Forside:Eiker

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold DISTRIKT: Eiker • Hallingdal • Numedal • Ringerike KOMMUNE: Øvre Eiker TIDLIGERE KOMMUNE: Nedre Eiker Om Eiker Solberg spinneri, Nedre Eiker. Foto: Mahlum (2008) Eiker, også Eikerbygda eller Eikerbygdene, er et landskap i Buskerud og et fellesnavn på Nedre og Øvre Eiker. Eiker var en administrativ enhet alt i tidlig middelalder, som tingområde, skipreide og prestegjeld. Det var også eget len i to perioder, fra 1388 til omkring 1500 og fra 1603 til 1660, men lå ellers under Akershus len. I 1675 ble Eiker amt oppretta, men allerede i 1679 ble det innlemma i Buskerud amt. Området var en del av Buskerud fogderi og Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri. Det var tidligere en selvstendig kommune i Buskerud fylke opprettet som Eger formannskapsdistrikt i 1837. I 1843 ble en ubebodd del av Eiker overført til Skoger formannskapsdistrikt som samtidig ble en del av Larvik og Jarlsberg amt (Vestfold). Et område ved Eikeren ble dessuten overført til nabokommunen Hof i Vestfold. 1. juli 1885 ble Eiker kommune delt i Øvre Eiker og Nedre Eiker. Eiker hadde ved delingen 11 531 innbyggere. Som følge av kommunereformen 2014–2018 ble Nedre Eiker en del av Drammen kommune, slik at det historiske Eiker fra 1. januar 2020 er delt mellom Øvre Eiker og storkommunen Drammen.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Myresetersvensken tegnet av sønnesønnen Jens Avdal Mangangruvene ved Briskemyrputt i Finnemarka, litt sør for vannet Glitre i Nedre Eiker kommune, var i drift fra 1904 til 1915. Manganforekomstene ble funnet av Ole Svendsen, også kalt «Myresetersvensken», som mutet området og startet drift der i 1904. Til å begynne med bar han malmen i ryggsekk ned til Sjåstad i Lier. Seinere foregikk transporten med hest over Glitre om vinteren og med seilbåt om sommeren. Malmen ble deretter fraktet med jernbane til Christiania Spigerverk i Oslo. Her ble den brukt som tilsetningsstoff til stål for å gjøre det hardere og mer motstandsdyktig.   Les mer … Huldreheim på slutten av 1940-tallet. Foto: Torbjørn Brastad/EikerArkiv Huldreheim er en husmannsplass i tettstedet Solbergelva, Nedre Eiker kommune i Buskerud. Plassen er en av fire gamle boplasser beliggende øst for St. Hans-brua i Solbergelva. Plassene lå under gårdene Solberg og Ulverud, g.nr. 45 og 46. Nå er det kun ruiner tilbake, men den dag i dag er stedet vel verdt et besøk. Stedet ble ryddet av elever fra Solberg skole i Ryddeaksjonen 2007 i forbindelse med Norsk Kulturarvs tiltak Rydd et kulturminneRestene etter boplassene ligger på ei stor grassbevokst lett skrånende slette like ved en trivelig bekk, omkranset av nå velvoksen skog. Tidligere var plassene eid av Solberg Spinderi, deretter ble de overtatt av Drammen kommune i forbindelse med oppkjøp av damanleggene Nerdammen og Mellomdammen lenger inne på skauen.   Les mer … Lars Andreas Oftedahl (fødd i København 13. el. 19. mai 1781, død i Eiker 17. mars 1843), var teolog (sokneprest og prost), lærar og eidsvollsmann. På Eidsvoll vart han rekna til Unionspartiet. Han var ein utprega opplysningsprest, rasjonalistisk i teologien og orientert mot praktiske reformer i samfunns- og produksjonsliv. Førenamnet blir også ofte skrive Laurentius. I Rennesøy gjorde Oftedahl seg til talsmann for å starte opp igjen og vidareutvikle hummarfiske i sjøen der, som hadde vore drive i eit visst omfang tidlegare, men som hadde lege nede i mange år. Frå ca. 1814 tok det seg opp att, og soknepresten arbeidde ivrig for at dette skulle bli ei næring til beste for bygda, ikkje minst for dei mindre velståande strandsitjarane, husmenn og andre fattigfolk. Han arbeidde elles hardt for å betre skulestellet i bygda, mellom anna ved å gje systematisk undervisning av ungdomar som skulle bli lærarar der. I 1813 fekk han i gang ein fastskule i Rennesøy i eit hus som han fekk bygd for føremålet. Det var ein framhaldsskule, dvs eit påbygg på allmugeskulen. Den var berre for gutar, som fekk undervisning i naturkunnskap, historie, morsmål og rekning. Skulesesongen vara frå mai til september. Elevar som ikkje hadde heime i nærleiken, budde i andre etasjen i skulehuset eller leigde seg inn hjå familiar i grannelaget. Skulen var i verksemd til 1821, da læraren der døydde.   Les mer … Hus på Skjelsbekkjordet og Lunde ved Vestfossen. Helt i forgrunnen ser vi den gamle Kongeveien fra 1620-tallet, som gikk via Lunde ned Vestfossen. I bakgrunnen ser vi Kongsbergveien, en veitrase som også ble tatt i bruk på 1600-tallet. Foto: Widerøe/Eiker Arkiv (1961) Kongeveien mellom Drammen og Kongsberg var Norges første offentlige kjørevei, og den første veien i landet som fikk betegnelsen kongevei. Den ble anlagt på 1620-tallet i forbindelse med opprettelsen av Kongsberg sølvverk. Veien gikk på nordsiden av Drammenselva fra Bragernes til Hokksund, der det var offentlig sundsted for kryssing av elva. Deretter gikk veien vestover gjennom Fiskum og Kongsbergskogen til Kongsberg.   Les mer … Darbu sentrum, med forsamlingslokalet Karlsvang, samt Fiskum Handelslag og Fiskum Meieri bakenfor Foto: Widerøe Darbu er et tettsted på Fiskum i Øvre Eiker kommune i Buskerud fylke. Navnet kommer av gården Darbu, og tettstedet vokste fram rundt Darbu jernbanestasjon, som ble anlagt i 1871 på Søndre Darbus grunn. Fra før lå Fiskum kirke i samme område, og på slutten av 1800-tallet ble Darbu skole fastskole for deler av Fiskum. Fiskum Meieri og Fiskum Handelslag ble anlagt i 1887, og seinere ble det også startet flere landhandlerier her, samt et sagbruk. Buskerud Folkehøgskole ble etablert på Darbu i 1909.   Les mer … Solberg spinneri, Nedre Eiker. Foto: Mahlum (2008) Eiker, også Eikerbygda eller Eikerbygdene, er et landskap i Buskerud og et fellesnavn på Nedre og Øvre Eiker. Eiker var en administrativ enhet alt i tidlig middelalder, som tingområde, skipreide og prestegjeld. Det var også eget len i to perioder, fra 1388 til omkring 1500 og fra 1603 til 1660, men lå ellers under Akershus len. I 1675 ble Eiker amt oppretta, men allerede i 1679 ble det innlemma i Buskerud amt. Området var en del av Buskerud fogderi og Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri. Det var tidligere en selvstendig kommune i Buskerud fylke opprettet som Eger formannskapsdistrikt i 1837. I 1843 ble en ubebodd del av Eiker overført til Skoger formannskapsdistrikt som samtidig ble en del av Larvik og Jarlsberg amt (Vestfold). Et område ved Eikeren ble dessuten overført til nabokommunen Hof i Vestfold. 1. juli 1885 ble Eiker kommune delt i Øvre Eiker og Nedre Eiker. Eiker hadde ved delingen 11 531 innbyggere. Som følge av kommunereformen 2014–2018 ble Nedre Eiker en del av Drammen kommune, slik at det historiske Eiker fra 1. januar 2020 er delt mellom Øvre Eiker og storkommunen Drammen.   Les mer …		Kategorier for Eiker Eiker Eiker Bibliografi Eiker Leksikon Milorgområde 1412 (Eiker) Nedre Eiker   Andre artikler Kulturminneløyper på Eiker Hokksund, Hus no. 7 (Øvre Eiker, 103/70) Stephanus Bagge (1713–1771) Narve Amundsson (n.1445) Asmund Eivindssønn (n.1394) Hans Lange Kirkebøker fra Eiker Bestemorløkken (Øvre Eiker, 177/17) Bjørnehullet (Øvre Eiker, 177/11) Amalie Bollerud Darbu skole Drammensdalen Fogderudmoen (Øvre Eiker, 177/31) Futerud (Øvre Eiker, 177/16) Gevelt (Øvre Eiker) Gjelleramyråsen (Øvre Eiker) Gråbeintjenn (Hakavika) Grøsland (Øvre Eiker) Embret Gulbrandsen (1725–1806) Håreåsen (Øvre Eiker) Kruke (Øvre Eiker) Kverk (Øvre Eiker) Johanne Lauritzen Lille Kolberg (Øvre Eiker) Lobben (Øvre Eiker) Muggerud (Øvre Eiker) Møbelgården Mørtjenn (Hakavika) Nedre Fåsen (Øvre Eiker) Nedre Lunde (Øvre Eiker)