 Johan Brandtzæg Foto: Ukjent - 1920-åra (født 1. februar 1886 i Ogndal, død 13. desember 1934 i Steinkjer) var en jord- og steinarbeider som reiste rundt på anlegg i Nord-Trøndelag. Han ble drept i en arbeidsulykke under sprenging av steinblokker på Ølvisheim i det som den gang var Egge kommune. Vi har ikke oversikt over alle anlegg Brandtzæg var med på, men i 1910 ser vi av folketellingen i Klinga kommune at han bodde hos snekker Peder Hanslien på Bangsund. Da kan vi også se at han delte bekvemmeligheter med jordarbeider Konrad Ovesen, Steinkjer, og tømmermennene Asbjørn og John Brørs og Iver J. Grytten, som alle tre var fra Namdalseidet. For øvrig hadde ekteparet Magda og Peder Hanslien da ni barn i alderen 19 til tre år boende heime. Les mer …
 Westerhus Landhandel ble en del av forbrukerkooperasjonen i Stod i 1929, året etter at Johannes Westerhus døde. på Binde i Stod, i nåværende Steinkjer kommune kan, etter de opptegnelser som Ole Nordgaard har gjort, ha blitt etablert i 1907. Johannes Westerhus (1871-1928), som da kom fra Mære landbruksskole, overtok bestyrerstillingen ved Binde meieri i 1890. i 1900 kjøpte han en part av nordre Binde, dyrket opp jorda og bygde hus på gården han navnga Vesterhus, etter sin fedreheim på Ytterøy. Sunnan Samvirkelag overtok driften i 1929 ved at de tegnet et antall aksjer og betinget leveransen av varer til butikken. Da Stod Samvirkelag ble utskilt fra Sunnan-laget og ble eget selvstendig lag i 1946, fulgte Westerhus Landhandel med «på handelen», og opphørte ved sanering en gang ut på 1950-tallet.På styremøte i Sunnan Samvirkelag den 7. januar 1929 lå det en henvendelse fra Johan Mikalsen Wollan m/flere med krav om opprettelse av filial på Binde i Johannes Andreassen Westerhus` tidligere lokaler. Styret vedtok å forsøke å få startet et utsalg under navnet «Sunnan Samvirkelags Filial». Det måtte løses handelsbrev på navn, for å unngå problemer for forretningens drift. Styret satte som betingelse at minst 30 andeler på tilsammen minimum 300 kroner ble tegnet før forretningen kom i gang.
Allerede 1. mars forelå tegningslista med beløp etter de betingelser styret hadde satt. Det ble foreslått at filialen skulle settes i drift så snart det formelle var ordnet. På årsmøtet, 1. mars 1929, med 20 medlemmer til stede, og der NKL var representert med Randolf Arnesen, ble det vedtatt å åpne filialen i samsvar med styrets innstilling.
Etter årsmøtet vedtok man å tegne åtte aksjer i Westerhus Landhandel A/S på Binde, Aksjene sto på Alf Rønning som da var bestyrer av Sunnan Samvirkelag. Betingelsen styret satte var at Sunnan Samvirkelag fikk all leveranse av varer. Driften av denne avdelingen gikk lenge greit, men i mai 1937 måtte aksjekapitalen utvides med 2.000 kroner, som i sin helhet ble tilført av samvirkelaget. Les mer …
 Det nye støyperiet ble tatt i bruk i 1918. (1955) var et jernstøperi i tilknytning til tresliperiet som Helge-Rein-By Brug A/S fikk i drift på Byafossen i daværende Egge kommune (i nåværende Steinkjer kommune) året etter at selskapet var etablert i 1896. Det finnes ingen kjente opptegnelser om når jernstøperiet kom i drift, men man forstår umiddelbart at tresliperiet med sine veldige maskiner og utstyr ikke bare hadde behov for vedlikehold og reparasjoner, men også en viss produksjon av deler, som for eksempel reimskiver og tannhjul i støpegods. Even Grindberg antar med stor grad av sikker sannsynlighet at støyperiet kan ha blitt etablert i tilknytning til verkstedet nokså tidlig etter århundreskiftet. Les mer …
 Laksefisker Ole Kristiansen (f. 1854) ved Byaelva, hvor han var roer i 45 somre. Byaelva er ei elv i nåværende Steinkjer kommune (tidligere Stod kommune og seinere Egge kommune) i Nord-Trøndelag fylke. Byaelva danner et tre kilometer langt avløp fra Snåsavatnet som er fylkets største og landets 6. største innsjø. Snåsavassdraget omfatter 1540 kvadratkilometer.
Fra Snåsavatnet er det et stryk med 1 meter fall ved Sunnan. Det er Sundfossen som renner ut i Fossemvatnet. På Fossem dannes ei lita elv som renner ut i Reinsvatnet, som i andre enden danner Byafossen, som har et fall på 12,5 meter. Byalva er utbygd med to mindre kraftverk; Sundfossen og Byafossen.
Byaelva løper sammen med elva Ogna nordøst for bykjernen og renner som Steinkjerelva ut i Beitstadfjorden.
Elva er kjent som ei god lakseelv, noe de tilreisende engelske adelsmenn og offiserer før og etter 1. verdenskrig visste å sette stor pris på. Fiskerne var da gjerne innkvartert enten på By gård eller Hegge gård. De gode fiskehølene i elva fikk selvsagt egennavn. Byaelva kan skilte med fiskeplasser som Jubilee, Fruens plass, The Swirls, Riiskastet, Oberstplass, Øvre Helge, Møllenhull, Ratvålstokka og Bommen. Les mer …
 Steinkjerleksikonet - kjent over hele verden Foto: Morten Stene Steinkjerleksikonet ble lansert (etablert) 8. november 2006. Da hadde gründer og redaktør Morten Stene gått svanger med et formidlings- og arkivbehov over lang tid. Oppslagsordene i det nettbaserte oppslagsverket omfatter begivenheter, steder, hendelser, institusjoner, personer og begreper med tilknytning til Steinkjer – og leksikonet vokser. Folk bosatt verden over gjør bruk av leksikonet som har total Steinkjer-fokus – på byen og kommunen. Medarbeiderstaben måtte økes.
De mange artikler og annet materiale som gründeren hadde skrevet hadde behov av et godt arkivsystem. Datoer og detaljer i materialer har en egen evne til å fordufte. Man trenger et luft og vanntett system om man skal lykkes. Når så formidlingspotensialet også lot seg kombinere med arkiv var svangerskapet nesten fullbyrdet. Den lokale Web-utvikleren Frode Sørhaug se [1] ble forløseren – og voila! – Steinkjerleksikonet var født.
Prosjektet lot seg ikke finansiere via egne lønnskonti, noen kommunale kroner kom og gjorde forløsningen litt enklere. Den kreative Web-utvikler ble snart hektet på systemet som gründeren presenterte, og sammen utvikler de stadig nettstedet, spesielt på områdene systemutvikling og innholdsproduksjon.
Les mer …
 Ivar Mediås, lærer, politiker, redaktør og dedikert avholdsmann, samlet også inn store mengder gammelt Snåsamål Foto: Martin Knoph (født 18. august 1901 i Snåsa, død 11. juli 1971 i Steinkjer) var lærer i Snåsa. I 1968, som pensjonist, flyttet han til Steinkjer. Mediås var sønn av smed Ole I. Mediaas og Jensine. Ivar Mediås representerte Venstre i kommunestyret i Snåsa kommune fra midt i 1930-åra og i flere år etter 2. verdenskrig. Han satt også i skolestyret der han også var formann gjennom flere perioder. Det var også han som gjennom mange år redigerte spalten «Ungskogen» i menighetsbladet Sol-Sang. I tillegg var han speiderleder for Snåsa 2, medlem og leder for det frilynte ungdomslaget Vårvon, formann i styret for Vårvon si folkeboksamling, formann i kommunens turistforening, mangeårig leder i styret for Breide Samvirkelag og Breide samfunnshus. Han var sterkt engasjert i avholdssaken, og hadde flere verv i Inntrøndelag krets av D.N.T. Les mer … | 
