Forside:Eiker

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
DISTRIKT: Eiker • Hallingdal • Numedal • Ringerike
KOMMUNE: Øvre Eiker
TIDLIGERE KOMMUNE: Nedre Eiker

Om Eiker
Solberg spinneri, Nedre Eiker.
Foto: Mahlum
(2008)

Eiker, også Eikerbygda eller Eikerbygdene, er et landskap i Buskerud og et fellesnavn på Nedre og Øvre Eiker.

Eiker var en administrativ enhet alt i tidlig middelalder, som tingområde, skipreide og prestegjeld. Det var også eget len i to perioder, fra 1388 til omkring 1500 og fra 1603 til 1660, men lå ellers under Akershus len. I 1675 ble Eiker amt oppretta, men allerede i 1679 ble det innlemma i Buskerud amt. Området var en del av Buskerud fogderi og Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri. Det var tidligere en selvstendig kommune i Buskerud fylke opprettet som Eger formannskapsdistrikt i 1837.

I 1843 ble en ubebodd del av Eiker overført til Skoger formannskapsdistrikt som samtidig ble en del av Larvik og Jarlsberg amt (Vestfold). Et område ved Eikeren ble dessuten overført til nabokommunen Hof i Vestfold.

1. juli 1885 ble Eiker kommune delt i Øvre Eiker og Nedre Eiker. Eiker hadde ved delingen 11 531 innbyggere. Som følge av kommunereformen 2014–2018 ble Nedre Eiker en del av Drammen kommune, slik at det historiske Eiker fra 1. januar 2020 er delt mellom Øvre Eiker og storkommunen Drammen.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Skarragruvene var fra 1769 til 1798 et gruvefelt i Øvre Eiker i Buskerud. Gruvene var i drift under Kongsberg Sølvverk på sølv og til dels gull. I perioder var det opptil 100 som arbeidet her, og flere av dem har antagelig bodd i selve gruveområdet. Gruvene ble nedlagt på grunn av store underskudd. I løpet av 1800-tallet ble det gjort flere kortvarige forsøk på å gjenoppta driften.   Les mer …

Teglverksarbeidere laster murstein. Fra et av teglverka i Solbergelva, Nedre Eiker, ca 1920. Karen som rodde båten kaltes røyert - og det ble også båttypen kalt.
Foto: Eiker Arkiv/Gjermund Glittfjell, ca 1920
Steinroerne på Drammenselva var en yrkesgruppe som forsvant på 1940-50 tallet.

Steinroerne, også kalt røyerter, rodde murstein og takstein fra de store teglverka som lå på begge sider av Drammenselva, også kalt Storelva, helt fra Drammen og opp til Mjøndalen.

Steinen skulle som regel fraktes med tog fra Drammen jernbanestasjon, eller fraktes fra bryggekanten på teglverket med hest til de store byggeplassene i Drammen, Mjøndalen eller Hokksund.

Steinbåtene, også kalt røyertene slik som i yrkesbetegnelsen røyert, var ca 6-7 meter lange og ca 2,5 meter brede, altså mye lenger enn vanlige robåter. Årene var også større enn vanlige robåtårer. De fleste roerne hadde også et lite seil liggende i båten. Det var kun én mann som betjente båten.   Les mer …

Solberg Spinderis bruksskole.
Foto: Frode Caspersen/Eiker Arkiv
Solberg Spinderis bruksskole ble opprettet i 1868, og var en av flere bruksskoler i Nedre Eiker og lå i Solbergelva i Nedre Eiker. Første tilholdssted var i en av bedriftens arbeiderboliger, men skolen ble flyttet til nye lokaler i 1874. Skolen var fra starten todelt. De som arbeidet ved bruket betalte ikke skolepenger.   Les mer …

Myresetersvensken tegnet av sønnesønnen Jens Avdal
Mangangruvene ved Briskemyrputt i Finnemarka, litt sør for vannet Glitre i Nedre Eiker kommune, var i drift fra 1904 til 1915. Manganforekomstene ble funnet av Ole Svendsen, også kalt «Myresetersvensken», som mutet området og startet drift der i 1904. Til å begynne med bar han malmen i ryggsekk ned til Sjåstad i Lier. Seinere foregikk transporten med hest over Glitre om vinteren og med seilbåt om sommeren. Malmen ble deretter fraktet med jernbane til Christiania Spigerverk i Oslo. Her ble den brukt som tilsetningsstoff til stål for å gjøre det hardere og mer motstandsdyktig.   Les mer …

Junger
Foto: Per Ivar Søbstad
Junger er et skogsvann i Øvre Eiker kommune, ca. 4 km vest for tettstedet Ormåsen. Det er et populært badested, fiskevann og rekreasjonsområde. Det ligger en del hytter ved vannet, men det aller meste av strandlinjen er likevel tilgjengelig for allmennheten. Vannet ligger 214 m.o.h., har et flateinnhold på rundt 400.000 kvadratmeter og omkrets på drøyt 5 km. Vannet har tilsig fra Rørtjenn, Kvennetjenn og Svarttjenn, samt flere mindre bekker. Det har utløp via Jungerbekken og Dørja til Fiskumvannet.   Les mer …

Lorens von Hadelen var en adelsmann som levde på slutten av 1500-tallet og fram til sin død i 1637. Han var lensherreEiker og hadde oppsyn med bergverksdriften i dette området. Lorens stammer visstnok fra en gammel frisisk slekt, som var landfogder i Hadeln fram til 1400-tallet. Etter at familien var blitt fordrevet av sachsiske hertuger, bosatte den seg på ulike steder i det tyske riket. Lorens skal ha kommet til Danmark i 1596 og gått i kong Christian IVs tjeneste som kaptein. I 1602 ble han engasjert som oppsynsmann for det nyopprettede bergverket på Eiker, og kort etter fikk han også ansvaret for å innkreve tollen Drammen. Den 4. februar 1603 ble han forlenet med Eker len, med den gamle kongsgården Sem som residens.   Les mer …
 


 
Kategorier for Eiker
 
Andre artikler