Kongsberg Sølvverk var et gruveanlegg der det ble hentet ut sølvholdig malm, beliggende like vest for Kongsberg. Det ble åpnet i 1623 og avviklet så sent som i 1958. Sølvfunnet i 1623 førte til grunnleggelsen av Kongsberg, som ble en av de største byene i Norge. Den kongelige mynt, som fortsatt produserer all norsk skillemynt (fra 2004 Det norske mynverket), ble etablert i forbindelse med Sølvverket, og Bergseminaret på Kongsberg var en av de første tekniske høgskoler i Europa. Kongsberg preges fortsatt av Sølvverket, både ved at det trekker turister til byen og i form av de mange bygningene som står igjen. På Norsk bergverksmuseum formidles arven fra Kongsbergs «sølvalder».Allerede på 1400-tallet var det bergverksdrift i området. Man tok da ut kobbermalm. Rundt 1540 ble det også funnet sølvholdig blymalm, og det var noe virksomhet rundt dette. Det fortelles at Sølvverket ble til fordi de to barna Helga Verp og Jakob Grosvold som passet dyr i området våren 1623 fikk se ei sølvåre da en okse stanget hornene i fjellet. Fedrene deres, Arne Verp og Kristoffer Grosvold, hentet ut noe sølv, og lagde knapper av det. Under et besøk i Skien ble så Arne arrestert og fortalte da om funnet. Les mer …
 Professor Emil Bertrand Münster. Foto: Ukjent, hentet fra Arnesen 1923. (født 10. januar 1816 i Drammen, død 28. desember 1888) var utdannet bergkandidat, og var i en årrekke professor i metallurgi i Christiania. Emil Bertrand Münster var sønn av Jørgen Andreas Münster (1775–1835) og Henriette Christiane Colding (1780–1847). Begge foreldrene var fra Danmark. Han ble gift på Kongsberg i 1852 med Andrea Sophie With (1829-1918). Sønnen Thomas Georg Münster (1855-1938) var myntmester ved Den Kongelige Mynt, ordfører i Kongsberg i flere perioder og stortingsrepresentant. Les mer …
Kongsberg kirke ble innvia i 1761 som soknekirke for bergstaden Kongsberg. Den var tegna av Joachim Andreas Stukenbrock, og ble påbegynt i 1740. Stukenbrock døde i 1756, og kirken ble fullført av Michael Heltzen (1712-1770). Byggmester fram til 1744 og det aller meste av råbygget var Gabriel Bätzman. Den er oppført i rød tegl i barokk stil. Kirken erstatta en trekirke fra 1630-åra, som på begynnelsen av 1700-tallet var svært forfallen.
Interiøret er i rokokkostil, og er svært rikt utsmykka. Byggmester Brede Rantzau sto for mye av utforminga av interiøret. Det er plass til hele 2400 mennesker i kirken, fordelt på gulvnivå og gallerier i to høyder. Ved inngangen er det tre losjer: Kongelosjen, overberghauptmannens losje og brudelosjen. Siden 2002 har det vært et lite museum i losjene.
Orgelet er i barokk stil, og sto klart i 1765. Det ble laget av tyskeren Gottfried Heinrich Gloger, som i 1746 fikk privilegium som orgelbygger i Norge. Det hadde opprinnelig 42 stemmer. I 1850-åra ble det restaurert av Paul Brantzeg. Det fikk vannskader etter brannslukking på loftet i 1889, og et provisorisk orgel levert av orgelbygger Albert Hollenbach fra Neuruppin i Brandenburg ble plassert i kongelosjen. Først i 1932 ble Glogers orgel restaurert av J.H. Jørgensen. Han bygde om innmaten, slik at det bak Glogers fasade nå står et 56-stemmers orgel. Les mer …
 Lars Peter Selboe (1787-1856) var Skedsmos første ordfører. Dessuten var han stortingsrepresentant i flere perioder. Foto: Haavelmo I 1929. Lars Peter Selboe (født 1787 på Kongsberg, død 1856 i Skedsmo) var garver, gårdbruker, stortingsmann og Skedsmos første ordfører.
Han drev i 1810-åra et garveri på Toten, muligens Bruhaug på Galgerud nedenfor gården Rognstad. I 1813 døpte Selboe og kona Marthe Nilsen datteren Karen Sophie i Balke kirke. Selboe flyttet til Skedsmo i 1818, der han i 1822 forpaktet Kjeller gård, og i 1830 kjøpte han eiendommen.
Selboe var stortingsrepresentant i periodene 1833-1835, 1836-1838 og 1845-1851. I sin første periode engasjerte han seg i debatten om kommunalt selvstyre, og han var sterkt delaktig i utarbeidelsen av lovforslaget til formannskapsloven som ble vedtatt i Stortinget i 1837. Les mer …
 Sophie Hartmann. Fotograf ukjent. Hentet fra Christian August Thorne: Slekten Thorne fra Eiker-Drammen-Moss og Son. P. Soelberg-Trykk, 1949. (født 15. september 1851 på Kongsberg, død 7. april 1939 samme sted) var den første kvinnelige representant i Kongsberg bystyre. Hun var dessuten formann i Kongsberg Husflidsforening. Sophie Hartmann, født Marie Sophie Sylow Thorne, var datter av sogneprest Søren Wilhelm Thorne (1804-1878) og Caroline Thorne (1825-1902). Ved folketellingene i 1865 og 1875 bodde de på Torvet 11 i Kongsberg. Hun gikk på pikeskole i Kongsberg, og leste senere blant annet språk på privat basis. I 1877 giftet hun seg med Carl Christian Andreas Hartmann (1852-1915), som var bylege og lege ved Kongsberg våpenfabrikk. Han ble senere skolelege, fattiglege og til slutt stadslege i Kongsberg. Etter bryllupet bodde ekteparet en periode i Leipzig, München, Paris og London, før de flyttet tilbake til Kongsberg. Her fikk de tre sønner, Paul, Carl og Ludvig. Sophie Hartmann var i 1901 den første kvinnelige bystyre- og formannskapsrepresentant i Kongsberg, et verv hun hadde i 15 år. Hun representerte Høyre, til tross for at mannen hennes var venstremann. Les mer …
| 
