Forside:Rollag kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
DISTRIKT: Eiker • Hallingdal • Numedal • Ringerike
KOMMUNE: Drammen • Flesberg • Flå • Gol • Hemsedal • Hol • Hole • Jevnaker • Kongsberg • Krødsherad • Lier • Modum • Nesbyen • Nore og Uvdal • Ringerike • Rollag • Sigdal • Øvre Eiker • Ål

Om Rollag kommune
0632 Rollag kommune.png
Rollag kommune er en kommune i Numedal i Viken fylke (før 1. januar 2020 i Buskerud). Den grenser i nord mot Nore og Uvdal, i øst mot Sigdal, i sørøst mot Flesberg og i vest mot Tinn kommune i Vestfold og Telemark fylke. Kommunen har to tettsteder; Rollag i den sørlige delen, hvor kommuneadministrasjonen ligger, og det noe større Veggli i den nordlige delen. Om kommunenavnet Rollag er det enighet om at siste ledd er lag (fiskeplass). Når det gjelder første ledd, er det lansert minst to tolknings-forslag. Det ene går ut på at første ledd forteller om hvor fiskeplassen lå. Leddet kan komme av et bortkommet navn Rolla på ei sideelv til Lågen. Rollag kan da ha vært en fiskeplass i Lågen der elva renner ut. Det andre går ut på at første ledd forteller hva slags redskap det ble fisket med på fiskeplassen(e). Det norske dialektordet «rodda» betyr «vidjekorg til høy», og i gammelnorsk finnes ordet rohafr, som var en håv til å øse opp fisk som var innestengt i notkast. Men viktigere er nok de engelske dialektordene raddle/ruddle, som betyr ‘lange stikker vridd inn mellem loddrette staker til gjerde’. Etter dette kan det tenkes at den gammelnorske formen har vært roðlag.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Rollag stavkirke og Rollag kirkegård fotografert i 2013, sett mot sørvest.

Rollag stavkirke og Rollag kirkegård ligger ved Rollagsvegen i Rollag kommune i Numedal, vest for Rollag prestegård, ved østre bredd av Numedalslågen. Kirken er en enskipet stavkirke antatt bygget i siste halvdel av 1200-tallet, med senere ombygninger. Kirkegården omgir kirken, som ligger i den vestre delen. Den nedlagte Numedalsbanen går sør for kirkegården. Kirken og området rundt var Rollags tusenårssted. Kirken brukes fortsatt som sognekirke. Interiørmessig er kirken rikt dekorert. Både skip og kor ble sannsynligvis gjennomgripende dekorert på midten av 1600-tallet, og vingene på 1700-tallet. I kirken finnes kunst fra middelalderen og senere.

Altertavlen er fra 1670, forært av sogneprest Knud Winther og hustru. Døpefonten er av tre, muligens fra middelalderen, hugget av en blokk i timeglassform. Prekestolen er et rokokkoarbeid med fire felt med de fire evangelister, og på et felt mot veggen står årstallet 1763 og kunstnerens navn, E. Dram (Ezechiel von Dram). I 2003 ble et middelalderkrusifiks og to minnetavler (epitafier) fra 1600-tallet konservert.   Les mer …

Foto av Anstein Risteigen
Foto: Ukjent.
Anstein Risteigen (født 2. mars 1885 på gården Øvre Risteigen i Veggli i Rollag kommune, død 16. mai 1971), var kunstmaler og tegner. Han gjorde seg til en viss grad kunstnerisk bemerket i samtiden, men oppmerksomheten omkring ham har vært mindre etter hans død. Mot slutten av livet flyttet Risteigen tilbake til hjembygda, etter å ha bodd utenbygds i en årrekke. Anstein Risteigen deltok på Høstutstillingen i 1912, 1913 og 1915, og deltok på Jubileumsutstillingen i 1914 (med maleriene Naar nætter ljose som dagar og De gamle fjell). Han hadde sin første separatutstilling i Kristiania Kunstforening i 1916. I 1932 stilte han ut i Drammens Kunstforening, og i 1934 avholdt han en separatutstilling i Kunstnerforbundet. I 1956 besøkte han Italia, og i 1957 avholdt han separatutstilling i Kunstnernes Hus i Oslo.   Les mer …

Billett Veggli-Kongsberg fra 1986.

Numedalsbanen er en jernbanestrekning på 92.8 km mellom Kongsberg (161.9 moh) og Rødberg (370.9 moh) i Buskerud. Den ble åpnet 19. november 1927 og ble nedlagt 31. desember 1988 (bortsett fra godstrafikk på strekningen Kongsberg-Rollag). Byggingen av landets da største kraftverk på Rødberg, Nore I, var bakgrunnen for etableringen av banen.

16. september 2013 ble strekningen Rollag-Rødberg fredet av Riksantikvaren. I 2016 sluttførte Jernbaneverket en omfattende oppgradering av banens nedre del for å møte et økende behov for godstransport (tømmer og pukk). Selve åpningen ble foretatt av kong Haakon VII på endestasjonen på Rødberg, etter at kongen i spissen for en stor offisiell delegasjon, som inkluderte kronprins Olav, flere regjeringsmedlemmer og embetsmenn, hadde tatt toget opp fra Kongsberg.

Etter den offisielle åpningen ble det foretatt en omvisning på det nye Nore kraftverk, før følget tok toget ned igjen til Kongsberg, der det ble arrangert offisiell middag på Grand Hotel i regi av Kongsberg kommune, de tre Numedalskommunene og Buskerud fylke.   Les mer …

Johan Andreas Matheson, fotografi fra boka Norske militærlæger.
Johan Andreas Matheson (født 13. oktober 1870 i daværende Strinda kommune, død 3. januar 1964) var lege, offiser og brukseier. Som idrettsmann er han kjent for å være førstemann som hoppet i Holmenkollbakken. Matheson deltok også som ekspedisjonslege på Svalbard ved Amundsen-Ellsworths polflygning i 1925. Johan Andreas Matheson var sønn av grosserer Jacob Paul Seierskjold Matheson (1826-97) og Augusta Amalie Bødtker (1836-1910), og ble gift i 1898 med Kirsten Haneborg (1875-1940), datter av Holm Haneborg (1838-1878) og Valborg Bjurstedt (født 1851). Han var lege i Kristiania fra 1914, i Aker fra 1922, konstituert distriktslege i Rollag kommune i Numedal 1925-27 og lege i Ulefoss 1927-31. Matheson deltok som ekspedisjonslege på Svalbard ved Amundsen-Ellsworths polflygning i 1925. Han deltok også i det første Holmenkollrennet i 1892, som aller første hopper.   Les mer …

Fotograf Narve Skarpmoen.
Foto: Ukjent/Oslo Museum.

Narve Skarpmoen (født på gården Øvre Skarpmoen i Rollag kommune i Numedal 24. desember 1868, død i Oslo 28. august 1930) var en fotograf som virket i østlandsområdet på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Han var sønn av Liv Simensdotter Skarpmoen (1839–1910) og Nils Narvesson Skarpmoen (1832–1915), det tredje av i alt ni barn. Skarpmoen var gift med Wilhelmine (Mina) Busch (1878–1920).

20 år gammel flyttet Skarpmoen til Kristiania og begynte i lære hos fotograf Egeberg. I folketellinga 1891 er han oppført både som losjerende i Brunlanes, med elev hos Egeberg i Kristiania som yrke,[1] og på Skarpmoen i Rollag der det står at han drev med gårdsarbeid og «Violinspil for egen regning».[2]

Fotografvirke

I 1893 eller 1894 startet han sin egen virksomhet i Karl XIIs gate 6, men flyttet i 1896 til Dronningens gate 36. Vi finner ham på den adressa i folketellinga 1900 sammen med kona, som kalles Mina Skarpmoen. Hans søsken Herbrand Skarpmoen og Liv Skarpmoen bodde hos dem, og er begge ført som fotografer i lære. I folketellinga 1910 finner vi ham midlertidig bosatt på Holtefjell sanatorium i Flesberg kommune. Kristiania er oppgitt som hans vanlige bosted.   Les mer …

Foto av Martin Fredrik Seip fra boka Rollag og Veggli herreds historie, Stærnes 1914.
Martin Fredrik Seip (født 26. september 1855 i Gausdal, død 25. oktober 1919 i Svelvik) var teolog. Han virket først som lærer i Kristiania og var deretter prest i Bamble og Rollag. Martin Fredrik Seip ble født i Gausdal i Oppland som sønn av Hans Christian Caspar Seip (1812-78) og Catharine Constance Arup (1830-82), datter av Jens Lauritz Arup (1793-1874). Han var bror av kirkeminister Karl Seip (1850-1909) og Jens Laurits Arup Seip (1852-1913), sistnevnte var far til professor Didrik Arup Seip (1884-1963), som igjen var onkel til historikeren Jens Arup Seip (1905-1992).   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Rollag kommune
 
Andre artikler


  1. Narve Nielsen Skarpmoen i folketelling 1891 for Brunlanes herred fra Digitalarkivet.
  2. Narve Nielsen i folketelling 1891 for Rollag herred fra Digitalarkivet.