Paul Sigurd Benum født 8. oktober 1873 på Benan nedre i det som da var Beitstad herred og som fra 1964 ble sammenslått med Kvam, Stod, Egge, Sparbu og Steinkjer til Steinkjer kommune. Død 2. desember 1964 i Verdal kommune. Da han ikke hadde odelsrett, måtte han ut i verden, og dro til Sparbu via Steinkjer, Oslo og Harran hvor han i flere år arbeidet ved jernbanen. Men jordveien dro ham flere år seinere til Verdal hvor han bygget seg gard på Minsås.
20 år gammel startet han på underoffiserskolen i Trondheim, som varte til 1895, og i 1902 tok han telegrafistutdannelse i Oslo. Mens han gikk underoffisersskolen tok han også del i redningsarbeidet etter Verdalsraset i 1893.
Fra 1899 hadde Paul ulike stillinger ved jernbaneanleggene, på og langs Hell-Sunnanbanen og enda seinere fra Sunnan stasjon langs Nordlandsbanen. Det var under anleggsarbeid i Skogn at han kom til å bo sammen med Kristoffer Oppdahl. I 1904 finner vi ham som førstebetjent på Verdal stasjon, og omkring unionsoppløsninga i 1905 var han grensevakt i Verdal. Fra Verdal førte jernbanekarrièren ham til Steinkjer stasjon der han starta som telegrafist og seinere ble kontorist. Dette var i jernbanens «svennstid», og da Nordlandsbanen ble videreført fra Sunnan i 1926 ble han avdelingsingeniør Bachs assistent med bosted Harran i Grong kommune. I 1927 kom familien til Sparbu der stasjonsmesterstillingen var blitt ledig. Her fikk han en slags start på sin store yrkesdrøm, som var å bli bonde: Ei ombygd jernbanevogn tjente da som fjøs ikke langt unna Sparbu stasjon. Les mer …
Peter (Theodor) Holst (født 7. desember 1843 i Trondheim, død 9. januar 1908 på Gjøvik) var offiser, politiker og gardbruker. Han var amtmann i Kristians amt fra 1900 til 1908.
Holst vokste opp på en av Stiklestad-gardene i Verdal, som sønn av gardbruker og offiser Wilhelm Christian Wessel Holst og Sophie Amalie Holst f. Schmidt. Han gikk på skole i Trondheim, og kom inn på Krigsskolen i 1859. I 1863 var Holst ferdig utdanna offiser, og i 1881 hadde han avansert til rittmester. Etter å ha vært oberstløytnant i kavalleriet ble han i 1899 generalmajor. Holst var samtidig politisk aktiv, og satt fire perioder som stortingsmann for Venstre i tidsrommet 1886-1900, innvalgt fra Nordre Trondhjems amt. Han var også forsvarsminister 1891-93 og 1898-1900. Peter Holst skal i sine yngre år ha vært en radikal Venstre-mann, men ble seinere mer moderat.Forfatteren av Gjøvik bys historie, Reidar Mollgard, hevder at «Til amtmann å være, viste Holst en usedvanlig interesse også for saker som kunne fremme byens ve og vel.» Han bidrog blant annet i kommunikasjonsspørsmål, som ved danninga av Gjøvik dampskipsselskap. På grunn av sitt engasjement for byen ble Holst en populær mann på Gjøvik. Les mer …
Oppfinneren, eller rettere konstruktøren av Den trondhjemske mysostrører var ingeniør og eier av By gård Jakob Skavlan Gram (1850–1930). By er på industristedet Byafossen ved Reinsvatnet, i det som den gang var Stod, seinere Egge herred, som i 1963 ble sammensluttet i Steinkjer kommune. Gram var for det første en godt fundert ingeniør, utdannet ved Chalmers industrihøgskole i Göteborg. For det andre var han av gode grunner interessert i å modernisere og effektivisere meieribruket som eier av By gård. Selv om denne konstruksjonen kom noen år etter at meieriet på By var nedlagt, kan vi tenke oss at Gram kan ha hatt en grunnidé som over tid utviklet seg. På By var det drevet det man gjerne kaller gårdsmeieribruk helt fra 1840, og seinere etter sveitsisk resept, som sveitseren J. Hyber sto for driften av fra 1859 til 1869. Ifølge Eivind Wekres opptegnelser om Binde meieri skal årsberetningen for 1875 fra Selskapet for Norges Vel inneholde en passus om at meierimester John Bruseth var på By i januar 1875 for å hjelpe til med «anordning av fjøsinnretning for en fast besetning av 80 kreaturer med en reservebesetning av 50 stykker i brenneritiden, samt innretning av meierilokaler for en ca. 600 potter melk daglig, hvortil tegninger senere er utarbeidet». Les mer …
 1.mai 1951 i Folkeparken i Verdal med konsert av Arbeidernes sangkor. Foto: Ukjent Fagforeningens Sangkor i Verdal ble stiftet 10. februar 1948 på initiativ av den ikke ukjente Olav Lillesand. Det er dessverre ikke gjort funn av noe nedskrevet materiale om koret. Men av korets notemateriale ser vi at dette var et av de korene blant de 16 arbeiderkorene som har eksistert i Nord-Trøndelag som hadde en særdeles høy klassebevissthet.
Politisk har Verdal kommune skilt seg markert ut mellom de rike landsbruksområdene langs Trondheimsfjorden. Omkring halvparten av verdalingene hadde først på 1950-tallet inntekta si fra jord- og skogbruk, men det var også slik at over 63 prosent stemte sosialistisk. Dette må først og fremst tilskrives de store klasseskillene, der småkårsfolk plasserte seg sosialt og politisk både i forhold til godskonsentrasjonen Verdalsbruket og til et sterkt sjikt av storbønder. Kommunistpartiet i Verdal sto forholdsvis sterkt og fikk 12 % av stemmene så seint som i 1953, noe som også ga seg utslag i det som fra 1950 ble hetende Arbeidernes Sangkor. Les mer …
Rom-farten i Verdal 1960 er en folkelig betegnelse på en forgiftningsulykke som rammet hele konfirmasjonskullet i Verdal i 1960.
I 2007 var det 50 år siden romfartsalderen startet med Sputnik 1, den første kunstige satellitten som ble sendt ut i verdensrommet. Det er færre som snakker om romfarten i Verdal, som startet på vår konfirmasjonsdag i den 26. juni 1960. I alle selskapene rundt om i bygda ble det servert blautkake med romkrem som var kjøpt på et lokalt konditori. Kremen hadde stått for lenge i sinkbøtter i varmen, noe som førte til at store deler av bygda ble sinkforgiftet. Drosjene gikk i skytteltrafikk til sykehuset, for mange av gjestene ble svært sjuke. De satte spor etter seg langs husvegger, på veier, i biler og i sykehuskorridorer.
Denne unike historien har nesten gått i glemmeboken blant folk flest, men en gang sto det å lese om den i alle verdens aviser.Er det noen som kan skrive ned sitt bidrag om det som skjedde under vårres romfart? Alle fra Verdalen oppfordres til å intervjue drosjesjåfører, konfirmanter, sykepleiere, leger, slekt og venner som deltok i et av de mange konfimasjonselskapene. Skriv gjerne om fortvilte foreldre som trodde de hadde forgiftet hele slekta før de fikk se eller høre at andre selskap i nabolaget også begynte å oppføre seg merkelig. Potetåkre og «brennhotto» ble godt gjødsla den helga. Heldigvis overlevde alle.
Verdal historielag er interessert i å få denne historien inn i årboka for 2010. Vi starter med den her på «lokalhistoriewiki.no». Les mer …
 Alf Finanger, felespillende folkemusiker, dansemusiker, komponist og muntrasjonsråd. Har komponert mange slåtter. (født i Stod 13. juli 1935, død i Verdal 29. november 2011) var folkemusiker og komponist. Han vokste opp på For prestegård, som ble forpaktet av faren. Der hadde Alf ei fin oppvekst, reint bortsett fra at han reagerte negativt på deler av bondens virke. Han var rett og slett allergiker og måtte derfor seinere se seg om etter helt andre yrker enn dem som involverte kontakt med dyr og grasvekster. Les mer … | 
