i 1960. Han ble gift med Greta f. Hatling høsten 1959, noe som i sin tur har resultert i Tor Morten, Inger Lise, Hilde og Tone.
Gangstad hadde over 45 år i kooperasjonens tjeneste både i Vestfold og Nord-Trøndelag, og er blitt behørig hyllet for dette. Også store deler av fritiden er blitt viet samvirkebevegelsen, som ble som en livsstil for mannen som også har bidratt med flere skriftlige beretninger fra egne og andres opplevelser av hva NKL har vært og hva det kan bli. Les mer …
 Hans Braset fikk forbrukslaget på Sparbu i gang og stilte hovedlåna si til disposisjon som første utsalg. Han satt i styret i 16 år, hvorav 12 som formann ble stiftet 1. november 1903. Den som skal ha æra av å ha dratt det hele i gang var den uoppslitelige gårdbruker og kooperatør Hans Braset. Handelen starta ved kjøkkenbenken i den store raude låna på Braset. Tre år seinere var det to representanter fra Nordre Trondhjems amt som møtte som utsendinger til stiftelsesmøtet i NKL; Hans Braset fra Sparbu og Johs. Minsaas fra Verdal. Første skikkelige butikk fikk ikke forbrukslaget før i 1908, og fire år seinere fikk de kjøpt eget hus. Arbeiderklassen måtte trå til for å berge laget i kriseåra 1910-1912, men bestyrerens underslag var det lite å gjøre med. Da bakeriet kom i 1916 førte det til at bakar Hansen også kom til Leira. I 1920 gjorde laget en del overmodige investeringer som ledet til svære vansker fra 1923 og utover. I februar 1927 måtte styret gå den vanskelige veg og inngi boet til konkursbehandling. I sin tur ledet dette til stiftelsen av Sparbu Handelslag. Les mer … | 
