Forside:Innherred

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Møre og Romsdal • Trøndelag
Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherred • Namdalen
Frosta • Levanger • Verdal • Inderøy • Steinkjer • Snåsa • Lierne

Om Innherred
Kart over Midt-Noreg med Innheradskommunane markert i raudt.

Innherad nynorsk eller Innherred (bokmål) (preposisjon: « Innh.») er eit landskap og ein region i Trøndelag fylke. Området har ikkje nokon eigen administrasjon, men interkommunalt samarbeid finst og er under utvikling. Kommunesamanslåingar blir stadig diskutert. Uttaleforma i dag er litterær; namnet tyder opprinneleg ‘dei indre herada’. Innherad har til saman 68 294 innbyggjarar (1. juli 2007) og 4 895 km², fordelt på dei sju kommunane Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy, Steinkjer, Verran og Leksvik. Innherad grensar til Stjørdalen, Fosen, Namdalen og Jämtland. Dei 3 byane i distriktet er Steinkjer, Levanger og Verdalsøra.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Avishode fra juli 1942, kort tid etter at nazimyndighetene hadde avsatt redaktørene Kjesbu og Hougen.

Trønder-Avisa er ei dagsavis som utgis i Steinkjer i Trøndelag. Den ble grunnlagt i 1940 som Nord-Trøndelag & Inntrøndelagen eller Fellesavisa som de fleste kalte den. Det som skulle vært et samarbeid under krigen, ble varig, og i 1952 skifta avisa navn til Trønder-Avisa. Den er den største avisa i gamle Nord-Trøndelag fylke, og fungerer som regionsavis for hele Nord-Trøndelag, med et spesielt fokus på Steinkjer, Levanger og deres nabokommuner. Pr. 2013 er Arve Løberg redaktør.

Avisa har lokalkontoret i Grong, Levanger, Namsos og Stjørdal. Den eier også flere mindre lokalaviser: Inderøyningen, Lokalavisa Verran Namdalseid, Lokalavisa Snåsningen, Steinkjer-Avisa samt en betydelig eierandel i Ytringen.   Les mer …

Foreningens hus slik den tok seg ut i Strandvegen i 1917 - etter at Steinkjer kommune gjorde det om til kommunehus.
Stenkjær og omegns totalavholdsforening ble stiftet 14. juli 1879. Det var emissær Ole Kallem som da var på si første reise i ei lang rekke av turneer for avholdssaken på Innherred, der han fikk stifta og vedlikeholdt så mange foreninger. Vi har ingen oversikt over hvor lenge dette laget «overlevde». Denne foreløpige framstillinga går kun fram til 1917. Det kan virke som at totalistenes første lag på Steinkjer var et familieforetak, i den forstand at de som møtte og tegnet seg på møtet der lærer Henning åpnet møtet og Ole Kallem holdt foredrag. I hvert fall når vi ser på den fortegnelsen som Aake O. Verdal har gitt av møtet. Foruten skomaker Wold, var disse blitt beveget til avholdsinnsats på Steinkjer i 1879: «arbeidsmann Ole Jensen og hustru, snekker O. A. Barstad og hustru og sønn Marius Barstad». Disse sju var det altså som under påsyn og vegledning av Ole Kallem stiftet «Stenkjær og omegns totalavholdsforening».   Les mer …

Valøy Samvirkelag ca 1945. På trappa sitter Åge O. Valøen og John Bjørgen. Bildet utlånt av Forr Historielag
Foto: Ukjent.
Valøy Samvirkelag, var som en filial under Sunnan Samvirkelag, og ble etablert 5 mai 1933. Det ble mange harde tak og stor gjennomtrekk av personalet på Valøya, før man endelig satte strek nokså nøyaktig 14 år seinere, i mai 1947.Jernbanen var kommet seg forbi Valøy stasjon, som ble oppført i tida 1920-1923, etter tegninger av arkitekt Eivind Gleditsch, men den ble ikke tatt i bruk før i 1928 – året før Sunnan-Grong-banen var framme på Grong. Under anleggsperioden – fra 1919 og utover, ble kokkelagene på strekningen Sunnan stasjon til Valøy stasjon forsynt med dagligvarer fra Sunnan Samvirkelag. De innfødte ble derfor også godt kjent med det ideologiske grunnlaget og varespekteret til forbrukerkooperativene. Da stasjonen ble åpna i 1928 flyttet også poståpneriet, som var etablert på Valøy i 1922 inn i stasjonsbygningen.   Les mer …

Bautaen på Våttåbakken.

Våttåbakken er Norges først oppdagede boplass fra steinalderen. Den ble avdekket i 1871 av premierløytnant R. Ziegler og arkeologen Karl Rygh. I 1928 ble det reist en bauta på stedet, plassert ved en av «hovedinnfartsårene» til Byafjellet.

Steinalderboplassen ligger nord for sentrum i Steinkjer kommune, nordøst for krysset mellom Eggevegen og Våttavegen. Funnet gir viktig kunnskap for å forstå Norges historie.   Les mer …

Konrad Kvarving, østre Stensenget i Ogndal. En av initiativtagerne til Ogndalens Samtalelag og en av stifterne av Ungdomslaget Ogna i 1896.
Foto: U. L. Ogna (1996)

Ogndalens Samtalelag ble stiftet på Skei fastskole søndag den 15. mars 1885. Foranledningen var en invitasjon fra fem karer i «Ytre Ogndalen» som egentlig ville stifte et ungdomslag. Ungdomslaget i denne delen av Ogndal, skulle ikke komme før i 1896, men samtalelag ble det – uten at vi heilt vet hvor lenge det varte. Den første spire til ungdomslag i Ytre Ogndalen ble gjort ved at det i januar 1885 ble sendt lister til følgende gårder i nevnte rekkefølge: Skeid, Risberg, Bruem, Strugstad, Fjeseth, Overholdt, Brandsæg, Overrein, Grøttum, Koldaas, Støen, Findstad, Røysing, Stenseng, Gravaas, Kokaas, Boldaas – og returnert en av innbyderne som var:

  • Kristian Overrein
  • Ole Nilsen Overrein
  • J. Overrein
  • Kristian Skeid
  • Konrad Kvarving.
  Les mer …

1702 Steinkjer komm.png
Steinkjer kommune ligger i Trøndelag fylke. Navnet Steinkjer er en sammenkopling av ordene stein og kjer, der kjer er et stort kar fylt med stein, som var et fangstredskap for laks. Et godt eksempel finnes i Kjærrafossen i Numedalslågen der det også foregikk kjærrafiske. 'Kjer' (av norrønt 'kar'), kjerr, var et faststående fiskeredskap i elv, beregnet på fangst av laks og ørret. Redskapet ble bygd av grovt trevirke eller jernspiler og hadde oftest en ledegard av stein eller tømmer. Fisken ble ledet inn i den ruselignende fangstinnretningen gjennom en kjegleformet inngang (kalv) og ble stående innesperret i fangstrommet til den blir hentet opp med håv. Kjer var mest brukt på Vestlandet og i Trøndelag.
Steinkjer bystyre 1905-1907.

Byen ligger innerst i Beitstadfjorden, som er siste ledd av Trondheimsfjorden. Steinkjers «grunnvoll» ble den fine sanden som ble vasket ut av Steinkjermorenen. Byvåpenet, den blå sekstaggede stjerna, er symbolet på innfartsvegene til byen. Ferdselen fra bygdene, der bøndene søkte avsetning for varene sine, skapte Steinkjer. «Steenkiær» ble møteplass, og porten mot verden med utskipningshavn, markedsplass og etter hvert – en by.

Fra 1964 ble byen, som ble grunnlagt i 1857, en storkommune som omfattet de samme kommunene som i sin tid grunnla den. I 2020 ble også Verran innlemmet i Steinkjer kommune.   Les mer …
 


 
Kategoriar for Innherred
 
Andre artiklar