Forside:Inderøy kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Møre og Romsdal • Trøndelag
Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherred • Namdalen
Frosta • Levanger • Verdal • Inderøy • Steinkjer • Snåsa • Lierne

Om Inderøy kommune
1729 Inderoy komm.png
Inderøy kommune ligger i Trøndelag fylke, og har administrasjonssenter i Straumen. Den ble oppretta fra Inderøy prestegjeld i 1838. I 1907 ble Røra og Sandvollan med Hustad fradelt som egne kommuner. Disse ble så gjeninnlemma i Inderøy i 1962. Siste grenseendring kom i 2012, da Mosvik ble innlemma i Inderøy.

Inderøya, som man sier på stedets dialekt, har fostret mange kjente personer. En av de største var nok Ole Richter (1829-1888), fra Rostad, som var Norges statsminister i Stockholm 1884-1888. Så å si i den andre enden av den politiske skalaen har vi så Elias Volan (1887-1974) som ble formann i Trondheim arbeiderråd i 1918, opposisjonens nestformannskandidat på Arbeiderpartiets «februarlandsmøte». Nestformann i LO i 1920-1923. Sentralstyremedlem i det nystifta NKP i 1923. Formann i Arbeidsmannsforbundet. Formann i Arbeiderklassens samlingsparti i 1928. LO-formann fra 9. april til 28. september 1940. Medlem av NKPs sentralstyre fra desember 1941 - flyktet til Sverige etter to måneder. LO-sekretær i Nord-Norge.

Jordbruk står sterkt i kommunen, og innen industrien finner man et flertall av årsverka i næringsmiddelindustrien. Det er også en del verkstedindustri.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Ole Richter på et bilde fra 1880-årene
Foto: Solberg, Ole R.: Inderøy Sparebank 100 år : 1864-1964, Orkanger 1964
Ole Jørgensen Richter (født 23. mai 1829Inderøy i Nord-Trøndelag, død 15. juni 1888 i Stockholm) var høyesterettsadvokat og politiker (V). Han var stortingsrepresentant 1862–1879 og statsminister i den norske statsrådsavdelingen i Stockholm 1884–1888. Han var også ordfører i Inderøy i årene 1864–1875. «Richter var kunnskapsrik, språkmektig og selskapelig anlagt, og skjøttet på en utmerket måte sine representative plikter,» mente biograf Per Fuglum. Richter sto hele sitt politiske liv for en liberal og moderat sentrumspolitikk, og forsøkte hele tiden å bygge bro mellom de politiske ytterfløyer på Stortinget, med mål om å skape et sterkt politisk sentrum. Richter er den eneste norske statsministeren som har begått selvmord.   Les mer …

Jakob Sliper - en av veteranene i avholdsarbeidet i Mosvik
Ytre Mosvik Avholdslag i Mosvik kommune ble stiftet i 1908 da den tidligere Mosvigens Totalavholdsforening (stiftet i januar 1886) ble delt i to: Ytre og Indre Mosvik Avholdslag. «Ytre» hadde først og fremst medlemmer fra Åsbygda, de sørligste grendene i kommunen, langs Trondheimsfjorden. Totalistene drev aktivt, inviterte kjente forelesere, møtte i samråd og tok vare på hverandre i en egen sykekasse. Laget var en skole i organisasjons- og samfunnskunnskap der ungdom ble opplært til å ta ansvar.   Les mer …

I dette stabburet på Lyngstad var det at Inderøens Forbrugsforening holdt hus fra 1870. Lagets første kunde var Tale Kaspersdatter Bye. Buret fungerte som butikk fram til 1877 da de flytta inn i egne lokaler på Nord-Lyngstad.
Om Inderøy Forbruksforening heter det at den sannsynligvis var det første samvirkelaget som ble stiftet i Nord-Trøndelag. Det er Riksarkivets nettsider som forteller dette. Men i andre kilder fortelles det at det allerede fire år før ble stiftet ei forbruksforening i Levanger, samt at stjørdalingene stiftet sin ett år før inderøyningene. Men det samvirkelaget som har eksistert lengst i Nord-Trøndelag står nok «på Innerøya». Under alle omstendigheter; folk i Inderøy samla seg til møte i juli 1870 og bestemte at det skulle stiftes en forbruksforening. En måned seinere ble forbruksforeningen formelt stiftet. Vedtekter ble fastlagt og bestyreren valgte man. Om laget ikke var det første i Nord-Trøndelag, så er det hevet over tvil at det er det eldst bestående Samvirkelaget i fylket.   Les mer …

Hans Nissen Buck – Harstads første ordfører.

Hans Gabriel Nissen Buck, født: 2. mai 1848 i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag, døde 21. mai 1924. Distriktslege i Trondenes og Harstad, Harstads første ordfører 1904-1905. Han var sønn av kaptein og overinspektør Jørgen Mandix Buck (1814-1878) og Fredrikke Gerhardine Nissen (1822-1902).

Nissen Buck studerte medisin fra 1867 til 1874 og åpnet egen praksis i Fredrikstad og arbeidet deretter i Stor-Elvdal, Sparbu, Stod og Egge fra 1878, i Undal fra 1885 og deretter til Trondenes.

Til Trondenes kom han som distriktslege i 1895 og var med på de politiske grepene som førte til at Harstad fikk bystatus i 1904. Han bodde 2, etg. i Bach-gården på Torvet og ble valgt til byens første ordfører - for Borgerpartiet. Da Rikard Kaarbø døde i 1901, overtok Nissen Buck vervet som styreformann i Harstad Tidende. I 1906 forlot han Harstad og ble distriktslege i Levanger, og i 1912 ble han fylkeslege i Nord-Trøndelag.   Les mer …

Oluf B. Meistad. Ukjent fotograf. Bildet utlånt av Åse Thorud.

Oluf B. Meistad (født 19. mai 1904, død 5. juni 1987) var Ap-politiker, Fra 1946 til 1958 var han Sandvollans ordfører og derved også medlem av Nord-Trøndelag fylkesting. Da den store kommunereguleringa på Innherred var ferdigstilt i 1962, ble Oluf B. Meistad «storkommunen» Inderøys første varaordfører.

Han var en skarp politiker; så å si runnen av folket. Utdannelse var ikke vanlig den gang - for folk som var som Oluf; født av småfolk. Han tok igjen dette seinere i livet; gikk voksenopplæringskurs som han som kommunens ordfører fikk iverksatt for flere enn seg sjøl. Blant annet lærte han seg nynorsk på den måten. Men før den tid sykla han rundt i bygdene og laga referat fra kommunestyremøtene; både i Røra, Inderøy og Sandvollan. Slik lærte han seg politikkens mange vesen. Og da Nygaardsvold fikk i stand det store forliket på 1930-tallet, ga det støtet til at Oluf tok initiativ til å få eget Samvirkelag i kommunen.   Les mer …

Parti fra Inderøy. Her ser vi Roelsbakken. De hadde - og har mye vakkert å forsikre i Inderøy
Foto: Ukjent
Inderøy Brandtrygdelag kom i gang – eller ble formelt stiftet 1. januar 1845. «Gode mænd» hadde da arbeidet med saken i vel to år, men egentlig var det varaordfører Jørgen Richter som kom med ideen allerede i 1838. De tre sogn; Røra, Inderøy og Sandvollan ble inndelt i sju branndistrikt som hver ble satt under inspeksjon av to oppsynsmenn. Disse gjorde ikke alltid sitt arbeid tilfredsstillende – og da skiftet man dem ut. Regnskapsprotokoller og annet ble ført i to separate bøker, en for bønder og en for husmenn/strandsittere. I lagets første år bevilget styret seg relativt god lønn for de verv de hadde, men i en omfattende opprenskingsrunde i 1858 ble disse godene fjernet og mer demokratiske ordninger innført. Det viste seg vanskelig å få habile feiere til å stå for skorsteinsfeiing og opprensking av ovner og andre varmekilder, så de ble ofte skiftet ut. Først i 1880 gikk selskapet til anskaffelse av egne brannsprøyter – en «Rjukan» og to «Erikssprutan». I løpet av 1800-åra ble det registrert 8 branner i Inderøy, som befordret et ansvar for selskapet på 5 064 kroner. Branntrygdelaget var en av Inderøy Sparebanks første innskytere da den ble etablert i 1864.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Inderøy kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler