Forside:Eiker

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
DISTRIKT: Eiker • Hallingdal • Numedal • Ringerike
KOMMUNE: Øvre Eiker
TIDLIGERE KOMMUNE: Nedre Eiker

Om Eiker
Solberg spinneri, Nedre Eiker.
Foto: Mahlum
(2008)

Eiker, også Eikerbygda eller Eikerbygdene, er et landskap i Buskerud og et fellesnavn på Nedre og Øvre Eiker.

Eiker var en administrativ enhet alt i tidlig middelalder, som tingområde, skipreide og prestegjeld. Det var også eget len i to perioder, fra 1388 til omkring 1500 og fra 1603 til 1660, men lå ellers under Akershus len. I 1675 ble Eiker amt oppretta, men allerede i 1679 ble det innlemma i Buskerud amt. Området var en del av Buskerud fogderi og Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri. Det var tidligere en selvstendig kommune i Buskerud fylke opprettet som Eger formannskapsdistrikt i 1837.

I 1843 ble en ubebodd del av Eiker overført til Skoger formannskapsdistrikt som samtidig ble en del av Larvik og Jarlsberg amt (Vestfold). Et område ved Eikeren ble dessuten overført til nabokommunen Hof i Vestfold.

1. juli 1885 ble Eiker kommune delt i Øvre Eiker og Nedre Eiker. Eiker hadde ved delingen 11 531 innbyggere. Som følge av kommunereformen 2014–2018 ble Nedre Eiker en del av Drammen kommune, slik at det historiske Eiker fra 1. januar 2020 er delt mellom Øvre Eiker og storkommunen Drammen.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Knut Lie Jensen ved pianoet.
Foto: Ukjent
Knut Lie Jensen (1912-1992) var fabrikkarbeider, kontorist og kjøpmann i Hokksund i Øvre Eiker. Under andre verdenskrig deltok han i Hjemmefronten. Han var kontorsjef ved Balder Skofabrikk A/S, og i 1960 etablerte han skoforretningen Lie-Sko a/s, som ble et lokalt utsalgssted for Balder i Hokksund. Året etter sluttet han ved Balder Skofabrikk.   Les mer …

Hovel Helseth og hans kone, Inger Maria Lorentzen
Hovel Helseth (1779-1865) var handelsmann og industrigründer. Han var født den 27. august 1779HelsetNes på Hedmarken, der faren hans var leilending. I perioden 1799 til 1806 var Hovel Helseth ansatt ved enkemadam Teisners kjøpmannshandel på Kongsberg, og fra 1806 til 1811 var han lærer ved Alunverkets skole i Gamlebyen i Oslo. Fra 1811 virket han også som kjøpmann i Drammen. Han forpaktet gården UlverudEiker fra 8. mai 1822. Han kjøpte gården av fru Collett for 5000 spd to år seinere. Han eide også de tilhørende Solbergmøllene i Solbergvassdraget, som han bygde nytt i 1827. Han var dessuten eier av Solberg Spinderi, som ble flyttet til Solbergelva fra Drammen i 1820-åra.   Les mer …

Tingstua i 1913.
Tingstua er en bygning som ligger i Storgata i Hokksund, med adresse Storgata 43-45. Den er oppført på ei tomt som den nyopprettede Egers Commune kjøpte av Peder Larsen for 200 spesidaler høsten 1838. Eiendommen fikk betegnelsen Hus no.32 i Haugsund, og her ble det oppført en to-etasjes trebygning som skulle fungere som møte-og administrasjonslokale for kommunen. Kostnadene ble 1500 spesidaler, som var 600 daler mer enn budsjettet. Bygningen sto ferdig høsten 1840 og ble tatt i bruk som fast møtelokale for kommunestyret og formannskapet, samtidig som den ble leid ut til staten som rettslokale for herredsretten i Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri. Året etter, i 1841, etablerte og den nystartede Egers sparebank seg i bygningen.   Les mer …

Societe des Mines et Usines de cuivre de Vigsnaes var et fransk gruveselskap som drev Vignes Kobberverk og Ekers Kobberværk. Det ble innmeldt til firmaregisteret i Eiker/Modum/Sigdal 15/9-1885 for «Drift af og Handel med Produkter af Ekers Kobberværks Gruber og Anvisninger». Hovedkontoret lå i Paris. Driften ved Ekers Kobberværk i regi av dette selskapet skal ha tatt slutt i 1889.   Les mer …

Bygging av Riksvei 10 gjennom Solbergelva. Killingrudalleen ses i bakgrunn. Bakerst ser vi Solbergfjellet Foto:Fra Drammens Tidende

Riksveg 10 gjennom Nedre Eiker og Øvre Eiker var en del av Norges første riksvei mellom Kongsberg og Drammen. Veien har også hatt andre betegnelser, som Riksveg 11, Europaveg 76 og Riksveg 283/286. I dag (2020) er den gamle veitraséen stykke opp i flere kortere strekninger med ulike veinummer. Den kommer inn i Nedre EikerVinnes og har navnet Gamle Riksvei gjennom Solbergelva og over Solbergmoen til Krokstadelva. Deretter fortsetter den som Bedehusgata og Brekkeveien og deretter som Fylkesveg 283 til Lerberg. Gjennom Hokksund følger den Riksveg 350 til Langebru, der som Semsveien til Torespæren ved Vestfossen og som Kongsbergveien (Fylkesveg 2758/Fylkesveg 286 fram til grensa mot Kongsberg kommune, og derfra videre til Haugesund.

Som hovedferdselsåre er denne veien nå erstattet av Europavei 134, som starter i Drammen og går i åskanten sør for Ytterkollen,før den fortsetter utenom tettstedene Mjøndalen, Steinberg, Hokksund og Vestfossen til Kongsberg.   Les mer …

Kjente bosettinger rundt Glitre i 1923.
Finnemarka er opprinnelig navnet på et område rundt skogsvannet Glitre, men benyttes nå om hele skogsområdet øst og nord for Drammenselva, sør for Tyrifjorden og vest for Lierdalen. Navnet har sin bakgrunn fra 1600-tallet, da folk med finsk opprinnelse bosatte seg i området rundt Glitre, 358 meter over havet. Vannet er Drammens drikkevannkilde og selges også på flaske av mineralvannpodusenten Aass bryggeri. Finnene drev svedjebruk og det er fortsatt rester etter boplasser i området. De fleste boplassene lå vest og nord for Glitre. Det er usikkert om finnene var de første som bosatte seg der eller om området allerede var bebodd.   Les mer …
 


 
Kategorier for Eiker
 
Andre artikler