Teglverk i Oslo kommune

Teglverk i Oslo kommune er en oversikt over teglverk som gjennom tiden har ligget innenfor dagens kommunegrenser i Oslo. Svært mange lå i daværende Aker kommune.

Teglverksarbeid, som var sesongarbeid i sommerhalvåret, kunne også være barnearbeid. Her barn i den første rekken, tilknyttet teglverk på Kampen, sannsynligvis Jordal teglverk.

Foto: Norsk Folkemuseum (1888).

Arbeidsstokken ved Svendengen teglverk.

Foto: Oslo museum (1890–1900).

Bakgrunn

Kunnskapen om å produsere tegl er svært gammel, men ble ikke kjent i Norge før på 1200-tallet. På grunn av metallinnholdet i leiren gir norsk leire røde teglstein. På denne tiden ble byggevirksomheten større, og særlig Oslo var i sterk byutvikling. Håkon V Magnusson skal ha sørget for å etablere et teglverk på andre siden av Alna ved Geitabru i 1290, og tegl ble benyttet både til Mariakirken, Olavsklosteret og utvikling av kongsgården. Dette verket kan imidlertid ha blitt etablert tidligere. Fra rundt 1690 produserte Gerhard Treschow tegl på Bjølsen.

Geografiske forhold i Oslo-området har vært gunstig for teglproduksjon. Dette er tidligere sjøbunn, opp til rundt 220 meter, og det renner mange bekker og elver gjennomområdet som i årene har lagt igjen store avsetninger. Leiren i jordsmonnet i Oslo og Aker er et tykt sjikt som mange steder i Oslo er 50 til 70 meter dypt og i stor bredde, og dette ga et godt råstoff til teglproduksjon. Ovnene ble fyrt med flis, slik at verkene ikke var avhengige av å ligge ved en elv eller bekk, men når de ofte gjorde det, skyldes det at det her ofte var større leireavsetninger for uttak.

Arbeidsstokken på Lilleberg teglverk, også kalt Lenschows teglverk.

Foto: Oslo byarkiv (ca 1900).

Teglen burde på grunn av den krevende transporten, både tungt og skjørbart, aller helst produseres lokalt og byen var hovedsakelig selvforsynt med tegl. Det dukket derfor mellom 1840 og 1910 opp rundt 40 teglverk på ulike steder, til ulike tider i byen og omegn, med sine karakteristiske flate bygninger og høye piper. I 1859 skal det ha være 19 teglverk i drift, rundt om i Oslo og Aker. I 1875 teglverkene rundt 1000 ansatte, hvor Bislet hadde eksempelvis 71 ansatte dette året. De store leireuttakene medførte store endringer i terrenget mange steder, og disse områdene er siden ble bebygget, blant annet av idrettsanlegg som Jordal Amfi, Valle Hovin og Bislett, eller blitt parkmessig opparbeidet, som Myraløkka. Ubrent avfall ble solgt som stubbloftsleire.

Både murtvang og ikke minst den store byggevirksomheten i landets hovedstad fra 1814, skapte en stor og økende etterspørsel etter blant annet byggematerialer i Kristiania utover 1800-tallet. Dette var både byggingen av de store, nasjonale institusjonene, men også utviklingen og ekspansjonen av selve byen.

Mange verk ble lagt ned i årene rundt 1900, dels skyltes dette nedgang i byggeaktivitetene i byen etter Kristianiakrakket, og dels at leiereuttakene ble tømt.

Sesongdrift

Teglverkene kunne ikke drive i vinterkulda, da leiren måtte være myk og kunne ikke brytes når det var tele i bakken. Teglverksarbeid var derfor sesongarbeid og sesongen startet tidlig i mai og varte til midten av september. De fleste teglverksarbeidere var enten løsarbeidere, særlig på teglverkene i byen, mens utover i Aker kunne det være småbrukere som drev brukene og som vekslet mellom teglverksarbeid om sommeren og skogsarbeid om vinteren.

Mens teglverksarbeiderne i byen som regel bodde hjemme, kunne småbrukerne komme langt utefra og disse kunne da ukependle til verket og måtte ta utestående arbeid hjemme på småbruket i helgene.

Teglverksarbeiderne

Arbeidere på Nygaard teglverk.

Foto: Conrad M. Bringe/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (1932–1939).

Det forbigående sesongarbeidet gjorde forbindelsen og kontrakten mellom arbeidsgiver og arbeidstaker enda svakere enn ellers i arbeidslivet. Hvert år kunne det bli en kamp om arbeidsvilkårene som skulle gjelde for den sesongen. Arbeidsgiversiden samarbeidet om lønnsbetingelser m.m., slik at deres rammebetingelser skulle være like, særlig innenfor enten Kristiania eller Aker. Dette kunne medføre at de verkseierne med lavest betalingsevne eller -vilje ble bestemmende for hvilke arbeidsvilkår som ble gjeldende. Dette ble tydelig i 1880, noe som ledet opp til det såkalte Schibbyeslaget som fant sted 19. til 21. mai dette året. Utfallet av dette viste tydelig at makten fortsatt lå hos verkseierne.

Schibbyeslaget 1880

Utdypende artikkel: Schibbyeslaget

Schibbyeslaget var et arbeideropprør 19.–21. mai 1880 på Ensjø i Aker/Kampen i Kristiania for høyere lønninger ved teglverkene i Aker. For at dette skulle skje, satte teglverkseiere som premiss at en slik lønnsøkning måtte gjelde alle teglverkene i Aker slik at de fikk de samme rammebetingelsene.

En slik lønnsøkning gikk eieren av av Ensjø teglverk, Lauritz Benedictus Schibbye sterkt imot og teglverksarbeidernes sinne og aggresjon rettet seg dermed mot ham og hans teglverk og hjem ble åstedet for opprøret.

Til slutt ble teglverkseierne enige om å sette hard mot hardt og ville heller legge ned enn å gå med på kravene. Den følgende dagen, mandag 22. mai begynte arbeiderne å komme tilbake og på onsdag 24. mai var 400 kommet tilbake og i løpet av uka var det meste tilbake til det normale.

Teglverk

Navnene er hovedsakelig tilpasset dagens skrivemåte, det er i noen tilfeller litt uklart hvilket navn virksomheten gikk under eller hva som var det offisielle navnet, om noe som Håkon Vs teglverk, en benevnelse ettertiden har gitt.

Noen kunne gå under ulike navn, som Lilleberg teglverk som også omtalt som Lenschows reglverk og Grønvold teglverk; Jordal teglverk har også gått under benevnelsene Jordal Teglverk, Jordal Teglværk, Casperløkken og Kasperløkka teglverk; og Økernlund teglverk har gått under navnene Økerenlund teglverk, Økerenlundens teglverk, teglverket på Risløkka og Økern teglverk. Dette skal nevnes i artiklene om det enkelte verket.

Teglverk	Opprettet	Lagt ned	Beliggenhet	Merknader	Bilde
Akers teglverk	1860	1974	Østre Aker vei 18–22	I dag Statens lånekasse på tomta. Tok ut leire helt opp til nr. 50
Akershus festnings teglverk	1559	1600-tallet	Akershus festning	Lå ved bryggen sør for festningen. Leverte til utbyggingen av renessanseslottet.
Alna teglverk	1896	1966	Strømsveien 249	Flyttet til Nes
Bentse teglverk	1813	1900	Bentsebakken	Myraløkka er dannet av leireuttaket.
Bislet teglverk	1846	1898	Bislett stadion	Leireuttak fra faret til Bisletbekken. Vestre Aker kirke, Gaustad sykehus og St. Olavs domkirke ble bygget samtidig. 71 ansatte i 1875. Kjøpt av Kristiania kommune i 1898, revet 6. juni 1899 og lagt ut til idrettsplass i 1907/1908
Bjølsen teglverk	1800-tallet	1800-tallet	Håkonsjøen i Akerselva	Senere overtatt av Christiania Spigerverk.
Bredtvedt teglverk	1883	før 1900	Nord for Bredtveit fengsel	Skal ha blitt etablert av Christen Dahler på Bredtvet
Bryn teglverk	1874	1960-årene	Tvetenveien 54	Overtok i 1930 Høyenhall teglverk fra 1892
Dæhleneng teglverk	1800-tallet	1800-tallet	Freiaparken	Det nedlagte verket kjøpt av Freia i 1919. Gitt navn til Teglverksgata (1864) og Verksgata (1879
Ensjø teglverk	1811	1914	Dagens Rolf Hofmos gate 20	Åsted for det såkalte Schibbyeslaget
Hasle teglverk	1802	rundt 1900	Hasle t-banestasjon	Hadde 28 arbeidere, og produserte 700 000 murstein og 150 000 takstein i perioden 1861-1864.
Haugens teglverk	1800-tallet	1800-tallet	Waldemar Thranes gate 98	Navnet kan være en forkortelse for Schultzehaugen
Haugerud teglverk	1813	1800-tallet	Vestre Haugerud gård på Kringsjå	Samme eier som Bislet teglverk og Risverket. Leverte bl a til Gaustad asyl og Vestre Aker kirke.
Havnen teglverk	1800-tallet	1920	Vestbredden av Akerselva mellom Treschows bru og Gullhaug bru	Navn etter Nygårds havnehage
Holmboes teglverk	1757	1848	Tjuvholmen	Pottemakeri og teglverk anlagt av stiftsprost Otto Holmboe
Hovin teglverk	1893	1967	Grenseveien 58	Blant byens største, eid av kommunen fra 1916. Valle Hovin stadion ble anlagt i leireuttaket.
Høyenhall teglverk	1892	1960-årene	Brynsenteret, langs Østensjøbekken, Østensjøveien 79	1930: solgt til Bryn teglverk. Middel størrelse: kapasitet på rundt fire mill. stein pr. år
Jordal teglverk	1848	1914	Jordalgata	Leireuttak Jordal Amfi. Området ble i 1930-årene utbygget som nødsarbeid til Jordal idrettsanlegg, bygningene sanert og opparbeidet som park.
Kasa teglverk	1800-tallet?	1800-tallet	Lautabekken i Maridalen	Gårdsteglverk ved Kasa gård
Kristiania teglverk	1897	1960-årene	Nils Hansens vei 18	Produksjonsopphold 1898–1912. Store deler av anlegget er fortsatt intakt, benyttes som pallelager.
Lilleberg teglverk	1872	1930-åra	Gladengveien 4 idag	Også kalt Lenschow teglverk, eid av murmester Asmus Lenschow og hans etterkommere. Svend Emanuel Nielsen var bestyrer 1920-1930-åra.
Lillo teglverk	1880-årene	1920-årene	Grefsen
Mellomverket	1800-årene?	1800-tallet	Schultzehaugen Waldemars hage / Darres gate 6	Bgningene gikk inn i O. Jakobsons Maskinverksted fra 1894.
Munkehagen teglverk	1878	1898	Kværnerdalen Konows gate 70	Startet av baker Johann Friedrich Carl Møllhausen. Solgt til Kristiania kommune som anla stall for Kristiania renholdsverk på tomta, brant i 1920.
Nes teglverk	før 1769	1880	Nesbukta nord i Maridalsvannet	Tegl brent på stedet rundt 1250, sannsynligvis til Margaretakirken
Normannsløkken teglverk	1864	slutten av 1800-tallet	Vest for Hovinbekken, dagens Ensjøveien 17	Produserte 750 000 stein i åra 1861-1865.
Nygaard teglverk	1890	1969	Etterstadsletta 124-128	Produserte mot slutten av 1960-tallet tre-fire millioner teglsten, sysselsatte 32 mann. Brant ned i desember 1969, ikke bygget opp igjen.
Regineborg teglverk og potteri	1840/1850-åra	1800-tallet	Maridalsveien 64	Revet for dagens boligkompleks i tegl (1932)
Ris teglverk	1811	1920-årene	Ved krysset Gaustadalléen / Rasmus Winderens vei	Levert tegl til Gaustad sykehus. Arbeiderboligen med samme navn revet rundt 1932.
Schjerdens teglverk	1800-tallet	1800-tallet	Pilestredet 38	Må ha blitt revet en gang mellom 1860 og 1890.
Schultzehaugen teglverk	1800-tallet	1910	Schultzehaugen Maridalsveien 29	Revet 1930-åra for oppføring av bygning for Oslo Lysverker fra 1938, i dag Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Smalvolden teglverk	1813	1800-tallet	Tveten gård	Gårdsteglverk
Sollerud teglverk	1750 1876	1775 1902	Lysaker Kemiske Fabrik Sollerudstranda	Første plassering antakelig erstattet av fabrikken, senere anlagt lenger ned mot sjøen.
Svendengen teglverk	1840	1907	Like nedenfor Kværnerfossene	Leverte til Universitetsbygningene ved Karl Johans gate, Botsfengselet og Rikshospitalet. Overtatt av Oluf Onsum i 1862 som drev det sammen med Kværner Brug.
Sørenga	1290	1300-tallet	Bjørvika, på østsiden av Alna	Brukt til Håkon Vs byggevirksomhet, Mariakirken, Akershus festning
Teisen teglverk	1800-tallet	1883	Ukjent
Tobiassens teglverk	ca 1855	1900?	Vulkan	Drevet i forb. med Bagaas Brug
Ulsholt teglverk	1800-tallet	1860	Ulsholt gård på Furuset
Valle teglverk	1800-tallet	1900-tallet	Helsfyr	Ved Helsfyr gård
Voksen teglverk	1814	1800-tallet	Voksen gård, ved Ankerveien sørvest for Grindbakken.	Sysselsatte seks mann i 1865.
Økernlund teglverk	1899	1922	Lundliveien 20	Pipa ikke revet før i 1985
Øvre Foss teglverk	1844	1880-årene	Området mellom Ringnes bryggeri og Akerselva, Mølleparken 6	Leireuttak på stedet. Landets største i 1844 med rundt 60 ansatte, fem ovner og årsproduksjon på inntil 1,75 millioner teglstein

Kilder

• Zakariassen, Hans: Teglindustriens historie, særlig ss. 124-143. Utg. Dreyer. 1980. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Myhre, Jan Eivind: Hovedstaden Christiania. Oslo bys historie, bind 3. Utg. Cappelen. 1990. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Norsk historisk teglverksdatabase
• Oslo byleksikon