 Eriksen etter andre verdenskrig, antagelig i 1946. Foto: Ukjent (født 17. november 1875 i Flakstad kommune, død 16. juli 1958) var oberst og kommandant på Oscarsborg festning under angrepet på Norge den 9. april 1940. Eriksen ledet selv ildgivningen fra hovedbatteriet mot «Blücher», som sank etter å ha blitt truffet av flere granater og torpedoer. Gjennom sin resolutte handling, i en situasjon hvor det var uklart om regjeringen ønsket å yte motstand eller ikke, sørget Eriksen for at konge, regjering og Stortinget fikk tid til å flykte fra Oslo. Eriksen gikk Krigsskolen og militær høyskole. Etter dette gikk han inn i Kystartilleriet, og i 1905 ble han batterisjef på Oscarsborg, med kapteins grad. Han fortsatte å stige i gradene, og var adjutant for Kystartilleriets sjef, sjef for Agdenes festninger og fra 1931 til 1933 sjef for Bergen befestninger. I 1933 ble han utnevnt til kommandant for Oscarsborg. Da Eriksen fikk vite at en gruppe skip av ukjent nasjonalitet var på vei innover Oslofjorden, hadde det ikke kommet noen klar ordre om hvordan han skulle forholde seg til dem. Les mer …
 Axel Bugge. Foto: Ukjent, hentet fra Studentene fra 1899 (1924) (født 4. januar 1876 i Borge i Lofoten (i dag Vestvågøy kommune), død 28. september 1950) var teolog. Etter å ha virket som prest flere stedet i landet, avsluttet han gjerningen som sykehusprest ved Ullevål sykehus. Bugge ble student i 1899 og teologisk kandidat i 1905. Som student bodde han på Studenterhjemmet i Underhaugsveien i Kristiania.
I 1906 ble han sekretær i Fredrikstad ynglingeforening, og utførte også diakontjeneste ved Diakonhjemmet i Kristiania. Senere var Bugge kallskapellan i Bamle, sogneprest i Vik, i Helgeland og på Hamarøy. Han var dessuten sekretær ved Menighetsfakultetet og kallskapellan i Østre Aker. Les mer …
 Nils Grotnes ca. 1950. Foto: Ukjent (fødd i Nord-Rana 25. februar 1890, død 5. april 1961) var lærar og skulestyrar. Mest er han kjend som styrar for framhaldsskulen i Sel i Gudbrandsdalen i fleire tiår, og for å ha grunnlagt og styrt realskulen i bygda. Han var elles aktiv i offentleg styre og stell og i organisasjonslivet, ikkje minst kva gjeld ideelt ungdomsarbeid. I ei studentjubileumsbok karakteriserer han si eiga livsorientering i Christopher Bruuns ånd: «Kristeleg nasjonal (norskdom og kristendom)». Han var blant pådrivarane for å få inn nynorsk som skulemål i Gudbrandsdalen i 1930-åra. Politisk orienterte han seg mot Arbeidarpartiet. Han var aktiv i den sivile motstanden mot okkupasjonsregimet 1940-1945. Les mer …
 Faksimile frå avisa Hardanger 5. mars 1988; utsnitt av omtale av utnevninga av Ståle Dyrvik til professor i Bergen. (fødd 26. oktober 1943 i Vågan, død 25. november 2022) var professor i historie ved Universitetet i Bergen. Dyrvik er blant dei fremste ekspertane i landet på historisk demografi. Han vart cand. philol frå Universitetet i Bergen 1971 med hovudfagsoppgåve om befolkningsutviklinga i Etne i Hordaland 1660-1801. Etter hovudfaget heldt han fram med studiar i Paris i 1971-1972 under Louis Henry, familierekonstitusjonsmetodens far. Han hadde forskingsstipend frå 1972-1974, og har sidan da vore knytta til Universitetet i Bergen, frå 1988 som professor i tidleg nytids historie. Dyrvik har vore sterkt engasjert i lokalhistorisk verksemd. Han har gjeve ut fem band bygdebøker for Etne i Hordaland (1968-1995), eit arbeid han framleis er engasjert i. Frå det vart oppretta i 1985 til 2002 sat han i det rådgjevande «edb-utvalet» for Norsk lokalhistorisk institutt. Les mer …
 Kommandosoldater ser på brennende fiskeoljetanker under raidet. Foto: Kaptein Capt. Tennyson d'Eyncourt / War Office (1941) ( Operation Claymore), også kjent som Svolværraidet, var et raid mot tyske mål i Lofoten. Det ble gjennomført av SOE den 4. mars 1941. 52 nordmenn fra Noric 1, senere kjent som Kompani Linge, deltok; blant dem var kaptein Martin Linge. Raidet rettet seg mot mål i Svolvær, Stamsund, Henningsvær og Brettesnes. Skip med samlet tonnasje på 19 000 ble senket, og 18 bedriftslokaler ble ødelagt. Videre ble 213 tyskere og 12 medlemmer av Nasjonal Samling tatt til fange. Les mer … | 
