 Christian Sparre fotografert ca 1900. Foto: L. Szacinski (firmaet)/Oslo Museum (født 30. juli 1859 i Høland i nåværende Aurskog-Høland kommune, død 4. november 1940 på reise i USA) var sjøoffiser og politiker. Han hadde en lang sjømilitær karriere, men er kanskje mest kjent som radikal Venstre-politiker fra slutten av 1800-tallet, og for den såkalte Admiralstriden med kollegaen Jacob Børresen. Han var også forfatter av både fagbøker og kriminalfortellinger. Les mer …
 Billett Veggli-Kongsberg fra 1986. Numedalsbanen er en jernbanestrekning på 92.8 km mellom Kongsberg (161.9 moh) og Rødberg (370.9 moh) i Buskerud. Den ble åpnet 19. november 1927 og ble nedlagt 31. desember 1988 (bortsett fra godstrafikk på strekningen Kongsberg-Rollag). Byggingen av landets da største kraftverk på Rødberg, Nore I, var bakgrunnen for etableringen av banen.
16. september 2013 ble strekningen Rollag-Rødberg fredet av Riksantikvaren. I 2016 sluttførte Jernbaneverket en omfattende oppgradering av banens nedre del for å møte et økende behov for godstransport (tømmer og pukk).
Selve åpningen ble foretatt av kong Haakon VII på endestasjonen på Rødberg, etter at kongen i spissen for en stor offisiell delegasjon, som inkluderte kronprins Olav, flere regjeringsmedlemmer og embetsmenn, hadde tatt toget opp fra Kongsberg.
Etter den offisielle åpningen ble det foretatt en omvisning på det nye Nore kraftverk, før følget tok toget ned igjen til Kongsberg, der det ble arrangert offisiell middag på Grand Hotel i regi av Kongsberg kommune, de tre Numedalskommunene og Buskerud fylke. Les mer …
 Minnebautaen over Haukjem ved Veggli skole ble reist i 1982. Steingrim Haukjem (født 13. september 1897 i Rollag kommune, død 13. juni 1968) regnes blant Numedals meste kjente spelemenn. Haukjem var gårdbruker og tømmerkjører, oppvokst på gården Nedre (Søre) Haukjem i Veggli, Rollag kommune. Foreldrene var Helge (1873-1952) og Liv Haukjem (1877-1963). Han var eldst av deres 11 barn. Steingrim Haukjem forble ungkar.
Haukjem var hardingfelespiller og lærte slåtter av blant andre sambygdingen Steinar Gladheim og Knut Dahle fra Tinn. Han gjennomførte en rekke konsertturneer, og gjorde også flere radioinnspillinger. Haukjem var med på å stifte Numedal spel- og dansarlag i 1933, og han var nestformann i det første styret. Les mer …
 Hester på beite på den nordligste Bergeløkka. Foto: Mette Martinsen) Håvet har navnet sitt etter et «håv», det vi si ei høyde det går en eller flere veier over.
Løkkene i Håvet på Kongsberg utgjør det største sammenhengende løkkeområdet som er bevart i Kongsberg. Her ligger det til sammen sju løkker omkranset av steingjerder. Dette er de fire Bergeløkkene i sør og Turistløkka og de to Sandesløkkene i nord. I tillegg ligger to av byens best bevarte fegater her. Dette er Nålmakerganga ovenfor Bergløkkene, og Veslehåvet, som går mellom Sandnesløkkene og Turistløkka. Løkkene har hatt mange forskjellige eiere opp gjennom årene, men på 1960- og 70-tallet blei de kjøpt opp av Kongsberg kommune. Fram til 1980-årene brukte Hjalmar Dahlen løkkene som beite for hestene sine. I skrivende stund forpaktes løkkene av Runar og Anne Lise T. Lande som har husdyr beitende her om sommeren. Les mer …
 Kruttmølla. (oljemaleri fra 1837) er det trange dalsøkket som går fra Persløkka til Riegelsbakken på Kongsberg. Her finner vi fortsatt ruinene etter Sølvverkets gamle kruttmølle. Den ble anlagt i 1730-åra og var i drift til 1865. Her blei det først og fremst produsert krutt til Sølvverket, men også noe for salg. Kruttårnet var plassert et stykke unna resten av anlegget i tilfelle det skulle smelle … Like ved Kruttmølla går det en sti opp den bratte lia til høyre. Denne stien går til Snaprud-løkka. Les mer … | 
.jpg)
