Drammenslinjen er betegnelsen på forsvarsverkene som ble satt opp på nordsiden av Drammensvassdraget i siste halvdel av 1890-årene.
Utgangspunktet var det norske ønsket om en løsning i den såkalte konsulatsaken, som i realiteten var et ønske om å få føre en egen utenrikspolitikk. Vår unionspartner Sverige satte seg stadig imot dette ønsket og truet i 1895 med krig. I kjølvannet av dette fulgte en sterk norsk opprustning, blant annet i Drammensområdet. Innseilingen til Oslo og Drammen var på denne tid effektivt sperret av Oscarsborg i Oslofjorden og Svelvik befestninger i Drammensfjorden. Oscarsborg og dens plass i historien er vel kjent, og i denne sammenheng ble Drammen Forsvarsforening stiftet i 1889 med det formål å sikre oppseilingen til Drammen ved å befeste Svelvikstrømmen. Dette initiativ resulterte i anlegg av et batteri bestående av 3stk 15cm Krupp kanoner på Ryggen og et større kontrollerbart minefelt i Strømmen. For å hindre en fiende i å krysse Drammenselven fra områdene Skoger/ Konnerud, ble et omfattende artilleri- og infanteriforsvar forberedt på elvens nordside. Les mer …
 Bilde av medlemmene i Ivar Lykkes regjering 1926. Wefring er nr. to fra venstre (sittende). Foto: Borgen. (født 11. oktober 1867, død 28. september 1938) var lege, embetsmann og politiker ( FV), født i Øvre Eiker i Buskerud som sønn av prost Mads Iver Wefring (1819–1894) og husmor Hilda Caroline Theodora Grimelund (1839–1918). Han var gift med Johanne Christine ("Kitty"), født Meyer (1874-1930). Blant barna var legen Mads Ivar Wefring (1896-1963), ingeniøren Peter Meyer Wefring (1899–1962), maleren Gunnar Wefring (1900-1981) og legen Hilda Wefring (1906-1990).Wefring ble cand.med. i 1892. Hans første post som lege var ved Trondhjem sykehus i 1893. Deretter var han kommunelege i Løten 1893–1907, og direktør ved Sanderud sykehus 1907–1917. Fra 1919 til 1927 var han overlege for Statens sinnssykevesen. Wefring var sjef for Medisinaldirektoratet 1927–1930, og direktør for Rikshospitalet 1930–37. Han var president i Den norske lægeforening 1914—16. Les mer …
Tingstua er en bygning som ligger i Storgata i Hokksund, med adresse Storgata 43-45. Den er oppført på ei tomt som den nyopprettede Egers Commune kjøpte av Peder Larsen for 200 spesidaler høsten 1838. Eiendommen fikk betegnelsen Hus no.32 i Haugsund, og her ble det oppført en to-etasjes trebygning som skulle fungere som møte-og administrasjonslokale for kommunen. Kostnadene ble 1500 spesidaler, som var 600 daler mer enn budsjettet. Bygningen sto ferdig høsten 1840 og ble tatt i bruk som fast møtelokale for kommunestyret og formannskapet, samtidig som den ble leid ut til staten som rettslokale for herredsretten i Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri. Året etter, i 1841, etablerte og den nystartede Egers sparebank seg i bygningen. Les mer …
 Olaf Røed. Foto: Ukjent/Eiker Arkiv (født 25. november 1889 el. 1890 på Rød i Øvre Eiker) var gårdbruker og en av de første bilselgerne på Østlandet.
Han vokste opp på Nordre Rød i Fiskum, som sønn av gårdbruker Nils Eriksen (1839-?) og Ellen Rød (1844-?). De hadde åtte barn.
Olaf Røed kom i 1908 til Oslo for å friste lykken. Han skaffet seg arbeide ved Østbanens Forbruksforening, en av hovedstadens største kjøtt- og dagligvareforretninger.
Noen år senere, i 1923, stod Olaf Røed utenfor Rolf T. Bjerckes Import- og Salgsforretning i Neubergsgaten 9–11. Han ønsket å kjøpe automobil, og ved synet av den amerikanske bilen Star, produsert i Detroit, åpnet han lommeboken og ble bileier. Olaf Røed tok seg like godt arbeide i firmaet. Etter en stund ble Olaf Røed tilbudt stilling som bilselger, med gode lønnsvilkår. Som selger var han ofte på sine hjemtrakter i Mjøndalen for å demonstrere biler. Han reiste også over hele Østlandet: Østfold, Vestfold, Numedal, Hallingdal, Telemark, Geilo, Valdres og Lillehammer. Les mer …
 Eker Skytterlags jubileumsstevne i 1879.. er et skytterlag på Øvre Eiker. Det ble stiftet i 1859, og initiativtakerne var børsemaker Hans Larsen fra Drammen og den unge innvandreren Otto Arnemann. Han var født i 1836 i Altona i Holstein, like ved Hamburg, men etablerte seg som ung mann som trelasthandler i Drammensdistriktet og ble eier av gården Hoensbruket, også kalt Mellom-Hoen, med sagbruk. Han er også kjent for å ha startet Drammens første dampsag, i 1860. For øvrig var medlemmene lokale gårdbrukere og håndverkere. Blant de første medlemmene nevnes Hans Paulsen Ullern, Paul Paulsen Ullern, Tore Sem, G. Reiff, Erik Sjursen Kolbrek, Fr. Falch, Christian Ihlen, Hans Ihlen, Laurits Berg, Hans Braathen, Petter Braathen og Severin Braathen. Les mer … | 
.jpg)
.jpg)
