Forside:Leksvik

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Møre og Romsdal • Trøndelag (Sunnmøre) • Romsdal • Nordmøre • Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherad • Namdalen Hemne • Snillfjord • Hitra • Frøya • Agdenes • Ørland • Bjugn • Åfjord • Roan • Osen • Indre Fosen Rissa • Leksvik Om Leksvik Leksvik er et tettsted i Indre Fosen kommune, med 1172 innbyggere per 1. januar 2016. Stedet var administrasjonssenter for Leksvik kommune fram til 1. januar 2018, da Leksvik og Rissa kommuner ble slått sammen til Indre Fosen kommune med administrasjonssenter på Årnset. Bebyggelsen ligger for det meste langs fjorden mellom Innerelva og Ytterelva. Før sammenslåinga var Leksvik kommunes største tettsted. Leksvik rådhus brukes etter kommunesammenslåinga av avdelingene for helse og omsorg, landbruk og teknisk i Indre Fosen kommune. Menighetskontoret og NAV holder også til der. I sentrum er det et mindre kjøpesenter med butikker og servicetilbud. Leksvik kirke fra omkring 1670 ligger rundt 500 meter nord for rådhuset. Litteratur og kilder Leksvik - tettstedet i Store norske leksikon.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Andreas Hølaas, også kjent som Andreas Olsen Hølaas. Andreas Hølaas (født 21. juli 1832 i Leksvik kommune i Nord-Trøndelag, død 17. juli 1907 i nåværende Evje og Hornnes kommune i Aust-Agder) var utdannet lærer og jurist. Han arbeidet lenge i statsrevisjonen, og fra 1888 til 1907 var han fut i Setesdal. Hølaas var også Venstre-politiker.   Les mer … Jon Arne Lian, fra Våre falne. Jon Arne Lian (født 11. april 1892 i Leksvik, død 23. oktober 1940 utenfor Landegode) var først underoffiser, redaktør, Ap- og NKP-politiker, seinere sogneprest. Han døde i Hurtigrutens første krigsforlis. Han var sønn av gårdbruker Karl Andersen Lian (1846–1919) og Marie Isaksen f. Skjærsettrø (1851–1940) på Lian (gnr. 80). Etter å ha fullført underoffiserskolen i Trondheim i 1913 og plikttjeneste som sersjant gikk han for fullt inn i arbeiderbevegelsen som redaktør av Indtrøndelagens Socialdemokrat fra 1915 til 1917, journalist i Bratsberg-Demokraten fra 1917 til 1920 (og fungerende redaktør for et trettitalls numre i 1919) og journalist i Fremtiden fra 1920. Han ble redaktør i Fremtiden i 1922, men mistet den jobben da han i 1923 gikk med Norges Kommunistiske Parti. I 1924 ble han redaktør av deres partiavis Buskerud-Arbeideren til den gikk inn i 1925. Lian var leder i Drammen Arbeiderparti, medlem av Drammen bystyre og skolestyre og leder i Norges Kommunistiske Ungdomsforbund i Buskerud. I tillegg var han som mange i arbeiderbevegelsen esperantist.   Les mer … Lagets formenn fra 1883-1936 (Feil i bildeteksten) Foto: Fotograf Røske, Trondheim Leksvik avholdslag, Leksvik i Nord-Trøndelag, ble stiftet under navnet Leksvik Totalavhaldslag i 1883. Kirkesanger Hans Strand ble den bærende kraft i laget som starta med 10 medlemmer. Selv om det ble mange nedturer, arbeidet det seg fram til å bli det største og fremste totalavholdslaget i Nord-Trøndelag – fram til i 1977 da det ble nedlagt, før det ble gjenopplivet igjen i februar 1983, nokså nøyaktig hundre år etter stiftelsen. Elias Grande forteller i fylkeslagets 50-årsberetning at avholdslaget snart ble en faktor som alle regnet med. Medlemmene strømmet til, og arbeidet ble godt ledet av de som sto i ledelsen for laget.   Les mer … Nærbilde av en av klokkene Tetli bygde. Foto: Frank Asphaug (2012) Christoffer Andersen Tetli (født 1776 i Leksvik i Nord-Trøndelag, død på Skogn 6. april 1827) var urmaker og løytnant. Han ble også anmeldt for falskmyntneri. Christoffer må ha begynt sin karriere som urmaker i tidlig alder. Allerede som gjetergutt lagde han klokker. Den første han lagde sto på en grindstolpe ved en bekk og som drivkraft brukte han et vasshjul i bekken. Dette må ha vært på slutten av 1700-tallet. Han lagde flere klokker i denne perioden, og mange av dem hang han opp i skogen så han alltid visste hva klokken var når han var ute på gjeting. I disse klokkene brukte han trehjul i drivverk og steiner som lodd.   Les mer … Portrett av Amalie Sofie Bekkevold, utført av Carl Peter Lehmann. Foto: Norsk Folkemuseum Amalie Sofie Bekkevold (født 9. juli 1819 i Moss, død 27. oktober 1889 i Kristiania) var først dikterhustru og deretter prestehustru. Hennes første ekteskap var med Henrik Wergeland (1808–1845), og det andre med presten Niels Andreas Biørn – som året før de ble gift hadde forretta i hennes første manns begravelse. Hun er kjent som inspirasjonskilden til mange av Wergelands dikt. Hun var datter av traktør Peter Svendsen Bekkevold (1780–1851) og Gunhild Marie Ihlen. Lærer og sanger Frederik August Bekkevold var Amalie Sofies bror.   Les mer … Årgård i Namdalseid. Bygningen var reist av Hans Barlien i 1813, men har vore ombygd etter det. Fotografiet er udatert, men teke før 1954. Foto: Ukjent Hans Andersen Barlien (fødd i Overhalla 29. februar 1772, død i Sugar Creek, Iowa, USA 31. oktober 1842) var bonde, handverkar, industrigründar, opplysningsmann og politikar. Han er mest kjend som agitator for bondepolitikken i tidsrommet frå 1814 til han emigrerte til USA i 1837.   Les mer …		Se også Bibliografi: Leksvik   Kategorier for Leksvik Leksvik Leksværingen ingen underkategorier Avisklipp fra Leksværingen ingen underkategorier   Andre artikler Amalie Sofie Bekkevold Inger Grande Dahl Åge Roli Trygve Ottar Iversen Birgit Elisabeth Iversen Sagnet om ulvedrapet i Leksvik 1612 Leksvik avholdslag Leksvik Bygdelag av Amerika Leksvik Hindrem stavkirke Niels Andreas Biørn (1807–1887) Andreas Graven (1896–1970) Esten Olsen Bones (1865–1938) A. Brødreskift (butikk) C. Grøndtveit (trevareindustri) Grandan kraftverk Anette Strand K. & O. Aalberg Einar Dahl (osteomsetning) O. Lutdal Tønnefabrikk Leksvik Lefsebakeri Hans Gustav Vige Leksvik Tøndefabrik og sagbruk Rosvold Elektrisitetsverk Leksvik Kinematograf Trudvang Hotell Leksværingen Nr 18 1940 Leksværingen Nr 26 1938 Leksværingen Nr 3 1939 Leksværingen Nr 48 1939