Rollag stavkirke og Rollag kirkegård fotografert i 2013, sett mot sørvest.
Rollag stavkirke og Rollag kirkegård ligger ved Rollagsvegen i Rollag kommune i Numedal, vest for Rollag prestegård, ved østre bredd av Numedalslågen. Kirken er en enskipet stavkirke antatt bygget i siste halvdel av 1200-tallet, med senere ombygninger. Kirkegården omgir kirken, som ligger i den vestre delen. Den nedlagte Numedalsbanen går sør for kirkegården. Kirken og området rundt var Rollags tusenårssted. Kirken brukes fortsatt som sognekirke. Interiørmessig er kirken rikt dekorert. Både skip og kor ble sannsynligvis gjennomgripende dekorert på midten av 1600-tallet, og vingene på 1700-tallet. I kirken finnes kunst fra middelalderen og senere.
Altertavlen er fra 1670, forært av sogneprest Knud Winther og hustru. Døpefonten er av tre, muligens fra middelalderen, hugget av en blokk i timeglassform. Prekestolen er et rokokkoarbeid med fire felt med de fire evangelister, og på et felt mot veggen står årstallet 1763 og kunstnerens navn, E. Dram (Ezechiel von Dram). I 2003 ble et middelalderkrusifiks og to minnetavler (epitafier) fra 1600-tallet konservert. Les mer …
N. Schejtli. Miniatyr. Ukjent opphavsperson. Nicolai Schejtli (fødd i Kristiania 24. juni 1753, død i Drammen 4. april 1824) var bergverksfunksjonær, eidsvollsmann og stortingsmann. På stortinget 1818 var han ein del av opposisjonen leia av Peter Flor. Både Schejtli og Flor tilhøyrde eit radikalt, sterkt unionsskeptisk politisk miljø i Drammen.
Nicolai Schejtli er gravlagd på Strømsø kirkegård i Drammen.
På Eidsvoll var det ikkje tvil om at Schejtli tilhøyrde Sjølvstendepartiet, og han vart jamvel omtala som «enrageret Antisvensk». På stortinget i 1818 var han også ein sterk motstandar av unionen, eller iallfall av tendensane til amalgamasjon. Han støtta seg i dette til sin ven frå Drammen, oberst Nicolai Tidemand, som var motstandar av amalgamasjon, om ikkje av unionen som såvoren. Dette gjer Tidemand ganske utførleg greie for i sine etterlatte og seinare utgjevne notatar. Les mer …
Ulrik Albert Sæther (født 4. april 1845 i Christiania, død 25. september 1935) var lærer og prest. Han ble gift i 1876 med Ragna, født Iversen (1858-1922).
Familien flyttet til Drammen i 1855, hvor faren ble skattefogd. Han gikk på Drammen høyere skole, og tok examen artium der i 1863. Han tok anneneksamen i 1864, og ble cand. theol. i 1871. Mens han studerte, bodde Sæther-familien i Christiania. Ved folketellingen i 1865 er Ulrik Sæther og fem søsken registrert på adressen Munkedamsveien 3, sammen med moren Sophie, 53 år gammel og enke.
Sæther ble lærer ved Hammerfest borgerskole i 1873, og i 1877 sogneprest til Karlsøy. I 1882 ble han sogneprest i Rollag i Numedal, og i 1888 residerende kapellan til Nes på Romerike. Les mer …
Hus på Skjelsbekkjordet og Lunde ved Vestfossen. Helt i forgrunnen ser vi den gamle Kongeveien fra 1620-tallet, som gikk via Lunde ned Vestfossen. I bakgrunnen ser vi Kongsbergveien, en veitrase som også ble tatt i bruk på 1600-tallet.
Kongeveien mellom Drammen og Kongsberg var Norges første offentlige kjørevei, og den første veien i landet som fikk betegnelsen kongevei. Den ble anlagt på 1620-tallet i forbindelse med opprettelsen av Kongsberg sølvverk. Veien gikk på nordsiden av Drammenselva fra Bragernes til Hokksund, der det var offentlig sundsted for kryssing av elva. Deretter gikk veien vestover gjennom Fiskum og Kongsbergskogen til Kongsberg. Les mer …
Trygve Eriksen. Foto: Ukjent. Faksimile fra Prester i Den norske kirke og andre teologiske kandidater (2000)
Trygve Eriksen (født 20. juni 1941 i Odda, død 27. mars 2023 i Gjerdrum) utdanna teolog og virka som prest flere steder i Norge, først i Tromsø (hjelpeprest) og deretter sokneprest i Nore og Uvdal i Numedal (1970-1983) og Gjerdrum på Romerike (1983-1995). Han avslutta yrkeskarrieren som fengselsprest ved Ullersmo landsfengsel.
Eriksen var også kjent for sitt engasjement for russiske barnehjemsbarn og fanger. Dette hjelpearbeidet begynte han med i 1992, da konfirmantene hans i Gjerdrum samla inn 55 000 kroner til hjelpetrengende i Russland. Etter 17 års arbeid for vanskeligstilte russere begynte han Eriksen å hjelpe fattige barn i Kairo. For arbeidet sitt fikk Trygve Eriksen Betanienprisen og Jobzoneprisen. Les mer …
|