Halvor Haavelmo (født 25. november 1886 på Gol, død 16. august 1967 i Skedsmo) var lærer, lokalpolitiker og lokalhistoriker i Skedsmo på Romerike. Han er særlig kjent for bygdebøkene om Skedsmo, og som lærer brant han spesielt for skolehagene. Haavelmo var opprinnelig Venstre-mann, men ble av okkupasjonsstyret utpekt til Skedsmo-ordfører under andre verdenskrig, etter å ha sittet nærmere 30 år i herredsstyret. Økonomen Trygve Haavelmo (1911-99) var sønnen hans. Les mer …
Fronheim på Vinstra, som Hans H. Lie bygde og bodde i. Han innreda atelier i andre etasje. Foto: Hans H. Lie (1900)
Hans Halvorsen Lie (født 22. mars 1867 i Nes i Hallingdal, død 25. oktober 1918 i Nord-Fron) var fotograf med atelier på Vinstra, Ringebu og Otta.
Han var sønn av gardbrukerne Halvor Olsen og Ragne Guttormsdatter. Etter hvert ble han elev av Johan Lund i Christiania, men fotograferte sannsynligvis først i hjembygda. I 1891 bodde han med søsteren i Nes og jobbet som fotograf. I 1893 ble han engasjert av Sigurd Jørstad for å fotografere ved det nye hotellet han hadde bygget i Volbu, Øystre Slidre. I 1895 gifta han seg med Margit S. Jørstad, født 1875 i Øystre Slidre som datter av Sigurd Jørstad.
I 1895 flyttet paret til Vinstra. Med dette ble Vinstra det første stedet i Gudbrandsdalen med faglig utlært fotograf. Her bygget de eget hus med glasstakatelier i andre etasje. I folketellinga 1910 er Hans og Margit Lie oppgitt med fem barn i husstanden, og var bosatt på Fronheim.
Lie reiste mye rundt i distriktet og fotograferte, med atelierer også på Ringebu og Otta. Når fotografen ikke var hjemme på Vinstra hendte det at kona måtte ta seg av fotograferingen der. En mengde av Lies landskapsbilder fra Gudbrandsdalen ble laget til prospektkort. Foruten portretter og landskaper fotograferte han også dyr, blant annet hingster når de skulle på utstilling. Les mer …
Øvre Åkerstølen, med ruinar etter ei steinbu i framgrunnen. Foto: Marianne Wiig (2012)
Åkerstølane ligg på nordsida av Åkerstølåni på Ustaoset i Hol kommune. Eigedomen strekk seg frå Gampetjørne i sør til Tvergasteintjørne i nord. Båe stølane høyrer til gardar i Ustedalen: Nedre Åkerstølen til Nordre Foss og Øvre Åkerstølen til Fosshaugen.
Eigedomstilhøve
Ved gardssyn i 1751 var Åkerstølen ført opp som langstøl til søre Foss, Lio. Nordre Foss må også ha hatt ein del av stølen, for i 1801 gjekk Sjugurd Olson nordre Foss og Elling Ellingson søre Foss til felles sak mot grannane på Sand-gardane i Kvisla, som hadde late dyra sine beite på Åkerstølvollane. Tre år etter var det igjen strid om Åkerstølen. Da vart far til Sjugurd, Ola Knutson nordre Foss, stemnd for forlikskommisjonen av Eirik Vebjørnson Solheim. Ola skal ha selt sin del av Åkerstølen til Eirik, men ville ikkje kjennes ved dette. Les mer …
Stølen Steintjønnbotten (også kalla Botten, gnr 54, bnr 7) låg nord for Steinvika, vestafor Uggen på Ustaoset i Hol kommune. Lars Torsteinson Heggeset, Kvisla, kjøpte den i 1892 av Margit Knutsdotter øvre Sand, også Kvisla, som i mange år sat som enkje på garden. Han har nok selt stølen vidare til Per Mikkelson Vindegg Bakkegard, Kvisla, for Per selde han i 1905 til Gunvald Larson Luten, Lio, som igjen bytte han bort til Knut Knutson Øyo, også Lio. Stølen hadde då lege øyde i mange år, men Knut fekk bygd både buer, lu og fjøs ved sida av den gamle steinbua. Sander Olson Fossgård og kona Gro, som rydda garden Fossli, Lio, kring 1916, leigde Steintjønnbotten av Thomas Knutson Øyo og støla der i 12 år. Stølsbua og fjøset er i dag (2012) ombygde til hytter. Les mer …
Lars Reinton (født 29. mars 1896 i Hol i Hallingdal, død 15. oktober 1987 i Oslo) var lærer og historiker, dr. philos. Fra 1955 var han statsstipendiat. Reinton viet store deler av sitt liv til å skape en god vitenskapelig og organisatorisk ramme om lokalhistorien, og det er denne innsatsen han huskes best for i dag. Han var blant annet leder for Landslaget for bygde- og byhistorie i 25 år, fra 1945 til 1970. Hans bygdebok om hjembygda Hol ble veiledende for senere verk. Også mye av hans akademiske arbeid er nært knyttet til lokal- og slektshistoriske temaer. Det gjelder definitivt hans doktoravhandling fra 1939 om Villandane, og kan med god rett sies også om hans seinere store arbeid om seterdrift i Norge. Les mer …
|