Forside:Trøndelag fylke

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Forside:Nord-Trøndelag»)
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Møre og Romsdal • Trøndelag
Fosen • Orkdalen • Gauldalen • Strinda • Stjørdalen • Innherred • Namdalen
Hemne • Snillfjord • Hitra • Frøya • Agdenes • Ørland • Bjugn • Åfjord • Roan • Osen • Indre Fosen • Oppdal • Rennebu • Meldal • Orkdal • Røros • Holtålen • Midtre Gauldal • Melhus • Skaun • Klæbu • Trondheim • Malvik • Selbu • Tydal • Meråker • Stjørdal • Frosta • Levanger • Verdal • Inderøy • Verran • Steinkjer • Snåsa • Lierne • Røyrvik • Namsskogan • Grong • Høylandet • Overhalla • Flatanger • Namdalseid • Namsos • Fosnes • Nærøy • Vikna • Leka

Om Trøndelag fylke

Trøndelag fylke er et fylke som sammen med Møre og Romsdal fylke utgjør Midt-Norge. Trøndelag grenser til Møre og Romsdal og Norskehavet i vest, til Oppland og Hedmark i sør og til Nordland i nord. I øst grenser Trøndelag til Jämtlands län i Sverige. Forløperen til Trøndelag fylke i sin nåværende omtrentlige utstrekning var Trondhjems Amt, som avløste det tidligere Trondheims len i 1662, bare et par år etter at Trondheims len igjen tilfalt Danmark-Norge gjennom freden i København etter to år under Sverige. I 1804 ble amtet delt i Søndre Trondhjems Amt (fra 1919 Sør-Trøndelag fylke) og Nordre Trondhjems Amt (fra 1919 Nord-Trøndelag fylke). Fylket i sin nåværende form ble opprettet den 1. januar 2018 gjennom sammenslåing av Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Administrasjonssetet i Trøndelag er Steinkjer, og det politiske setet er Trondheim.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Utsikt mot Røros fra Småsætran, ved rutas start.
Foto: Louise Brunborg-Næss
(2019)
Den historiske vandreruta Malmveien følger DNTs merkede sti fra Røros til Langen Gjestegård ved porten til Femundsmarka. Ruta er knapt 50 km lang og har overnattingsmuligheter på Marenvollen og Fjølburøsta. Fra Røros på 667 moh. går ruta gjennom lettgått fjellterreng med høyeste punkt på 900 moh., og langs furukledte sand- og grusmoer. De eldste sporene etter folk langs Malmveien er mange tusen år gamle. Landskapet i deler av ruta er preget av furumoer og langstrakte egger (eskere). Disse landskapsformene ble dannet på slutten av siste istid, for ca. 10 000 år siden. Langs vann og vassdrag som Feragen, Langtjønna og Femunden er det en rekke spor etter menneskelig aktivitet. På de tørre, selvdrenerede grusmoene langs vassdragene var det fine boplasser og gode fiskemuligheter. Her finnes spor etter bålplasser, skjørbrent stein og kvartsavslag fra tiden 4000-1700 f.kr. (neolitikum). Kvarts ble brukt til å lage pilspisser, kniver og andre nødvendige redskaper.   Les mer …

Stenkjærsandene, som ble til Steinkjersannan med Infanteriets øvingsavdeling nr. III

Det ble opprør på Steinkjersannan i 1911. Soldatene var misfornøyde - og de solidariserte seg med namdalingen som ble satt i vaktarrest for den bagatell å ha tatt med «pensko» på «utmars»

Det er fortsatt mange som erindrer og er i stand til å avsynge strofer av den kjente «kantate» om frelsessoldaten som forgikk seg i FuruskogenSteinkjer, der han tok hennes ja-ord med «haijnn å moijnn»! Vi kjenner også resultatet av forgåelsen, i det hun i siste strofe beklager «Å haijnn som hadde så brei ei raijnn – mått byjnn på neant-te som meni`-maijnn».

Det vår historie handler om er imidlertid både i tid og ånd, noe helt annet. Vi skriver august i året 1911. Det var «regimentsamling» på Stenkjærsandene. Soldater fra Innherred, Namdalen og Ut-Trøndelag var samlet for «å øve edel krigsdåd». I løpet av juni/juli hadde kavaleriet avholdt sin eksersis. I følge lokalavisene fra den tid gikk dette meget pent for seg: «Dragonerne reiste imorges fra Fosnes i Beitstaden og skal over Sunnan, Bruheim, Leksdalen, og Stiklestad marsjere tilbake til Rindleret. Der telefoneres til os fra Følling i ½ 10 tiden, at avdelingen netop passerer. Mange flag er heist i bygden og man kunde høre paa de livlige hurrarop, at gutterne var i humør og bedste velgaaende.»   Les mer …

Ole Richter på et bilde fra 1880-årene
Foto: Solberg, Ole R.: Inderøy Sparebank 100 år : 1864-1964, Orkanger 1964
Ole Jørgensen Richter (født 23. mai 1829Inderøy i Nord-Trøndelag, død 15. juni 1888 i Stockholm) var høyesterettsadvokat og politiker (V). Han var stortingsrepresentant 1862–1879 og statsminister i den norske statsrådsavdelingen i Stockholm 1884–1888. Han var også ordfører i Inderøy i årene 1864–1875. «Richter var kunnskapsrik, språkmektig og selskapelig anlagt, og skjøttet på en utmerket måte sine representative plikter,» mente biograf Per Fuglum. Richter sto hele sitt politiske liv for en liberal og moderat sentrumspolitikk, og forsøkte hele tiden å bygge bro mellom de politiske ytterfløyer på Stortinget, med mål om å skape et sterkt politisk sentrum. Richter er den eneste norske statsministeren som har begått selvmord.   Les mer …

Bestyrer Nils Morch ved Breide Samvirkelag 1925 - 1962
Foto: Ukjent
Nils Morch (født 14. april 1893Frøya, død 1966) var bestyrer ved Breide Samvirkelag i 37½ år fra 1925 til 1962. Han satte seg i respekt og ble en aktet borger av Vestbygda i Snåsa. Ved avslutningen av karrieren ble han både Kongens fortjenstmedalje og Norges Vels medalje til del, i tillegg til at han fikk medalje og gode ord for sin innsats for Felleskjøpet.   Les mer …

Røros kirke sett fra området ved Hyttklokka.
Foto: Chris Nyborg
(2014)
Røros kirke står i sentrum av Røros og er sognekirke for Røros sogn. Kirken ble reist i årene 1780 til 1784, og erstatta da Røros gamle kirke fra 1650. Med 1600 sitteplasser er den en av landets største kirker. Den kalles ofte Bergstadens Ziir, det vil si bergstadens pryd, og med sitt særegne eksteriør har den blitt et lett gjenkjennelig symbol for Røros. Med Røros Kobberverks store overskudd var det ikke noe problem å få reist en større kirke. Kobberverkets logo, kobbersymbolet og korslagte hammere, står over urskivene på tårnet. Denne logoen har senere også blitt Røros' kommunevåpen. Prisen for kirken var 23 000 riksdaler, en betydelig sum som tilsvarte omkring 450 årslønner for en gruvearbeider. Allikevel utgjorde det bare mellom en tredjedel og en fjerdedel av Kobberverkets årlige overskudd, så det gjorde ikke noe svært dramatisk innhogg i kassen.   Les mer …

Hieronymus Heyerdahl, maleri i Værnes kirke.
Hieronymus Heyerdahl (født 31. august 1773 i Aremark, død 6. mars 1847Gran) var sokneprest og eidsvollsmann. Han var en samfunnsengasjert prest, som gjorde tjeneste i forskjellige menigheter gjennom mer enn femti år. Han var sønn av sorenskriver Halvor Heyerdahl og Maren Dorothea Bassøe. Som toåring mista han mora, og han vokste derfor opp hos morfaren, kansilliråd Hieronymus Bassøe i Rakkestad. Han ble satt i undervisning av morfaren. Fra han var elleve år gammel i 1784 bodde han hos sokneprest Torkild Halvorsen Aschehoug i Rakkestad og fikk undervisning av ham. Han ble så sendt til latinskolen i Christiania, hvor han gikk ut i 1790. Deretter fulgte universitetsstudier i København, med teologisk embetseksamen i 1794.   Les mer …

Kristoffer Brækken ble lagets første styreformann
Foto: Familien

Bartnes handelslag i Beitstad i Nord-Trøndelag ble etablert i 1919. Det var lang veg, enten en skulle til Steinkjer eller Malm for å handle. Så da provianteringsrådets utsalg på Nordre Bartnes var under avvikling, skal ideen om et handelslag ha kommet. Det ble åpna bare noen måneder etter stiftelsesmøtet i de samme lokalene der Oskar Malmo hadde drevet en avdeling av butikken som han hadde i Malm.

Laget gikk inn i ei hard tid, der mangel på kapital skulle slite både på initiativtakerne og dem som skulle bruke butikken. Men i 1929 kom laget under eget tak, og fra da og framover til midt på 1950-tallet gikk det stadig oppover, bare avbrutt av små fortredeligheter. Den største vansken laget ble stilt overfor, kom da den avgåtte bestyreren tok med seg postkontoret og etablerte ny butikk i lokalene etter Bartnes Meieri. Denne butikken varte ikke lenger enn i noen år, og selv om handelslaget bygget nytt etter brannen i 1954, ble utviklingen for bratt, også for Bartnes Handelslag. I 1963 ble laget fusjonert med Samvirkelaget Steinkjer. Hovedbutikken på Bartnes sto han av helt til ut i 1990-åra, men avdelingen på Brustu ble nedlagt i 1971.   Les mer …

Styret i «Samhold» ved 50-årsjubileet i 1948. (Trykk på bildet for å få fram navna).
Foto: Martin Knoph, Steinkjer.
Brandforsikringsforeningen «Samhold» ble formelt etablert på Vinje skole i Snåsa herred den 9. oktober 1898. Allerede i 1860 hadde mange snåsninger slått seg sammen i Snåsa Brandkasse. Hvorfor var det da nødvendig å etablere en ny brannkasse i herredet? «Samhold» kom godt i gang, de hadde inntegnet for 170.000 mer enn nødvendig i forsikrete verdier da selskapet ble etablert. Gode menn slo ring om den nye foreninga og valgte seg et meget habilt styre der lærer Ole Tømmerås ble lagets første formann. Han ble sittende i vervet i 34 år. Samvirket ble utvidet fra 1924 da man gikk inn i reassureringskooperativet «Samtrygd». Heldigvis hadde selskapet ikke flere enn 17 branner i de første 50 år, som denne framstillingen omfattes av.
  Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Trøndelag fylke
 
Andre artikler