Forside:Harstad kommune

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms
Kvæfjord • Harstad • Skånland • Ibestad • Gratangen • Lavangen • Salangen

Om Harstad kommune
1901 Harstad komm.png
Harstad kommune ble bykommune (ladested) i 1904. Tettstedet Harstad hadde til da vært en del av Trondenes kommune. Harstad ligger på Hinnøy i Troms og grenser til kommunene Kvæfjord, Ibestad og Tjeldsund. Fra 1. januar 2020 tilhører kommunen Troms og Finnmark fylke.Bosettingen i Harstad-distriktet går tilbake til eldre steinalder. Bjarkøy og Trondenes var viktige politiske sentra fra slutten av vikingtiden og i middelalderen, og denne regionen var et av landsdelens befolkningstyngdepunkt. Utviklingen av Harstad til bysenter kom som følge av beliggenheten og samferdselsstrukturen opp gjennom tidene. Sjøen var den gamle samferdselsåren, og de første dampskipene hadde anløp på Sandtorg og på Trondenes. I 1844 ble Trondenes erstattet av Harstadhamn som anløpssted, og dette igjen erstattet av Harstadsjøen i 1848. Dette var første steg mot utviklingen av Harstad som blivende by.   Les mer ...
 
Smakebitar fra artiklar
Kjell Joachimsen, ordfører i Harstad 1987-1991.

Kjell Joachimsen (født 13. mars 1939 i Bergen, død 19. mai 2013 i Harstad) var sokneprest, prost og ordfører i Harstad 1987-1993, gift med Hanne-Kirsti Joachimsen, født 1938.

Som 25-åring tok Joachimsen teologisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo. Etter eksamen tjenestegjorde han først som marineprest før han ble kallskapellan i Nidaros og fungerte samtidig som sekretær og kontorsjef for bispedømmrådet.

I 1978 kom han til Harstad og overtok sokneprestembetet her. Samtidig engasjerte han seg i lokalpolitikken for Høyre og ble i sin første periode i kommunestyret valgt til byens ordfører for perioden 1987-1991.   Les mer …

Premierløytnant Alfred Evensen.
Alfred Bergiton Evensen (født i Tromsø 17. august 1883 - død i Oslo 2. mai 1942) var en musiker, komponist og dirigent som var en av Nord-Norges mest betydningsfulle personer innen musikk. Han har hatt stor betydning for Harstads kulturliv. Evensen var fra Tromsø, men virket i Harstad i 20 år, og er gravlagt der. Evensen kom til Harstad i 1900 som elev ved Underoffiserskolens Musikkskole, som ble etablert det året. I 1902 tok han eksamen og startet deretter sin musikalske løpebane. I 1905 avla han Forsvarsdepartementets «Musikinstruktørprøve» i Oslo foran 2. brigades musikkorps. I 1911 var han etablert i Harstad som nestkommanderende i det nyopprettete 6. Brigades Musikkorps. Selv om han var sterkt engasjert i byens sang- og musikkliv, kjøpte han Harstad Papirforretning av Ivar Fredriksen. I tilknytning til forretningen hadde han bokbinderi i Strandgata 1 Helga (Lind-gården) og 3 (Graadahl-gården) og trykkeri i Bertheus J. Nilsens gård på Torvet. Siden ble Fossum-gårdenRikard Kaarbøs plass revet, og Evensen kjøpte tomten i 1914. I dette huset hadde Olaus Olsen Mosaas startet Harstad Papirforretning i 1902.   Les mer …

Biskop Johan Nicolai Støren ledet stiftsmøtet i Bodø våren 1923.
Foto: Ukjent
Stiftsmøte for Haalogaland bispedømme i 1923 ble initiert med en målsetting om å få gjennomdrøftet Normalplanen for landsfolkeskolen av 1922, som så å si hadde vært i bevegelse fra 1889. Veien fram hadde vært lang og spekket med dramatikk. Nasjonsbyggere, konservative og revolusjonære kom tidvis både i et fruktbart og idemessig samvirke, men prosessen var nok mest preget av kampen om samfunnsmakten og den idemessige utforming av grunnskolen. Da normalplanen var vedtatt ble det debatt – en debatt som i stor grad ble styrt av kirkas folk. Det som ble hovedsaken nå var planens forslag om å senke timetallet i kristendomsfaget.   Les mer …

Fauskevåg Samvirkelag etter ombygginga i 1970
Foto: Harstad Tidende
Fauskevåg Samvirkelag ble stiftet den 22. juni 1946. Det var medlemmene av Fauskevåg Kjøpelag som tok opp tanken om å få til et velfungerende samvirkelag i bygda. De første årene drev man i de gamle lokalene etter landhandleren som hadde lagt inn årene. Først i 1956 sto nybutikken ferdig, men da kom også rasjoneringsinspektøren på banen og anmeldte laget for brudd for rasjoneringsforskriftene. Oddmar Fuskevåg, som ble lagets første bestyrer, ble ansatt på grunn av avlagt handelsskoleeksamen, som ga ham muligheten til å løse handelsbrev. Utviklingen gikk lagets vei – til midt på 1970-tallet. Da begynte enda ei ny tid, som ledet til lagets undergang. I 1985 ble laget oppløst og butikken solgt.   Les mer …

Reidulf Solbakken.
Foto: Gunnar Reppen
(2009)
Reidulf Solbakken (født 2. april 1952, døde 20. mars 2022) var ungdomsleder og redaktør i Radio Harstad. Han jobbet i Postverket i Harstad fra 1969 til 1978, avbrutt av førstegangstjeneste på Bardufoss 1972-73. Han var i 1971 initiativtaker til oppstart av Trondenes bygdeungdomslag og deretter Troms bygdeungdomslag og var leder i begge disse organisasjonene. I 1978 ble han ansatt som klubbleder i Centrum Fritidsklubb og hadde denne stillingen i 10 år. Han var med å starte Landsforeningen for Fritidsklubber (LFK) i 1980, og var fylkesleder i to år. Han satt to perioder i LFKs landsstyre.   Les mer …

Johan A. Iversen, redaktør i Harstad Tidende i nesten 40 år.
Foto: Harstad Tidende.
Johan Angell Iversen (født 23. mars 1921, død 20. februar 2013 i Harstad) var redaktør i Harstad Tidende i 39 år og gjennom hele sitt yrkesaktive liv knyttet til avisen. Han var avisselger, visergutt, journalist, forretningsfører, styremedlem og til sist fast redaktør. Han overtok som bladets forretningsfører (disponent) da Nils J. Hunstad ble arrestert for motstandsarbeid mot de tyske okkupantene i 1942. Iversen var samtidig journalist og innimellom midlertidig redaktør til han fikk redaktørjobben fast i april 1951. Den stillingen beholdt han til han 31. desember 1990 gikk av med pensjon og overlot redaktørjobben til Odd Rikard Olsen. Som redaktør var han også en tid medlem i avisstyret. Han ble også Harstad Tidendes representant i redaksjonen av Fellesavisen som kom ut fra og med 9. mai 1945 til og med 28. juli 1945, som et samarbeidsprosjekt mellom byens tre aviser, Harstad Tidende, Folkeviljen og Haalogaland.   Les mer …
 
Sjå òg


 
Kategoriar for Harstad kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artiklar