Forside:Eiker

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
DISTRIKT: Eiker • Hallingdal • Numedal • Ringerike
KOMMUNE: Øvre Eiker
TIDLIGERE KOMMUNE: Nedre Eiker

Om Eiker
Solberg spinneri, Nedre Eiker.
Foto: Mahlum
(2008)

Eiker, også Eikerbygda eller Eikerbygdene, er et landskap i Buskerud og et fellesnavn på Nedre og Øvre Eiker.

Eiker var en administrativ enhet alt i tidlig middelalder, som tingområde, skipreide og prestegjeld. Det var også eget len i to perioder, fra 1388 til omkring 1500 og fra 1603 til 1660, men lå ellers under Akershus len. I 1675 ble Eiker amt oppretta, men allerede i 1679 ble det innlemma i Buskerud amt. Området var en del av Buskerud fogderi og Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri. Det var tidligere en selvstendig kommune i Buskerud fylke opprettet som Eger formannskapsdistrikt i 1837.

I 1843 ble en ubebodd del av Eiker overført til Skoger formannskapsdistrikt som samtidig ble en del av Larvik og Jarlsberg amt (Vestfold). Et område ved Eikeren ble dessuten overført til nabokommunen Hof i Vestfold.

1. juli 1885 ble Eiker kommune delt i Øvre Eiker og Nedre Eiker. Eiker hadde ved delingen 11 531 innbyggere. Som følge av kommunereformen 2014–2018 ble Nedre Eiker en del av Drammen kommune, slik at det historiske Eiker fra 1. januar 2020 er delt mellom Øvre Eiker og storkommunen Drammen.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Storgata i Hokksund omkring 1915.

Storgata er hovedgata i Gamle-Hokksund, som er den eldste delen av byen Hokksund i Øvre Eiker kommune. Gata går fra Hokksund bru til Slottebakkken, en strekning på drøyt 500 meter.

Gateløpet oppsto i løpet av 1600- og 1700-tallet ved at det ble satt opp hus på begge sider av Sundstedet, der Kongeveien krysset Drammenselva. Gata er tydelig på kart fra slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet, men navnet «Storgata» var neppe i bruk, i og med at dette var den eneste gata på stedet. Heller ikke på et mer detaljert kart fra 1891 brukes dette navnet. Dette kartet viser at husene i Husregister for Haugsund med nummer fra 11 til 67 lå i tilknytning til Storgata.   Les mer …

Steinberg hengsle.
Foto: Eiker Arkiv

Steinberg hengsle var et anlegg for fløting og tømmerbehandling i Nedre Eiker. Antagelig har stedet Steinberg fått sitt navn etter det som foregikk ved hengslet, nemlig at tømmeret ble stemmet (stembet) mot Steinbergfjellet. Det vil si at det stoppet der. Enda i dag hører vi betegnelsene Stember og Stemberlandet bli brukt.

Hvor gammelt Steinberg hengsle er, vet man ikke helt sikkert, men i skriftlige kilder nevnes det ikke før på 1700-tallet. Et anker med årstallet 1746, som er blitt funnet ved utløpet av Loeselva, mener man ble brukt til å fortøye en skrålense som gikk ut herfra og over mot den andre elvebredden. Fra ca. 1800 var Steinberg hengsle den siste store endestasjon før Drammen.   Les mer …

Solberghytta i Nedre Eiker.
Solberghytta, eller «Funkisen» som den ble kalt på folkemunnet etter «Funkisstilen» den ble bygget i, lå ved Mellomdammen på Solbergskauen, og var et kjent og kjært serveringssted for mange solbergelvinger i 1940- og 50-åra. Stedet ble drevet av Martin og Gerda Danielsen. Hytta besto av seks rom i to etasjer; peisestue, kjøkken, kammers og en liten butikk med ekspedisjonsluke hvor det ble solgt øl, brus, bakervarer, sjokolade, sigaretter og skismurning. I tillegg til hovedhytta var der fjøs og stall. Fru Danielsen arbeidet på Solberg Spinderi, og gikk opp og ned til bygda hver dag. Familien bodde på Solberghytta fra 1934 til 1948, og etter dette var hytta kun åpen i helgene fram til ut i 1950-åra. I 1962 var Solberghytta historie. Da ble den revet av speidere i Drammen som skulle bruke materialene til hytta ved turheisen. Dette ble det imidlertid aldri noe av, og materialene ble solgt videre og benyttet til bygging av en annen hytta i marka.   Les mer …

Vestfossen kapell på 1920-tallet.
Foto: Ukjent

Vestfossen kapell ligger på grunn som er skilt ut fra Fossesholm (gnr. 39), rett sør for tettstedet Vestfossen i Øvre Eiker kommune.

Kapellet tjente som sognekirke for Vestfossen kirkesogn. Det ble opprinnelig oppført som bedehus i 1863 for private midler. Innviet som kapell i 1902. Da kommunen ble skjenket kirketomt i Vestfossen i 1910, ble det diskutert om kapellet skulle rives eller flyttes til den nye tomta og utvides. I og med at det tok lang tid før disse planene ble realisert, har kapellet blitt stående på sin opprinnelige plass, og det tjente som gudshus for Vestfossen menighet fram til 2010.   Les mer …

Logo for Eiker ski og ballklubb.
Foto: Ranheim: Norske skiløpere : Østlandet nord, 1955
Eiker Ski & Ballklubb var en idrettsforening på Øvre Eiker, som ble stiftet i 1927 etter en sammenslutning av Eker Skiklub og Haugsund Idrætsforening. Foreningen rekrutterte først og fremst medlemmer fra Hokksund og omegn. I 1959 klubben gikk inn i en sammenslutning med Falk-Kameratene og startet Hokksund Idrettslag. Ski og fotball var hele tiden de ledende aktivitetene, men skøyter stod også på programmet en kort tid i 1930-årene. Etter krigen kom det også egne grupper for håndball, orientering og friidrett.   Les mer …

Amalie Bollerud

Amalie Bollerud (født 5. november 1898, død 24. juli 1929 i Nedre Eiker) var løytnant i Frelsesarmeen. Hun var datter av Niels Christensen Bollerud fra Fiskum og Boel Marie Gundersdatter fra Mjøndalen. Hun var født og oppvokst på Bollerud (gbnr.119/3) på Fiskum. Amalie var søster av Agnes Bollerud.

I 1915 ble hun soldat i Frelsesarmeen på Nedre Eiker og gikk deretter Frelsesarmeens krigsskole, der hun ble uteksaminert i 1919. Hun tjenestegjorde som løytnant på Voss og i Sogndal, men ble smittet av tuberkulose og måtte gå ut av tjenesten alt i 1920. Etter et opphold på sanatorium, bosatte hun seg hos søstrene i Mjøndalen.   Les mer …
 


 
Kategorier for Eiker
 
Andre artikler