Grøvelsjøen ( norsk) eller Grövelsjön ( svensk), sørsamisk Guevteljaevrie, er ein smal, nord–sørgåande innsjø som ligg i Engerdal kommune i Innlandet fylke i Norge og i Idre i Älvdalens kommun i Dalarnas län i Sverige. Namnet heng saman med det usamansette elvenamnet Grövlan (lokal uttale Grövla). Grövlan renn frå Grøvelsjøen nedetter Gröveldalen og munnar ut i Storån, som i sin tur munnar ut i Idresjön. Grøvelsjøen ligg 762 meter over havet og er 4,1 km² i utstrekning. Han er langsmal, med 6,6 km avstand frå nordligaste til sørligaste punktet og største breidd på i underkant av 800 meter. Ved vestsida krummar vatnet seg lett kring sida av Sjøhøgda ( Sjöhöjden, 1121 moh.) med ymse andre toppar attom, inkludert Digerhogna (1294 moh.). Les mer …
 Anne omkring 1860-61 med sønnen Ola, født mars 1859. ( 1830- 1909) var husmannsjenta som ble husfrue på en av Østerdalens største gårder, som Ola Klefsås så treffende har beskrevet henne i Norsk biografisk leksikon.Anne ble født på husmannsplassen Kjølhammaren under Atneosen i Stor-Elvdal 17.12.1830. Foreldrene var Ole Olsen (1790-1867) og Sigrid Olsdatter (1795-1891). Etter å ha vært tjenestejente på storgården Atneosen kom hun i tjeneste på Evenstad, hvor hun ble forlovet med odelsgutten Ole Olsen Evenstad (1827-1859). Ole Olsen døde kort før vielsen, og Anne fødte sønnen Ole (1859-1891), før hun giftet seg med Erik Bergersen Messelt (1825-1867) og overtok Evenstad.
Etter sønnens død i 1891 satt Anne Evenstad som enearving til hele Evenstad-eiendommen. Allerede i 1859 hadde hun opprettet legatet ”Ole og Anne Evenstads Minde, til værdige Trængende og til Almueoplysningens Fremme i Storelvedalens Sogn”, på 5000 Spesidaler. I 1899 fordelte hun hele 1 million kroner i sitt testamente (til sammenlikning var statens samlede skatteinntekter samme år på 43 mill.) Legatet ”Marit Øvergaards Minde til understøttelse eller uddannelse for unge eller gamle, ugifte kvinder inden Storelvedalens herred” ble opprettet med 50 000 kr. Les mer …
 Håvard Skirbekk som student 1922. Fotograf ukjent. (fødd i Elverum 28. februar 1903, død på Hamar 4. februar 1983) var lærar, museumsmann, lokal- og kulturhistorikar. Han var dessutan språkinteressert og språkpolitisk engasjert. I debatten om målformer stod han for ei samnorsk linje. Han var nynorskforkjempar på austnorsk grunn og tilhengar av ei fornorsking av bokmålet. Skirbekk er kjend for sin store innsats på svært mange felt innan organisasjons- og kulturlivet på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. I 41 år var han knytta til Glomdalsmuseet, fyrst som styremedlem frå 1929, så som konservator/fyrstekonservator og styrar 1950-1970. Han fekk i gang Årbok for Glåmdalen i 1941, og var redaktør for denne heilt frå starten til det siste året han levde. Håvard Skirbekk vart i 1965 tildelt Kongens fortenestemedalje i gull for sitt mangfelte virke. Håvard Skirbekk voks opp i eit politisk engasjert miljø som var både nasjonalt og sosialt orientert. Faren var aktiv venstremann og arbeidardemokrat. Da han var ordførar for Venstre i Elverum, arrangerte han i 1894 det første 1.mai-toget på landsbygda i Noreg, og elles var han ivrig folkeopplysningsmann, fråhaldsmann, målmann og forsvarsven. Les mer …
 Bru over Trysilelva ved Nybergsund. Foto: Carl Normann (1920) er et tettsted i Trysil. Det ligger ved Trysilelva, ca. 7 kilometer sør for Innbygda. Pr. 2016 var det 362 innbyggere på stedet, som lokalt bare kalles «Sundet». Nybergsund er kjent som stedet hvor Haakon VII, kronprins Olav og regjeringen oppholdt seg etter å ha nektet å gå med på tyske krav etter angrepet på Norge i 1940. Den 11. april ble stedet utsatt for et massivt bombeangrep. Kongen, kronprinsen og flere av regjerings- og stortingsmedlemmene klarte å flykte ut til et skogholt, og kom seg uskadd gjennom angrepet. Les mer … | 
