Forside:Steinkjer kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Møre og Romsdal • Trøndelag TIDLIGERE FYLKE: Nord-Trøndelag • Sør-Trøndelag DISTRIKT: Stjørdalen • Innherred • Namdalen KOMMUNE: Steinkjer • Frosta • Leksvik • Levanger • Verdal • Inderøy • Namdalseid • Lierne • Snåsa TIDLIGERE KOMMUNE: Beitstad • Egge • Kvam • Ogndal • Sparbu • Stod • Verran Om Steinkjer kommune Steinkjer kommune ligger i Trøndelag fylke. Navnet Steinkjer er en sammenkopling av ordene stein og kjer, der kjer er et stort kar fylt med stein, som var et fangstredskap for laks. Et godt eksempel finnes i Kjærrafossen i Numedalslågen der det også foregikk kjærrafiske. 'Kjer' (av norrønt 'kar'), kjerr, var et faststående fiskeredskap i elv, beregnet på fangst av laks og ørret. Redskapet ble bygd av grovt trevirke eller jernspiler og hadde oftest en ledegard av stein eller tømmer. Fisken ble ledet inn i den ruselignende fangstinnretningen gjennom en kjegleformet inngang (kalv) og ble stående innesperret i fangstrommet til den blir hentet opp med håv. Kjer var mest brukt på Vestlandet og i Trøndelag. Steinkjer bystyre 1905-1907. Byen ligger innerst i Beitstadfjorden, som er siste ledd av Trondheimsfjorden. Steinkjers «grunnvoll» ble den fine sanden som ble vasket ut av Steinkjermorenen. Byvåpenet, den blå sekstaggede stjerna, er symbolet på innfartsvegene til byen. Ferdselen fra bygdene, der bøndene søkte avsetning for varene sine, skapte Steinkjer. «Steenkiær» ble møteplass, og porten mot verden med utskipningshavn, markedsplass og etter hvert – en by. Fra 1964 ble byen, som ble grunnlagt i 1857, en storkommune som omfattet de samme kommunene som i sin tid grunnla den. I 2020 ble også Verran innlemmet i Steinkjer kommune.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Stenkjærsandene, som ble til Steinkjersannan med Infanteriets øvingsavdeling nr. III Foto: Foreningen Gamle Steinkjer Det ble opprør på Steinkjersannan i 1911. Soldatene var misfornøyde - og de solidariserte seg med namdalingen som ble satt i vaktarrest for den bagatell å ha tatt med «pensko» på «utmars» Det er fortsatt mange som erindrer og er i stand til å avsynge strofer av den kjente «kantate» om frelsessoldaten som forgikk seg i Furuskogen på Steinkjer, der han tok hennes ja-ord med «haijnn å moijnn»! Vi kjenner også resultatet av forgåelsen, i det hun i siste strofe beklager «Å haijnn som hadde så brei ei raijnn – mått byjnn på neant-te som meni`-maijnn». Det vår historie handler om er imidlertid både i tid og ånd, noe helt annet. Vi skriver august i året 1911. Det var «regimentsamling» på Stenkjærsandene. Soldater fra Innherred, Namdalen og Ut-Trøndelag var samlet for «å øve edel krigsdåd». I løpet av juni/juli hadde kavaleriet avholdt sin eksersis. I følge lokalavisene fra den tid gikk dette meget pent for seg: «Dragonerne reiste imorges fra Fosnes i Beitstaden og skal over Sunnan, Bruheim, Leksdalen, og Stiklestad marsjere tilbake til Rindleret. Der telefoneres til os fra Følling i ½ 10 tiden, at avdelingen netop passerer. Mange flag er heist i bygden og man kunde høre paa de livlige hurrarop, at gutterne var i humør og bedste velgaaende.»   Les mer … Sverdet fra Grøva (avbildet) skal være det samme som Nils Person i 1544 gav i betaling for Grøva. Nils Person (født før 1525, død 1567-1598) var jordeier i Vefsn fjerding, Helgelands len. Han var eier og bruker av Grøva, og kan i tillegg ha besittet annen jord i Vefsn. Gjennom sin kone fra Trøndelag var han også medeier av Auster-Grøtan i Stod, Trondheims len. En sønn av Nils tok senere over Grøva, mens en datter giftet seg med Hans Kruse på Sandnes i Alstahaug. Nils var for øvrig eier av sverdet fra Grøva. Dette var av samme slag som datidens soldater benyttet, og åpner for at Nils kan ha vært landsknekt for erkebiskop Olav Engelbrektson under ufredsårene før reformasjonen.   Les mer … Nasjonsbyggeren, skyttergeneralen, læreren og lokalhistorikeren Ola Five Ola Five (1846 - 1930) også kjent som Ole Five, var lærer og ble født 21. mai 1846 i Kvam kommune iNordre Trondhjems amt Død 28. april 1930. (Kvam ble innlemmet i storkommunen Steinkjer i 1964). Five utdannet seg til lærer ved Klæbu seminar 1863-1865 og cand. real. ved Universitetet i Oslo 1870-1876. I Steinkjer har en veg i bydelen Tranabakken blitt gitt navnet Ola Fives veg.   Les mer … Det nye støyperiet ble tatt i bruk i 1918. Foto: Martin Knoph/Egge historielag (1955) Helge-Rein-By Brug Jernstøberi var et jernstøperi i tilknytning til tresliperiet som Helge-Rein-By Brug A/S fikk i drift på Byafossen i daværende Egge kommune (i nåværende Steinkjer kommune) året etter at selskapet var etablert i 1896. Det finnes ingen kjente opptegnelser om når jernstøperiet kom i drift, men man forstår umiddelbart at tresliperiet med sine veldige maskiner og utstyr ikke bare hadde behov for vedlikehold og reparasjoner, men også en viss produksjon av deler, som for eksempel reimskiver og tannhjul i støpegods. Even Grindberg antar med stor grad av sikker sannsynlighet at støyperiet kan ha blitt etablert i tilknytning til verkstedet nokså tidlig etter århundreskiftet.   Les mer … Helga Kristiansen. Foto: Bjarne Wiseth Helga Kristiansen (født Aavik den 28. januar 1913 i Støren kommune, død 30. oktober 1990 i Steinkjer) var en sydame med interesse for politikk og korsang. Hun utviklet en rettferdssans der kjernen ble arbeiderklassens frigjøring. Hun ble leder i det lokale arbeiderungdomslaget, og innvalgt i herredsstyret som landets yngste kvinnelige representant, og hun gjorde mer enn sin plikt også da det gjaldt som mest. Hun ble mor til tre og sydde heime for naboer og kjente til hun fikk fast ansettelse som sydame ved Samvirkelaget Steinkjer. Hun stod last og brast med arbeidersangen gjennom hele sitt voksne liv, og var formann i Steinkjer Damekor i åtte av de 20 årene hun satt i styret. Hun mottok flere utmerkelser fra Norsk Sangerforbund. Helga var yngste barn i en søskenflokk på seks med 14 år mellom eldste og yngste. Far Erik (1873-1965) var født på en husmannsplass under Aavik i Åsen, og mor Helene (1875-1941) kom fra samme kår i Sør-Trøndelag. Han tok seg tidlig arbeid utafor heimen og ble ansatt i jernbanen (NSB), hvor han først tjenestegjorde som banevokter med base på Støren stasjon og seinere ble han banevokter på Hell-Sunnan-banen langs strekningen Byafossen– Sunnan. Familien bosatte seg da på Steinkjerbakken og seinere i Gammelvegen på Byafossen, som lenge etterpå ble til Reinsvegen i det som den gang var Egge kommune.   Les mer … Roger Lyngstad. Født og oppvokst i tidligere Kvam kommune i Steinkjer kommune, der han er bygdas primus motor i historielaget Foto: Privat Roger Lyngstad født 24. august 1963 i Kvam som sønn av Borghild født Grøtan og Erik Lyngstad. Han er gift med Lise Lindmo, og de har barna Petter født 1989, Ragnhild født 1991 og Sivert født 1996 sammen. Lyngstad er teknikeren som konverterte til pedagogikken og som ble lokalhistoriker på sin hals. Blant sine største bedrifter regner han kulturminneryddingen i 2009, mens andre kanskje vil peke på bind IVa av Stod, Kvam og Egges bygdebokverk.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Steinkjer kommune Bibliografi: Steinkjer kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Steinkjer kommune Steinkjer kommune Avisklipp fra Lokalavisa Verran og Namdalseid ingen underkategorier Bartnes ingen underkategorier Beitstad Beitstad Samvirkelag Sprova Beitstad Samvirkelag ingen underkategorier Bilder fra Foreningen Gamle Steinkjer ingen underkategorier Bilder fra P.H. Bjerings eftf. ingen underkategorier Bilder fra Steinkjer Kunnskapsportal ingen underkategorier Binde Stod Samvirkelag Sunnan Samvirkelag Byafossen ingen underkategorier Egge Byafossen Egge (tidligere kommune) Egge kirke Egge (tidligere kommune) ingen underkategorier Egge kirke ingen underkategorier Finnmarka (Steinkjer) ingen underkategorier Follafoss ingen underkategorier For (Steinkjer) ingen underkategorier Foreningen Gamle Steinkjer ingen underkategorier Følling ingen underkategorier Havnegata (Steinkjer) ingen underkategorier Henning ingen underkategorier Hjellneset (Steinkjer) ingen underkategorier Jådåren ingen underkategorier Kne ingen underkategorier Kongens gate (Steinkjer) ingen underkategorier Kvam (Nord-Trøndelag) Kne Malm (Verran) ingen underkategorier Mære Mære samvirkelag Mære samvirkelag ingen underkategorier Nordsia (Steinkjer) ingen underkategorier Nordsileira (Steinkjer) ingen underkategorier Ogndal Ungdomslaget Ogna Orkesterforeningen i Steinkjer ingen underkategorier Sannan ingen underkategorier Solberg (Beitstad) ingen underkategorier Sparbu Mære Mære samvirkelag Sparbu (tidligere kommune) ingen underkategorier Sprova ingen underkategorier Steinkjer Arbeiderkor ingen underkategorier Steinkjer Arbeidersamfund ingen underkategorier Steinkjer Damekor ingen underkategorier Steinkjer kirke (1902) ingen underkategorier Steinkjer Mannssangforening ingen underkategorier Steinkjer Ungdomskorps ingen underkategorier Steinkjersannan ingen underkategorier Avisklipp fra Stenkjær Avis ingen underkategorier Stod Binde Stod Samvirkelag Sunnan Samvirkelag Stod (tidligere kommune) ingen underkategorier Stod Samvirkelag ingen underkategorier Sunnan Stod Samvirkelag Sunnan Samvirkelag Sunnan Samvirkelag ingen underkategorier Sørsia (Steinkjer) ingen underkategorier Torvet (Steinkjer) ingen underkategorier Trana ingen underkategorier Ungdomslaget Ogna U.L. Ogna: Ognaminne (1909) Valøy Sunnan Samvirkelag Verran Avisklipp fra Lokalavisa Verran og Namdalseid Follafoss Malm (Verran)   Andre artikler Aleksander Leopold Olsen Welde Beitstad kommune John Hustad Paul Sigurd Benum Beitstad Avholdslag Edvard Pedersen Kaldal Stod Samvirkelag Byaelva Egge historielag For kirke Kvam (Nord-Trøndelag) Ole Martin Eid Olaf Berg Ungdomslaget Ogna Sparbu Socialdemokratiske Ungdomslag Steinkjerelva Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag Ola Fives veg Alf Bardal Steinkjersannan (vise) Sverre Bjerkan Ludvig Moe Weigner Snåsavatnet Olav L'Orange Hotell Bondeheimen (Steinkjer) Steinkjersannan Jan Inge Hovig Malm kommune Karl Pharo Mæresmyra