Forside:Steinkjer kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Møre og Romsdal • Trøndelag TIDLIGERE FYLKE: Nord-Trøndelag • Sør-Trøndelag DISTRIKT: Stjørdalen • Innherred • Namdalen KOMMUNE: Steinkjer • Frosta • Leksvik • Levanger • Verdal • Inderøy • Namdalseid • Lierne • Snåsa TIDLIGERE KOMMUNE: Beitstad • Egge • Kvam • Ogndal • Sparbu • Stod • Verran Om Steinkjer kommune Steinkjer kommune ligger i Trøndelag fylke. Navnet Steinkjer er en sammenkopling av ordene stein og kjer, der kjer er et stort kar fylt med stein, som var et fangstredskap for laks. Et godt eksempel finnes i Kjærrafossen i Numedalslågen der det også foregikk kjærrafiske. 'Kjer' (av norrønt 'kar'), kjerr, var et faststående fiskeredskap i elv, beregnet på fangst av laks og ørret. Redskapet ble bygd av grovt trevirke eller jernspiler og hadde oftest en ledegard av stein eller tømmer. Fisken ble ledet inn i den ruselignende fangstinnretningen gjennom en kjegleformet inngang (kalv) og ble stående innesperret i fangstrommet til den blir hentet opp med håv. Kjer var mest brukt på Vestlandet og i Trøndelag. Steinkjer bystyre 1905-1907. Byen ligger innerst i Beitstadfjorden, som er siste ledd av Trondheimsfjorden. Steinkjers «grunnvoll» ble den fine sanden som ble vasket ut av Steinkjermorenen. Byvåpenet, den blå sekstaggede stjerna, er symbolet på innfartsvegene til byen. Ferdselen fra bygdene, der bøndene søkte avsetning for varene sine, skapte Steinkjer. «Steenkiær» ble møteplass, og porten mot verden med utskipningshavn, markedsplass og etter hvert – en by. Fra 1964 ble byen, som ble grunnlagt i 1857, en storkommune som omfattet de samme kommunene som i sin tid grunnla den. I 2020 ble også Verran innlemmet i Steinkjer kommune.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Sverre Støstad. Foto: Utlånt fra familien. Sverre Kornelius Eilertsen Støstad ble født 13. mai 1887 på husmannsplassen Auntrøa under gården Støstad i tidligere Kvam kommune (Nord-Trøndelag), som fra 1964 er en del av Steinkjer. Han var en politiker med solid forankring på venstresida. Støstad døde 7. desember 1959. Sverre Støstad vokste opp på husmannsplassen Auntrøa under gården Støstad. Da hadde faren som opprinnelig var gardmannsønn antatt plassen under Støstad, en eldre bror fikk odel. Sverre treffer vi igjen i Moskva høsten 1921 - som delegat fra Det norske arbeiderparti på Den Kommunistiske Internasjonales 3. verdenskongress. Arbeiderpartiet, som ble sterkt radikalisert på det såkalte påskelandsmøtet i 1918 sluttet seg til Komintern allerede fra 1919. Sverre Støstad hadde da undergått en gjennomgripende modningsprosess som starter ved at han i 1908 ble fagorganisert i Norsk Arbeidsmandsforbund. I 1912 begynte han som bygningsarbeider i Trondheim. Riktignok vet vi ikke om det er akkurat i 1912 han ankom Sør-Trøndelag, men mye tyder på det. Det vi med sikkerhet vet er at han fra han forlot skolepulten tok seg arbeid som skogsarbeider og seinere fløter i heimtraktene. Og dessuten vet vi at han har hatt engasjement på Dovrebanen og seinere som anleggsarbeider på Rjukan. I 1912 var han blitt så politisk moden at han skrev sosialistisk inspirerte artikler, bl a i avisa Den 17de Mai det året. Jf Nåkkå tå kvart fra Følling og Kvam 1993. Det er her på sin plass å nevne at Støstad òg var en av støttetroppene i Fagopposisjonen av 1911, den delen av fag- og partiopposisjonen som Martin Tranmæl har fått «æren» av å stå bak.   Les mer … Stenkjærsandene, som ble til Steinkjersannan med Infanteriets øvingsavdeling nr. III Foto: Foreningen Gamle Steinkjer Det ble opprør på Steinkjersannan i 1911. Soldatene var misfornøyde - og de solidariserte seg med namdalingen som ble satt i vaktarrest for den bagatell å ha tatt med «pensko» på «utmars» Det er fortsatt mange som erindrer og er i stand til å avsynge strofer av den kjente «kantate» om frelsessoldaten som forgikk seg i Furuskogen på Steinkjer, der han tok hennes ja-ord med «haijnn å moijnn»! Vi kjenner også resultatet av forgåelsen, i det hun i siste strofe beklager «Å haijnn som hadde så brei ei raijnn – mått byjnn på neant-te som meni`-maijnn». Det vår historie handler om er imidlertid både i tid og ånd, noe helt annet. Vi skriver august i året 1911. Det var «regimentsamling» på Stenkjærsandene. Soldater fra Innherred, Namdalen og Ut-Trøndelag var samlet for «å øve edel krigsdåd». I løpet av juni/juli hadde kavaleriet avholdt sin eksersis. I følge lokalavisene fra den tid gikk dette meget pent for seg: «Dragonerne reiste imorges fra Fosnes i Beitstaden og skal over Sunnan, Bruheim, Leksdalen, og Stiklestad marsjere tilbake til Rindleret. Der telefoneres til os fra Følling i ½ 10 tiden, at avdelingen netop passerer. Mange flag er heist i bygden og man kunde høre paa de livlige hurrarop, at gutterne var i humør og bedste velgaaende.»   Les mer … Arvid Saugestad ca 1950 Arvid Kristoffer Saugestad (født 18. mars 1916 i Malm, død 20. august 2008 i Steinkjer) er kjent som oppfinneren av rockeringen, men var også offiser, gymnastikklærer og forretningsdrivende. Han var sønn av Einar og Julie og vokste opp sammen med sine fire søsken på gården Saugestad i Sunnbygda i Malm. Gift med Ella Marie, f. Johnsrud, i 1947. De fikk fire barn: Karsten, Rolf, Arild og Lars. Fra 1951 startet han som gymnastikklærer på Steinkjer landsgymnas. Samtidig drev han leketøysbutikken E. Bades Eftf. Denne forretningen ble seinere utvidet til også å omfatte en engrosforretning. Midt på 1950-tallet startet han produksjon av suvenirer som han solgte i egen butikk og til forretninger i Trøndelag og nordover. Lanseringen av rockeringen, som var laget av bambus, ble gjort i 1957. Produksjonen ble foretatt i kjelleretasjen på egen bolig i Furuskogvegen i Steinkjer.   Les mer … Konrad Kvarving, østre Stensenget i Ogndal. En av initiativtagerne til Ogndalens Samtalelag og en av stifterne av Ungdomslaget Ogna i 1896. Foto: U. L. Ogna (1996) Ogndalens Samtalelag ble stiftet på Skei fastskole søndag den 15. mars 1885. Foranledningen var en invitasjon fra fem karer i «Ytre Ogndalen» som egentlig ville stifte et ungdomslag. Ungdomslaget i denne delen av Ogndal, skulle ikke komme før i 1896, men samtalelag ble det – uten at vi heilt vet hvor lenge det varte. Den første spire til ungdomslag i Ytre Ogndalen ble gjort ved at det i januar 1885 ble sendt lister til følgende gårder i nevnte rekkefølge: Skeid, Risberg, Bruem, Strugstad, Fjeseth, Overholdt, Brandsæg, Overrein, Grøttum, Koldaas, Støen, Findstad, Røysing, Stenseng, Gravaas, Kokaas, Boldaas – og returnert en av innbyderne som var: Kristian Overrein Ole Nilsen Overrein J. Overrein Kristian Skeid Konrad Kvarving.   Les mer … Ole Martin Eid. Meierist, handelsmann og ordfører - samt første formann i Inntrøndelag skyttersamlag Foto: Ukjent Ole Martin Eid (født 1859 i Levanger, død 1940) ble meierist, handelsmann og ordfører i det som den gang var Sparbu kommune. Han kom til Mære som lærling på meieriet i 1879. Her bosatte han seg og etablerte seg som handelsmann etter noen år som meieribestyrer i Sokndal og på Mære. Ellers var Eid en ihuga skytterlagsmann og hadde ellers mange kulturelle interesser, hvorav hans innsats for Mære folkeboksamling nok rager høyest. Ole Martin ble født og vokste opp i Levanger. Han var sønn av Bergitte og Lorns Eid, som kom dit fra slektsgården Eid i Ytterøy. Etter at Mære meieri ble etablert 1. februar 1879, begynte Eid som lærling under den sveitsiske bestyreren Jacob Schärer. Allerede etter et års tid søkte han og fikk stillingen som bestyrer ved Sokndal meieri. Han ble i Sokndal til Schärer forlot Mære. Og i 1882 fikk Eid stillingen som bestyrer ved Mære meieri. Meieriet på Mære ble et mønsterbruk som O. M. Eid har fått mange lovord for å ha lagt suksessgrunnlaget for i løpet av de 15 år han fungerte som bestyrer.   Les mer … H.C.U. Midelfart. Maleri av ukjent kunstner. Hans Christian Ulrik Midelfart (født 22. juli 1772, død 1. desember 1823) var teolog og eidsvollsmann. Midelfart ble født på Byneset i Trondheim, og var sønn av sogneprest Albrecht Angell Midelfart og hustru Stinken Midelfart (f. Tønder). I 1800 giftet han seg med Eleonore Christiane Fabricius. I 1801 bor de i Munkegata i Trondheim og han oppgis som lærer ved latinskolen. Det er vel trolig at han selv fikk sin utdannelse herfra. Han ble prest i Beitstad fra 1802, og prost i Vestre Innherred fra 1804. Midelfart var en opplysningsteolog med stor sans for skole og annen opplysningsvirksomhet. Hans arbeid, og spesielt hans resultater med skoleungdom, skal ha vekket anerkjennelse hos biskop Peder Olivarius Bugge i Trondheim. Han var godt likt i menigheten, og i nødsårene under den dansk-svenske krigen 1808–1809 ofret han alt han hadde for menigheten og levde selv i nød.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Steinkjer kommune Bibliografi: Steinkjer kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Steinkjer kommune Steinkjer kommune Avisklipp fra Lokalavisa Verran og Namdalseid ingen underkategorier Bartnes ingen underkategorier Beitstad Beitstad Samvirkelag Sprova Beitstad Samvirkelag ingen underkategorier Bilder fra Foreningen Gamle Steinkjer ingen underkategorier Bilder fra P.H. Bjerings eftf. ingen underkategorier Bilder fra Steinkjer Kunnskapsportal ingen underkategorier Binde Stod Samvirkelag Sunnan Samvirkelag Byafossen ingen underkategorier Egge Byafossen Egge (tidligere kommune) Egge kirke Egge (tidligere kommune) ingen underkategorier Egge kirke ingen underkategorier Finnmarka (Steinkjer) ingen underkategorier Follafoss ingen underkategorier For (Steinkjer) ingen underkategorier Foreningen Gamle Steinkjer ingen underkategorier Følling ingen underkategorier Havnegata (Steinkjer) ingen underkategorier Henning ingen underkategorier Hjellneset (Steinkjer) ingen underkategorier Jådåren ingen underkategorier Kne ingen underkategorier Kongens gate (Steinkjer) ingen underkategorier Kvam (Nord-Trøndelag) Kne Malm (Verran) ingen underkategorier Mære Mære samvirkelag Mære samvirkelag ingen underkategorier Nordsia (Steinkjer) ingen underkategorier Nordsileira (Steinkjer) ingen underkategorier Ogndal Ungdomslaget Ogna Orkesterforeningen i Steinkjer ingen underkategorier Sannan ingen underkategorier Solberg (Beitstad) ingen underkategorier Sparbu Mære Mære samvirkelag Sparbu (tidligere kommune) ingen underkategorier Sprova ingen underkategorier Steinkjer Arbeiderkor ingen underkategorier Steinkjer Arbeidersamfund ingen underkategorier Steinkjer Damekor ingen underkategorier Steinkjer kirke (1902) ingen underkategorier Steinkjer Mannssangforening ingen underkategorier Steinkjer Ungdomskorps ingen underkategorier Steinkjersannan ingen underkategorier Avisklipp fra Stenkjær Avis ingen underkategorier Stod Binde Stod Samvirkelag Sunnan Samvirkelag Stod (tidligere kommune) ingen underkategorier Stod Samvirkelag ingen underkategorier Sunnan Stod Samvirkelag Sunnan Samvirkelag Sunnan Samvirkelag ingen underkategorier Sørsia (Steinkjer) ingen underkategorier Torvet (Steinkjer) ingen underkategorier Trana ingen underkategorier Ungdomslaget Ogna U.L. Ogna: Ognaminne (1909) Valøy Sunnan Samvirkelag Verran Avisklipp fra Lokalavisa Verran og Namdalseid Follafoss Malm (Verran)   Andre artikler Aleksander Leopold Olsen Welde Beitstad Elvine Petrine Edvardsdatter Kaldal Beitstaden historielag Karen Regina Kalnes Bogakaia og Steinkjers brygger og kaier Rødreven en kjærkommen inntektskilde Byafjellet Steinkjerelvene Steinkjer Boligindustri Eggevegen Ola Five Arn Nilsson (d. om. 1611) Nils Person (n. 1544) Mære stasjon Marta Trana Ragnhild Kolås Anne Aalstad Ole Aarstad Ingvar Aalberg Borgny Raquin Forberg Fredrik Billington Steinkjerleksikonet Samfunnshuset (Steinkjer) Trønder-Avisa Julius Frøseth Emil Eliassen Solfrid Dahle Hotell Bondeheimen (Steinkjer) Verran historielag