| Om Innherred
|
 Kart over Midt-Noreg med Innheradskommunane markert i raudt. Innherad nynorsk eller Innherred (bokmål) (preposisjon: «på Innh.») er eit landskap og ein region i Trøndelag fylke. Området har ikkje nokon eigen administrasjon, men interkommunalt samarbeid finst og er under utvikling. Kommunesamanslåingar blir stadig diskutert. Uttaleforma i dag er litterær; namnet tyder opprinneleg ‘dei indre herada’. Innherad har til saman 68 294 innbyggjarar (1. juli 2007) og 4 895 km², fordelt på dei sju kommunane Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy, Steinkjer, Verran og Leksvik. Innherad grensar til Stjørdalen, Fosen, Namdalen og Jämtland. Dei 3 byane i distriktet er Steinkjer, Levanger og Verdalsøra. Les mer ...
|
|
|
| Smakebitar fra artiklar
|
 Torspråklig sørsamisk/norsk skilt på biblioteket i Snåsa kommune. Foto: Olve Utne (sørsamisk åarjelsaemien gïele, åarjelsaemien) er eit samisk språk med tre nolevande hovuddialektar som blir snakka blant sørsamar. Det tradisjonelle utbreiingsområdet til sørsamisk er sørom Korgen i Noreg og Umeälven i Sverige. Hovuddialektane av sørsamisk er vefsnsamisk (i Sverige: vilhelminasamiska), jamtlandssamisk og rørossamisk (i Sverige: härjedalssamiska eller sydlig jämtlandssamiska). Umesamisk blir òg ofte rekna til sørsamisk, men ligg med sin kombinasjon av omlyd og stadieveksling nært opp til pitesamisk. I Noreg blir samiske stadnamn i det tradisjonelt umesamiske området offisielt normert til sørsamisk. Les mer …
 Kristian Fridtjof Hegstad, handelsbetjent, samvirkelagsbestyrer, handelsmann, organisasjonsmann, skytter og ordfører i Steinkjer kommune. Kristian Fridtjof Hegstad (født 26. desember 1871 i Sparbu, død 17. juli 1947 i Steinkjer) var handelsmann i Steinkjer. Han var gift med Karen Magdalena født Jacobsen. I perioden 1895 til 1901 bestyrte Hegstad Steinkjers første samvirkelag; handelsforeningen Bien, men sluttet der og etablerte egen forretning på i Grønne Gade på Nordsia i 1901. Hans engasjement i skyttersaken ga ham skyttervesenets fortjenestmedalje i gull på Skyttertinget i 1937. Hegstad satt mange år som valgt bystyrerepresentant, og i 1920 var han Steinkjer kommunes ordfører.
Da handelsforeningen Bien ble etablert i Even Hals` gård på Nordsia i 1889, var trolig Hegstad allerede handelsbetjent hos Hals. Her ble han så med videre som betjent i handelsforeningen Bien til bestyrer Andreas Sakariassen Oksvold sa opp og startet egen handelsvirksomhet i 1895.Hegstad var engasjert både i politikk, forretnings- og foreningsliv. Blant mye annet var han formann i Steinkjer Handelsstands forening i mange år.
Les mer …
 Minnesteinen over Eidsvollsmennene Sivert Bratberg og Daniel Skevik står på Solberg gamle kirkegård i Beitstad Sivert Pålsson Bratberg (født 1780, død 27. juni 1816) var lærer, gardbruker og eidsvollsmann fra Solberg sogn i Beitstad i Nord-Trøndelag. Han var bygdas første fastskolelærer. På Eidsvoll kan han mest sannsynlig regnes til Selvstendighetspartiet. Men klarest markerte han seg som talsmann for bondestandens interesser i forhold spesielt til proprietærene, en problemstilling som var særlig aktuell i Bratbergs hjemtrakter.Foreldra var Pål Olsen Bratberg (1732-1791) og hans tredje kone Ingeborg Olsdatter Klett (1747-1815). Faren hadde drevet garden Øver-Bratberg fra 1762, og var fremdeles gardbruker der da han døde. Han hadde hatt fire barn i to tidligere ekteskap, men ble to ganger enkemann og mistet alle barna som små eller unge. I ekteskapet med Ingeborg var det født fire barn, men bare Sivert og hans eldste bror Ole (født 1771) vokste opp. Da faren døde, ble garden delt mellom enka og de to sønnene, og Ole fikk overta hele garden i 1798.
Les mer …
 Laksefisker Ole Kristiansen (f. 1854) ved Byaelva, hvor han var roer i 45 somre. Byaelva er ei elv i nåværende Steinkjer kommune (tidligere Stod kommune og seinere Egge kommune) i Nord-Trøndelag fylke. Byaelva danner et tre kilometer langt avløp fra Snåsavatnet som er fylkets største og landets 6. største innsjø. Snåsavassdraget omfatter 1540 kvadratkilometer.
Fra Snåsavatnet er det et stryk med 1 meter fall ved Sunnan. Det er Sundfossen som renner ut i Fossemvatnet. På Fossem dannes ei lita elv som renner ut i Reinsvatnet, som i andre enden danner Byafossen, som har et fall på 12,5 meter. Byalva er utbygd med to mindre kraftverk; Sundfossen og Byafossen.
Byaelva løper sammen med elva Ogna nordøst for bykjernen og renner som Steinkjerelva ut i Beitstadfjorden.
Elva er kjent som ei god lakseelv, noe de tilreisende engelske adelsmenn og offiserer før og etter 1. verdenskrig visste å sette stor pris på. Fiskerne var da gjerne innkvartert enten på By gård eller Hegge gård. De gode fiskehølene i elva fikk selvsagt egennavn. Byaelva kan skilte med fiskeplasser som Jubilee, Fruens plass, The Swirls, Riiskastet, Oberstplass, Øvre Helge, Møllenhull, Ratvålstokka og Bommen. Les mer …
 Styret i «Samhold» ved 50-årsjubileet i 1948. (Trykk på bildet for å få fram navna). Foto: Martin Knoph, Steinkjer. ble formelt etablert på Vinje skole i Snåsa herred den 9. oktober 1898. Allerede i 1860 hadde mange snåsninger slått seg sammen i Snåsa Brandkasse. Hvorfor var det da nødvendig å etablere en ny brannkasse i herredet? «Samhold» kom godt i gang, de hadde inntegnet for 170.000 mer enn nødvendig i forsikrete verdier da selskapet ble etablert. Gode menn slo ring om den nye foreninga og valgte seg et meget habilt styre der lærer Ole Tømmerås ble lagets første formann. Han ble sittende i vervet i 34 år. Samvirket ble utvidet fra 1924 da man gikk inn i reassureringskooperativet «Samtrygd». Heldigvis hadde selskapet ikke flere enn 17 branner i de første 50 år, som denne framstillingen omfattes av. Les mer …
 Snåsa meieris første anlegg, i Viosen sto ferdig i 1887 Foto: Fotograf M. Knoph, Steinkjer ble etablert 1886 og kom i drift fra august 1887. Les mer … |
|
|
|
|
|
|
| Kategoriar for Innherred
|
|
|
|
|
| Andre artiklar
|
|
|
|
