Forside:Mat- og drikkekultur: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Added <br clear="all"/>.)
(intro-parameter)
 
(8 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Portal underside|Beskrivelse|tittel=Om portalen}}<br clear="all"/>
{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er|kategori=**Mat-_og_drikkekultur|hovedartikkel=Forside:Mat-_og_drikkekultur/Om}}
<!-- Høyre kolonne -->
<div style="width: 34%; float: right;">
{{Portal underside|Eksterne ressurser}}
{{Portal kategoritre|Mat og drikke}}
{{Portal tickerboks|{{Categorymatch for mat og drikke}}}}
</div>
 
<!-- Venstre kolonne -->
<div style="width: 65%; float: left;">
{{Portal randomteaser|valign=top|count=1|F2|{{Categorymatch for mat og drikke}}}}
{{Portal oversikter|}}
{{Portal sisteteaser|count=4|F1|{{Categorymatch for mat og drikke}}}}
</div>
 
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__
 
[[Kategori:Emneforsider|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Mat og drikke|  ]]

Nåværende revisjon fra 22. des. 2021 kl. 10:35

Om Mat- og drikkekultur
Kjøttkaker på tradisjonelt vis.
Foto: Stig Rune Pedersen

Mat- og drikkekultur presenterer norske matretter og drikkevarer, samt tradisjoner og produsenter knyttet til disse. Dessuten nye mattradisjoner som er kommet til gjennom innvandring og nordmenns søken etter nye smaker og opplevelser. Her kan du altså finne utdrag fra, eller kanskje vi heller skal si smaksprøver på, artikler om alt fra barkebrød til samosa.   Les mer ...

 
Smakebiter
Oluf Lorentzen med pizzareklame i 1971, Asker og Bærums Budstikke 6.10.1971
NEG 187 Pizza i Norge er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2001 med tittel Pizza i Norge. Utsendar var Ann Helene Bolstad Skjelbred.   Les mer …

Matlaging på et ukjent ungdomsherberge i 1953.
Foto: Nasjonalbiblioteket
NEG 257 Mitt kjøkken er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2016 med tittel Mitt kjøkken. Utsendar var Inger Johanne Lyngø.   Les mer …

Blandaball med koka potet, kålrabi og gulrøter og med flatbrød og vatn til.
Foto: Olve Utne.
NEG 24 Måltider og mat er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1950 med tittel Måltider og mat. Utsendar var Lily Weiser-Aall.   Les mer …

Bedehuskafeen i Sykkylven var ein serveringsstad som vart driven i lokala til bedehuset i Sykkylven sentrum nokre år. Kafeen kom i gang i 1960 i første høgda i bedehuset som då var nybygt. Første styrarinna var Karen Fauske, og med eit kort avbrot stod ho føre drifta i mange år. Alt frå byrjinga hadde Bedehuskafeen god søknad både av faste og tilfeldige gjestar, dessutan vart det halde mange bryllaups-, gravferds- og konfirmasjonslag der. Målfrid Rødal, som hadde arbeidd på Bedehuskafeen i mange år, tok over drifta i 1982, og leigde lokala av bedehuset. Samstundes vart namnet forandra til Cafeen. Attåt seg i arbeidet hadde ho fem personar som arbeidde på deltid.   Les mer …

Den første bilførende ferga over Tjeldsundet kom ca. 1930. Opprinnelig het den «Prillarguri», men ble omdøpt til «Tjeldsundfergen I».
Tjeldsundferga var den første regelmessige skyssforbindelsen over Steinslandsstraumen i Tjeldsundet. Den startet i 1911 da Ole Arntsen på Steinsland etablerte båtforbindelse mellom Steinsland og Lilleng og LeikvikHinnøya. Dette var før det var aktuelt å frakte biler over sundet. I 1930 ble det imidlertid etablert et bilfergeselskap, AS Tjeldsundfergen, med bilforhandler Edvin Thorbergsen som formann, og båten «Prillarguri» fra Harstad ble innkjøpt og omdøpt til «Tjeldsundfergen I». Den hadde gått i rute mellom Harstad og Gangsås og kunne ta to biler som ble plassert på tvers om bord. Fergeselskapet ble senere omgjort til Harstad og Oppland Fergeselskap AS. Denne ferga var i drift til 1938, og etter den kom «Tjeldsundfergen II» og «Tjeldsundfergen III». Fergekaiene på Lilleng og Steinsland ble bygd i 1937-1938 og modernisert på 1950-tallet. Trafikken mellom Lilleng og Steinsland hadde en relativt jevn økning frem mot slutten av 1950-tallet, da den skjøt fart. I 1953 fraktet ferga 10.000 kjøretøyer over sundet. I 1961 var tallet steget til 56.500.   Les mer …

Brugata 22 sett fra Lilletorget, Vaterland, omkring 1890-1900.
Brugata 22, populært kalt Brogården, var en bygård i Oslo. Tomta var på 1700- og deler av 1800-tallet adressert til Storgaden 45. Huset ble bygd ca år 1800, og selv om det var nummerert som del av Brugata, var det orientert mot Lilletorvet. Fra og med 1880 vekslet bygningen mellom å huse skjenkesteder, restauranter og avholdskafeer. Etter at huset ble revet i 1971 som del av det avsluttende leddet i saneringsplanen for Vaterland, er det ikke kommet noen ny bygning på tomta, som idag består av en grønn gresslette.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Mat- og drikkekultur


 
Andre artikler
 
Siste endringer for Mat- og drikkekultur

Flere endringer ...