Forside:Eiker

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
DISTRIKT: Eiker • Hallingdal • Numedal • Ringerike
KOMMUNE: Øvre Eiker
TIDLIGERE KOMMUNE: Nedre Eiker

Om Eiker
Solberg spinneri, Nedre Eiker.
Foto: Mahlum
(2008)

Eiker, også Eikerbygda eller Eikerbygdene, er et landskap i Buskerud og et fellesnavn på Nedre og Øvre Eiker.

Eiker var en administrativ enhet alt i tidlig middelalder, som tingområde, skipreide og prestegjeld. Det var også eget len i to perioder, fra 1388 til omkring 1500 og fra 1603 til 1660, men lå ellers under Akershus len. I 1675 ble Eiker amt oppretta, men allerede i 1679 ble det innlemma i Buskerud amt. Området var en del av Buskerud fogderi og Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri. Det var tidligere en selvstendig kommune i Buskerud fylke opprettet som Eger formannskapsdistrikt i 1837.

I 1843 ble en ubebodd del av Eiker overført til Skoger formannskapsdistrikt som samtidig ble en del av Larvik og Jarlsberg amt (Vestfold). Et område ved Eikeren ble dessuten overført til nabokommunen Hof i Vestfold.

1. juli 1885 ble Eiker kommune delt i Øvre Eiker og Nedre Eiker. Eiker hadde ved delingen 11 531 innbyggere. Som følge av kommunereformen 2014–2018 ble Nedre Eiker en del av Drammen kommune, slik at det historiske Eiker fra 1. januar 2020 er delt mellom Øvre Eiker og storkommunen Drammen.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Storgata i Hokksund omkring 1915.

Storgata er hovedgata i Gamle-Hokksund, som er den eldste delen av byen Hokksund i Øvre Eiker kommune. Gata går fra Hokksund bru til Slottebakkken, en strekning på drøyt 500 meter.

Gateløpet oppsto i løpet av 1600- og 1700-tallet ved at det ble satt opp hus på begge sider av Sundstedet, der Kongeveien krysset Drammenselva. Gata er tydelig på kart fra slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet, men navnet «Storgata» var neppe i bruk, i og med at dette var den eneste gata på stedet. Heller ikke på et mer detaljert kart fra 1891 brukes dette navnet. Dette kartet viser at husene i Husregister for Haugsund med nummer fra 11 til 67 lå i tilknytning til Storgata.   Les mer …

Sofie i Bukken/Sofie Borgersen Foto: Fra DT&BB/Eiker Arkiv
Sofie i Bukken (født Steingrimsen 10. november 1887, død 16. november 1956) eller Sofie Borgersen var fra Solbergelva i Nedre Eiker. Hun ble gift med Rudolf Borgersen. Han druknet på en fisketur på fjorden i 1939, og Sofie overtok da jobben som sundmann i Bukkesundet i Storelva, eller Drammenselva, som elva også kalles. Det sies at sundet ved Osbakken i Mjøndalen en gang i tiden var så smalt at en geitebukk kunne hoppe tørrbeint over det. Slik ble det kalt for Bukkesundet og derav fikk fru Sofie Borgersen sitt kjente kjælenavn, Sofia i Bukken.   Les mer …

Navneberg i Nedre Eiker. Foto: Gjermund Glittfjell (2001)
Navneberga i Nedre Eiker ligger ved flere av de gamle ferdselsårene på skauen.Et av disse navneberga ligger i Svarthavna i Solbergelva. I sin tid lå berget midt i en gammel sti mellom Vrangen og Svarthavndalen, og man tråkket bokstavelig talt på berget på sin vandring.Andre steder man finner navneberg, er i området Furten/Solbergsetra i Solbergelva, ved Årbogen og Lampetjern i Krokstadelva og ved BremsaMjøndalsskauen.   Les mer …

Drammenslinjen er betegnelsen på forsvarsverkene som ble satt opp på nordsiden av Drammensvassdraget i siste halvdel av 1890-årene.

Utgangspunktet var det norske ønsket om en løsning i den såkalte konsulatsaken, som i realiteten var et ønske om å få føre en egen utenrikspolitikk. Vår unionspartner Sverige satte seg stadig imot dette ønsket og truet i 1895 med krig. I kjølvannet av dette fulgte en sterk norsk opprustning, blant annet i Drammensområdet. Innseilingen til Oslo og Drammen var på denne tid effektivt sperret av Oscarsborg i Oslofjorden og Svelvik befestninger i Drammensfjorden. Oscarsborg og dens plass i historien er vel kjent, og i denne sammenheng ble Drammen Forsvarsforening stiftet i 1889 med det formål å sikre oppseilingen til Drammen ved å befeste Svelvikstrømmen. Dette initiativ resulterte i anlegg av et batteri bestående av 3stk 15cm Krupp kanoner på Ryggen og et større kontrollerbart minefelt i Strømmen. For å hindre en fiende i å krysse Drammenselven fra områdene Skoger/Konnerud, ble et omfattende artilleri- og infanteriforsvar forberedt på elvens nordside.   Les mer …

Muggerud skole
Foto: Jan M. Keus

Muggerud skole er en tidligere skole på Fiskum i Øvre Eiker kommune. Skolekretsen ble dannet ved innføringen av fastskole i 1860 og omfattet den sørvestre delen av det som hadde vært de gamle omgangsskolekretsene Vestre Eikernstrand, Åssiden og Lurdalen. Til skolen sognet gårdene Stablum, Løvstad, Kårtvet, Krekling, Pinsle, Nordli, Vego, Spissholt, Basserud, Jørandrud, Foterud, Rustand og Muggerud. Det var Muggerud som ga navn til skolen.

Skolen var todelt, med de tre yngste kullene i småskolen, de fire eldste i storskolen.

I perioden fra 1860 til 1881 skal det ha blitt holdt fastskole i bryggerhuset på gården Rustand (gnr.150/1). Muggerud skole ble bygd i 1881, på bygslet tomt under gården Foterud (gnr.149/1). Fram til begynnelsen av 1900-tallet skal det i perioder ha vært felles lærer med Bollerud skole. Stillingen som organist i Fiskum kirke var knyttet til posten som lærer ved Muggerud.   Les mer …

Hans Jacobsson Lo, nevnt mellom 1554 og 1580, var lagmann i Skien fra 1567 og deretter i Tønsberg fra senest 1573. Hans Jacobsson Lo var fra Lo i Øvre Eiker og medlem av den slekta som slektshistorikerne har kalt Lo-slekta.

Eldre litteratur har hevdet at Hans Jacobsson Lo var gift med Ambjørg Olufsdatter, men ettersom «hustru Ambjørg» opptrådte på egne vegne i 1572 - og følgelig var enke på det tidspunktet - kan hun ikke ha vært gift med Hans Jacobsson Lo.

Etter Hans Jacobsson Lo er det bevart ei notatbok, der han blant annet har navngitt barna sine, Mads (f. 1564), Åste (f. 1566), Margrete (f. 1568) og Jacob (f. 1571). Blant disse ble Mads Hansen Lo sogneprest i Tjølling og ei av døtrene ble trolig gift med lensmannen Morten Hovland samme sted. Det har vært antatt at denne dattera var Åste, og at Margrete var gift med Nils MattissonSkjerven, men dette er ikke bevist.   Les mer …
 


 
Kategorier for Eiker
 
Andre artikler