 Klassekampen, organ for Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund fra 1909. var sparbyggenes eget arbeiderungdomslag i tiden 1915– 1924. Vi ser laget gå tidvis i takt med og stundom på tvers av hva forbundets ledelse i Kristiania/Oslo hadde som uttalt politikk. Slik sett er det ikke så ulikt et hvilket som helst politisk ungdomslag i Norge. Likevel er det en distinkt skilnad, en differanse vi ikke særlig ofte støter på: Forholdet til Komintern; Den kommunistiske internasjonale. Dette skal vi la bli noe av essensen i denne historien, men først må vi få med oss noen grunnleggende omstendigheter. Vi skal gå fra Sparbu i det som i dag er en del av Steinkjer kommune, via Kristiania og Moskva, Henning, Verdal, Steinkjer, Trondheim og Halle i Tyskland. Les mer …
 Aleksander Holmstad - yngre utgave (født 30. september 1879 i Straumen i Fosnes, død 28. juni 1961 i Kvam i Nord-Trøndelag) var en gardbruker som i utgangspunktet var eslet til å bli en havets mann. Da han kom til innlandskommunen Stod i 1922, ble det likevel bruk for hans kunnskaper om sjølivet. Seinere ble han en av de gode pådrivere for å få forbrukerkooperasjonen opp å stå igjen blant sine nye sambygdinger i Kvam.Han gjorde innherredsbygg av seg i 1922. Etter dette var han bare korte turer på besøk hos familien i Straumen. Da tok han på seg mørkdressen sin og skipperlua, og tok bussen til Fosnes.
Aleksander kom til Stod hvor han fikk arbeid som skipper på D/S «Bonden», tilhørende Snaasen dampskibssamlag, og som gikk i fast rutetrafikk over Snåsavatnet fram til i 1926. Etter ei stund fant han fram til Berthe Vennes fra Veines på Kvamssida. De satte bo på et lite småbruk på Stod-sia.Butikken til M. O. Schjei brant ned i 1942. Han så ikke råd for å bygge opp igjen det som i sin tid hadde starta som bygdas første samvirkelag i 1877; Kvam Forbrugsforening. Da så freden kom, fikk Aleksander det for seg at det skulle bygges opp nytt forbrukersamvirke i bygda. Det klarte han; riktig nok ikke helt alene, men etter mange tunge tak, noe framgang og litt motgang, men i godt samvirke med andre sto Kvam Samvirkelag der; omtrent på samme plassen som M. O. Schjei sitt landhandleri hadde stått. Aleksander ga seg ikke med det; han ble også lagets første styreformann, en posisjon han hadde til i 1950 da Kalf Aune overtok stafettpinnen. Dette laget eksisterer fortsatt i 2013 – fra 2004 som en avdeling under Coop Steinkjer, det som i sin tid het Samvirkelaget Steinkjer. Bygdelaget aksjonerer for å bevare «Coop`en», som de ser som en viktig livsnerve i bygda. Mon ikke Aleksander ville ha vært en drivende kraft i et slikt arbeid? Les mer …
 Diplom for 1. plass i ryggsvømming i Svømmehallen på Samfunnshuset i Steinkjer 1959 Svømmehallen i Samfunnshuset Steinkjer ble offisielt åpna 24. november 1952. For å svømme 50-meteren måtte man svømme det 16,67 meter lange svømmebassenget i tre tørninger. Og det var akkurat den lengden det oftest ble konkurrerte i til ut på 1960-tallet. Han Dala sto ofte i billettluka. SI&FKs svømmeklubb begynte svømmetrening, og da var det som regel Edgar Stakseth som leverte ut nøkkel på svart strikk, slik at man kunne ha med seg garderobenøkkelen rundt ankelen ut i bassenget.
Svømmehallen kom egentlig som en konsekvens av landskapet som Samfunnshuset var bygget rundt. Høydeforskjellen på 6-7 meter mellom Torget og vannnivået i Steinkjerelva ble slik utnyttet til det gode formål. Sånn sett kan de mange som har lært seg å svømme i Samfunnshuset, også takke Steinkjerelva for det.Bassenget hjalp veldig på svømmeferdighetene, og Steinkjers sosialdemokratiske elite var kry; de hadde etter sigende bygd landets andre innendørs svømmebasseng - etter Oslo. Men nå - i ettertid kan det synes som at «bassenget» i Steinkjer Samfunnshus«Samfen» slett ikke var nr 2. Jamfør artikkelen om Halden Bad, som vi ser var bygd allerede i 1932. Les mer …
 Bauta over Otto Sverdrup i "Gammelheimsparken" Steinkjer, utført av Carl Edvard Paulsen, avdukes av Kronprins Olav 21. juli 1957 i forbindelse med Steinkjers 100-årsjubileum. , Otto Neumann Knoph Sverdrup (født 31. oktober 1854 i Bindal i Nordland, død 26. november 1930 i Bærum) var skipsfører og polarutforsker. Han var blant annet kaptein på Fram under den første «Fram»-ekspedisjonen 1893–1896. Les mer …
 Hans Braset fikk forbrukslaget på Sparbu i gang og stilte hovedlåna si til disposisjon som første utsalg. Han satt i styret i 16 år, hvorav 12 som formann ble stiftet 1. november 1903. Den som skal ha æra av å ha dratt det hele i gang var den uoppslitelige gårdbruker og kooperatør Hans Braset. Handelen starta ved kjøkkenbenken i den store raude låna på Braset. Tre år seinere var det to representanter fra Nordre Trondhjems amt som møtte som utsendinger til stiftelsesmøtet i NKL; Hans Braset fra Sparbu og Johs. Minsaas fra Verdal. Første skikkelige butikk fikk ikke forbrukslaget før i 1908, og fire år seinere fikk de kjøpt eget hus. Arbeiderklassen måtte trå til for å berge laget i kriseåra 1910-1912, men bestyrerens underslag var det lite å gjøre med. Da bakeriet kom i 1916 førte det til at bakar Hansen også kom til Leira. I 1920 gjorde laget en del overmodige investeringer som ledet til svære vansker fra 1923 og utover. I februar 1927 måtte styret gå den vanskelige veg og inngi boet til konkursbehandling. I sin tur ledet dette til stiftelsen av Sparbu Handelslag. Les mer … | 
