Forside:Solør og Odal

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Østfold • Akershus • Oslo • HEDMARK • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen Nord-Odal • Sør-Odal • Eidskog • Grue • Åsnes • Våler • Kongsvinger Om Solør og Odal Solør og Odal er et distrikt i Innlandet fylke (tidligere Hedmark). Det består av kommunene Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler og Kongsvinger. Dette er identisk med distriktet Glåmdalen, et nyere fellesnavn på området. Området utgjorde tidligere Solør og Odalens fogderi. I Den norske kirke dekkes området siden 2013 av Solør, Vinger og Odal prosti.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Minnestøtte reist på stedet over den norske øverstkommanderende oberstløytnant Andreas Samuel Krebs hundre år etter. Foto: Ole Skarbø/Nasjonalbiblioteket (19145-1920) Slaget ved Matrand var et slag under det norske felttoget mellom svenske og norske styrker 5. august 1814. Krigen ble utløst 26. juli etter at forhandlinger om vilkårene for å godkjenne Kieltraktaten gikk i stå da Christian Frederik ikke kunne godta at de norske grensefestningene skulle overgis til svenske styrker. Slaget fant sted ved tettstedene Matrand og Skotterud i Eidskog og ble det blodigste under krigen i 1814 med rundt 100 drepte. Det endte med norsk seier under ledelse av oberstløytnant Andreas Samuel Krebs.   Les mer … Jon Lunke. Foto: Ukjent, hentet fra Albert Lange: Norges gejstlighet i 1914 (1915). Jon Halvorsen Lunke (født 6. november 1883 i Øyer, død 12. august 1960 i Oslo) var prest med virke flere steder i landet. Fra 1911 til 1918 var Lunke stiftskapellan i Hålogaland bispedømme. Han var sogneprest i Alvdal fra 1918 til 1925, og fra 1925 til 1932 sogneprest i Nord-Odal. Han var sogneprest i Ringebu fra 1932 til 1953. Under siste del av krigen var han bortvist til Nord-Norge. Lunke var formann i skolestyret og forsorgsstyret i sin tid både i Alvdal, Nord-Odal og Ringebu.   Les mer … Stifteren Samson Schjervheim. Sør-Odal sanitetsforening ble stiftet 30. mars 1913. Det hele startet med kampen mot tuberkulosen som herjet i første halvdel av 1900-tallet. I 1913 tok kommunelege Samson Schjervheim og sogneprest Harald Olstad initiativet til å starte Søndre Odalen tuberkuloseforening med Schjervheim som første formann. Noen måneder etterpå ble foreningen en underavdeling av Norske Kvinners Sanitetsforening, og altså Sør-Odal sanitetsforening. Schjervheim var foreningens formann fram til sin død, og var en populær lege. Han sparte seg aldri, og bygdefolket sørget dypt da han døde av spanskesyken i 1918.   Les mer … Faksimile fra Aftenposten 26. juli 1923: utsnitt av omtale av Sigvard Larsen i forbindelse med at han hadde vært politimann i nær 50 år. Sigvard Larsen (født 3. juli 1848 i Brandval i dagens Kongsvinger kommune, død 26. januar 1928) var politimann. Etter å ha arbeidet noen år i hovedstadsområdet, begynte han som politibetjent på Lillehammer i 1879, hvor han forble helt til han gikk av 1. januar 1924. På begynnelsen av 1900-tallet var Larsen forkjemper for ny politilov, og han omtales gjerne som Politilovens far. Han stilte på det første landsmøtet i Norsk Politiforbund i 1906 og talte for at Norge trengte en politilov. Han hadde selv laget et forslag til lov: "Udkast til lov om politivæsenet" som han hadde publisert i 1904 i Politibladet. Larsen gikk inn for en tidsmessig og demokratisk omlegging av politietaten, som han sammenfattet i setningen Politiet må bli en beskyttelse for folket, av og ved folket.   Les mer … På det som senere har blitt kalt Retterstedet ved Kambo i Moss kommune, endte Brede Nord sitt liv. Ranet han ble dømt for, skjedde like i nærheten. Foto: Chris Nyborg (2008) Brede Arnesen Nord (født i 1787 på plassen Pinn under Søndre Nord i Brandval i Solør, død 28. august 1817 på Kambo i Moss) var en høker og tidligere soldat som i 1815 ranet en postslede. Han ble to år senere henrettet for forbrytelsen.   Les mer … Just Kristian Bing Ebbesen fotografert i 1912. Foto: Gustav Borgen/Norsk Folkemuseum Just Kristian Bing Ebbesen (født 15. juni 1848 på Odals Værk, død 1939) var en høyere offiser som avsluttet sin karriere som generalmajor og kommandant på Fredriksten festning. Han var sønn av lege Christian E. Ebbesen (1819-88) og Johanne Abigael Bing (1817-61), og ble gift i 1876 med Nelly Koht (1853-1931). De hadde ni barn. Ebbesen tok eksamen fra Krigsskolens øverste avdeling og ble sekondløytnant i 1869, premierløytnant i 1876, kaptein i 1889, oberstløytnant i 1897 og oberst i 1901.   Les mer …		Bibliografi: Solør og Odal   Kategorier for Solør og Odal Solør og Odal Eidskog kommune Finnskogen Grue kommune Kongsvinger kommune Nord-Odal kommune Sør-Odal kommune Våler kommune (Hedmark) Åsnes kommune   Andre artikler Hans Børli Extra Skotterud Knut Øgreid Brenna skysstasjon Juskjølkoia Rundkjølbrakka Lystadberget nordre (Kongsvinger gnr. 132/52) Ormbakken (Brandval Finnskog) Trøslien nordre (Kongsvinger gnr. 141/88) Lindberget nedre (Kongsvinger gnr. 149/26) Femoen vestre (Kongsvinger gnr. 149/8) Eiksetra øvre (Kongsvinger gnr. 112/21) Øyerberget (Kongsvinger gnr. 148/1) Vestli (Kongsvinger gnr. 148/69) Nabben (Kongsvinger gnr. 148/99) Stenholsetra (Kongsvinger gnr. 141/23) Bråten (Kongsvinger gnr. 145/10) Kristiansbråten (Kongsvinger gnr. 144/27) Sandbakken (Brandval Finnskog) Brede Nord Johs. P. Sorknes Inger-Helene Kveiland Eva Kjellgren Kvamme Arne Omsted (1868–1957) Sigrid Engebretsen Lysen (Kongsvinger gnr. 6/12) Engelsrud (Kongsvinger gnr. 3/23) Kalvberget under Skinnarbøl Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18) Åberget (Kongsvinger gnr. 7/7)