Forside:Eiker

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold DISTRIKT: Eiker • Hallingdal • Numedal • Ringerike KOMMUNE: Øvre Eiker TIDLIGERE KOMMUNE: Nedre Eiker Om Eiker Solberg spinneri, Nedre Eiker. Foto: Mahlum (2008) Eiker, også Eikerbygda eller Eikerbygdene, er et landskap i Buskerud og et fellesnavn på Nedre og Øvre Eiker. Eiker var en administrativ enhet alt i tidlig middelalder, som tingområde, skipreide og prestegjeld. Det var også eget len i to perioder, fra 1388 til omkring 1500 og fra 1603 til 1660, men lå ellers under Akershus len. I 1675 ble Eiker amt oppretta, men allerede i 1679 ble det innlemma i Buskerud amt. Området var en del av Buskerud fogderi og Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri. Det var tidligere en selvstendig kommune i Buskerud fylke opprettet som Eger formannskapsdistrikt i 1837. I 1843 ble en ubebodd del av Eiker overført til Skoger formannskapsdistrikt som samtidig ble en del av Larvik og Jarlsberg amt (Vestfold). Et område ved Eikeren ble dessuten overført til nabokommunen Hof i Vestfold. 1. juli 1885 ble Eiker kommune delt i Øvre Eiker og Nedre Eiker. Eiker hadde ved delingen 11 531 innbyggere. Som følge av kommunereformen 2014–2018 ble Nedre Eiker en del av Drammen kommune, slik at det historiske Eiker fra 1. januar 2020 er delt mellom Øvre Eiker og storkommunen Drammen.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Svartskurdtjenn - også kalt «Svartskurdvannet» eller bare «Svartskurden» er et skogsvann i Øvre Eiker kommune, ca. 5,5 km vest for tettstedet Ormåsen og i luftlinje en snau kilometer øst for kommunegrensa mot Flesberg. En gammel ferdselsvei mellom Eiker og Numedal går langs nordsiden av vannet, og det har vært fast bosetning i området fra 1700-tallet og fram til begynnelsen av 1900-tallet. Vannet ligger 310 m.o.h., har et flateinnhold på rundt 145.000 kvadratmeter og omkrets på cirka 2,2 kilometer. Vannet har tilsig fra myrer og små tjern på Grasåsen. Det har utløp i sørvest via et bekkeløp på knapt 100 meter, som forbinder Svartskurdtjern med Mellomtjenn og Kvennetjenn. Samlet kalles diss tre tjernene også for «Svartskurdvanna». De har utløp via Rørtjenn og Junger til Dørjevassdraget, og er dermed en del av Drammensvassdraget.   Les mer … Skotselv Cellulosefabrikk sett fra lufta (1964). Foto: Widerøe/Eiker Arkiv Skotselv Cellulosefabrik var en treforedlingsbedrift som lå ved Bingselva i Skotselv på Øvre Eiker. Bedriften var et aksjeselskap, som ble meldt til firmaregisteret 3. april 1888. Fra starten var det mulig å produsere 2000 tonn cellulose i året og etter en modernisering økte kapasiteten til 7000 tonn i slutten av 1890-årene. I 1903 brant kokehuset, men etter ytterligere utbedringer så økte produksjonen til 10000 tonn i 1910. Før 1. verdenskrig var det over 100 ansatte.   Les mer … Sangforeningen Samklang Sangforeningen Samklang i Nedre Eiker ble stifta i 1913. Samklang er et frittstående blandakor med stort aldersspenn, uten politisk eller livssynmessig tilknytning. Repertoaret til koret er allsidig og variert og består av foruten tradisjonell korsang også viser, pop, drikkeviser, kirkemusikk og musikaler, for å nevne noe. Mange av innbyggerne i Nedre Eiker har sikkert stifta bekjentskap med koret i en eller annen forbindelse, da koret stadig er delaktig i større og mindre arrangementer i bygda. Det eldste kjente bilde av Samklang, antagelig fra 17. mai 1914. 1. rekke f.v.: Andrea Braathen, Anna Andersen, dirigent Ole Eknes, Agnes Bentsen, Ruth Larsen. 2. rekke f.v.: Ingrid Simensen, Borghild Karlsen, Martha Braathen, Anna Winnæs, Olava Berg. 3. rekke f.v.: Rickard Rasmussen, Martin Ingebretsen, Henrik H. Winnæs. Foto: Ukjent/Eiker Arkiv   Les mer … Eiker Janitsjar Eiker Janitsjar ble stiftet som Veterankorpset 17. mai -94 den 17. mai 1994 og fikk sitt nåværende navn 15. mai 2009. Bakgrunnen for stiftelsen var at tidligere medlemmer av skolekorpset i Mjøndalen var tilskuere til 1. mai-toget i 1994. De savnet å spille i gatene og være medlem av et korps, og dermed fikk de idéen om å starte et eget korps for tidligere medlemmer. Prosjektet "Veterankorpset 17. mai -94" ble startet med Ernst Kristensen som dirigent. Tiltaket ble så vellykket at korpset allerede 17. mai samme år kunne stille med 4 marsjer og 31 musikanter i gatene.   Les mer … Bygging av Riksvei 10 gjennom Solbergelva. Killingrudalleen ses i bakgrunn. Bakerst ser vi Solbergfjellet Foto:Fra Drammens Tidende Riksveg 10 gjennom Nedre Eiker og Øvre Eiker var en del av Norges første riksvei mellom Kongsberg og Drammen. Veien har også hatt andre betegnelser, som Riksveg 11, Europaveg 76 og Riksveg 283/286. I dag (2020) er den gamle veitraséen stykke opp i flere kortere strekninger med ulike veinummer. Den kommer inn i Nedre Eiker på Vinnes og har navnet Gamle Riksvei gjennom Solbergelva og over Solbergmoen til Krokstadelva. Deretter fortsetter den som Bedehusgata og Brekkeveien og deretter som Fylkesveg 283 til Lerberg. Gjennom Hokksund følger den Riksveg 350 til Langebru, der som Semsveien til Torespæren ved Vestfossen og som Kongsbergveien (Fylkesveg 2758/Fylkesveg 286 fram til grensa mot Kongsberg kommune, og derfra videre til Haugesund. Som hovedferdselsåre er denne veien nå erstattet av Europavei 134, som starter i Drammen og går i åskanten sør for Ytterkollen,før den fortsetter utenom tettstedene Mjøndalen, Steinberg, Hokksund og Vestfossen til Kongsberg.   Les mer … Lorens von Hadelen var en adelsmann som levde på slutten av 1500-tallet og fram til sin død i 1637. Han var lensherre på Eiker og hadde oppsyn med bergverksdriften i dette området. Lorens stammer visstnok fra en gammel frisisk slekt, som var landfogder i Hadeln fram til 1400-tallet. Etter at familien var blitt fordrevet av sachsiske hertuger, bosatte den seg på ulike steder i det tyske riket. Lorens skal ha kommet til Danmark i 1596 og gått i kong Christian IVs tjeneste som kaptein. I 1602 ble han engasjert som oppsynsmann for det nyopprettede bergverket på Eiker, og kort etter fikk han også ansvaret for å innkreve tollen Drammen. Den 4. februar 1603 ble han forlenet med Eker len, med den gamle kongsgården Sem som residens.   Les mer …		Kategorier for Eiker Eiker Eiker Bibliografi Eiker Leksikon Milorgområde 1412 (Eiker) Nedre Eiker   Andre artikler Stryken (Lerbergeie): Nils Johannessens plass Hans Nielsen Hauge og Eikerbygdene (Eikerminne 1950) Rettssaken mot junker Fredrik Hansen i 1615 (Eikerminne 2002) Haug lensmannsdistrikt I Skoven: erindringer og billeder 1. mai-markering på Eiker Aasmundbu (Øvre Eiker, 182/5) Adelig modernisering Berg (Øvre Eiker) Bergseterbekken (Øvre Eiker) Bermingrud (Øvre Eiker) Bråtabakken (Øvre Eiker) Bye & Nilssen Darbu stasjon Eiker Avis Finstad (Øvre Eiker, 177/26) Fredfoss Uldvarefabrikk Helene Dorothea Grave Sønjuhaugen 1801-1929 Haugsund Elektricitetsverk Hedenstad (Øvre Eiker) Hobbelstad (Øvre Eiker) Hokksund stasjon Holegården (Vestfossen) Vestre Håre 1751-1838 Kofstad (Øvre Eiker) Krambudalen Lille Eik (Øvre Eiker) Myre (Øvre Eiker) Mørtjenn (Hakavika)