 Christoffer Olaus Mikalsen Hjelde, en av Beitstadens mænd. Christoffer Olaus Mikalsen Hjelde (Kr. Hjelde) (født 25. august 1837, død 25. mai 1892) var gardbruker på Øver-Hjellan i Sprova i Beitstad i nåværende Steinkjer kommune. Han tok lærerutdannelse på Klæbu seminar og ble lærer i heimbygda. Seinere ble han klokker, og engasjerte seg sterkt innen avholdsbevegelsen hvor han etter hvert fikk og påtok seg flere verv. Han fikk også tid til å drive politikk; satt i formannskapet og ble ordfører i Beitstad i et år.
Han tok lærerutdannelse på Klæbu seminar med eksamen i 1857, og ble en av de lærerne i heimbygda som skal ha hatt et godt gemytt, men som også ble kjent for å være rettvis men streng. Lærerposten beholdt han fra sitt 21. år i 1858 til han døde knapt 55 år gammel.
I 1868 ble stillingen som klokker ledig, og som anerkjent lærer – og ihuga avholdsmann fikk han også den posten. Han var da blitt gift med Johanna Lorentse Eriksdtr. Opdahl i 1862. Hun var datter av klokker Erik Opdahl og hustru Karen Marta på Vikan. Deres førstefødte ble Mikal (1864-1879), så kom Sara (ukjent fødselsår), Eline (1869 ugift), Martin (1871 – døde ung) og Magnus (1873) som ble gift med Hilda Mikalsdatter Benum og bosatte seg på Hamar.
Da Christoffer døde, brått og uventet – av tarmslyng den 25. mai 1892 ble det svigersønnen Georg Sigurd Guneriusen Sprauten som kjøpte bølet. Les mer …
 Johan Petter Tønne, fra Tønne i Sparbu - høyt respektert organisasjons- og avholdsmann. (født 20. november 1863 på Tønne i Sparbu, død 30. juni 1918 i Trondheim) var utdannet lærer, men så vidt vites praktiserte han knapt i det faget. I 1885 var han handelsbetjent på Steinkjer. Når han kom til Trondheim vet vi ikke for sikkert, men at han ble avholdsmann i sitt 19. år har vi fra Aake O. Verdal, som han kom til å ha mye med i forbindelse med sitt engasjement i Det Norske Totalavholdsselskap, der han først fikk sine oppgaver mens han var i Steinkjer. I Trondheim ble han formann både i lokallaget og fylkesavdelingen for D.N.T. Her arbeidet han først som bokholder ved en mineralvannfabrikk og seinere som revisor i Trondheim kommune. Joh. P. Tønne redigerte også avholdsavisa Trøndelagens Avis fra den kom ut i 1901 og fram til sin død i 1918. Les mer …
 Diplom for 1. plass i ryggsvømming i Svømmehallen på Samfunnshuset i Steinkjer 1959 Svømmehallen i Samfunnshuset Steinkjer ble offisielt åpna 24. november 1952. For å svømme 50-meteren måtte man svømme det 16,67 meter lange svømmebassenget i tre tørninger. Og det var akkurat den lengden det oftest ble konkurrerte i til ut på 1960-tallet. Han Dala sto ofte i billettluka. SI&FKs svømmeklubb begynte svømmetrening, og da var det som regel Edgar Stakseth som leverte ut nøkkel på svart strikk, slik at man kunne ha med seg garderobenøkkelen rundt ankelen ut i bassenget.
Svømmehallen kom egentlig som en konsekvens av landskapet som Samfunnshuset var bygget rundt. Høydeforskjellen på 6-7 meter mellom Torget og vannnivået i Steinkjerelva ble slik utnyttet til det gode formål. Sånn sett kan de mange som har lært seg å svømme i Samfunnshuset, også takke Steinkjerelva for det.Bassenget hjalp veldig på svømmeferdighetene, og Steinkjers sosialdemokratiske elite var kry; de hadde etter sigende bygd landets andre innendørs svømmebasseng - etter Oslo. Men nå - i ettertid kan det synes som at «bassenget» i Steinkjer Samfunnshus«Samfen» slett ikke var nr 2. Jamfør artikkelen om Halden Bad, som vi ser var bygd allerede i 1932. Les mer …
 Valøy Samvirkelag ca 1945. På trappa sitter Åge O. Valøen og John Bjørgen. Bildet utlånt av Forr HistorielagFoto: Ukjent. , var som en filial under Sunnan Samvirkelag, og ble etablert 5 mai 1933. Det ble mange harde tak og stor gjennomtrekk av personalet på Valøya, før man endelig satte strek nokså nøyaktig 14 år seinere, i mai 1947.Jernbanen var kommet seg forbi Valøy stasjon, som ble oppført i tida 1920-1923, etter tegninger av arkitekt Eivind Gleditsch, men den ble ikke tatt i bruk før i 1928 – året før Sunnan-Grong-banen var framme på Grong. Under anleggsperioden – fra 1919 og utover, ble kokkelagene på strekningen Sunnan stasjon til Valøy stasjon forsynt med dagligvarer fra Sunnan Samvirkelag. De innfødte ble derfor også godt kjent med det ideologiske grunnlaget og varespekteret til forbrukerkooperativene. Da stasjonen ble åpna i 1928 flyttet også poståpneriet, som var etablert på Valøy i 1922 inn i stasjonsbygningen. Les mer …
 Alf Gangstad bestyrte Stod Samvirkelag fra 1964 til 1984, og fra 2003 til fusjonen med Coop Steinkjer var i havn 1. januar 2006. Han har og vært disponent for Samvirkelaget Vestfold og Samvirkelaget Namsos Foto: Fotosupport, Steinkjer Alf Gangstad (født 2. november 1936 i Beitstad, død 8. desember 2011) var en samvirkelagsbestyrer som starta sin karriere i kooperasjonen som betjent i Stod Samvirkelag i 1960. Han ble gift med Greta f. Hatling høsten 1959, noe som i sin tur har resultert i Tor Morten, Inger Lise, Hilde og Tone.
Gangstad hadde over 45 år i kooperasjonens tjeneste både i Vestfold og Nord-Trøndelag, og er blitt behørig hyllet for dette. Også store deler av fritiden er blitt viet samvirkebevegelsen, som ble som en livsstil for mannen som også har bidratt med flere skriftlige beretninger fra egne og andres opplevelser av hva NKL har vært og hva det kan bli. Les mer … | 
