Einar Skjæraasen (født 23. juli 1900 i Trysil, død 18. mars 1966 i Oslo) var hjemstavnsdikter fra Trysil. Med sine vare skildringer av livet, kjærligheten og naturen - mange av dem skrevet på Trysilmål - ble han en svært populær lyriker. Ikke minst oppnådde han, i likhet med sambygdingen Halldis Moren Vesaas, å nå inn i stuene og hjertene til mange nordmenn gjennom diktopplesninger på radio. Han var sønn av Martin Engebretsen Skjæraasen (f. 1872) og Ida Marie Engebretsdatter Østmo (f. 1875), og ble født som den første av åtte søsken på småbruket Mellom-Skjæråsen. Oldefaren Peder Jensen Nordli var husmann under Galåsen, og kjøpte i 1846 deler av Nymosetervollen, hvor bruket Skjæråsen ble rydda. Hans datter Marte Pedersdatter ble gift med Engebret Gjermundsen Nesbakken, og Mellom-Skjæråsen ble utskilt til dem i 1881. Bakgrunnen i husmanns- og småbrukerslekt er noe som går igjen i Einar Skjæraasens diktning. Les mer …
Olinus Nyhuus (født 18. november 1844 i Trysil, død 30. august 1936 samme sted) var lærer og medarbeider i Statistisk sentralbyrå, men er best kjent som botaniker. Jens Holmboe har kalt han «en av våre mest skarpsynte og høiest fortjente floristiske samlere». Nyhuus vokste opp i Trysil, som sønn av gardbruker, ordfører og bruksfullmektig Ole Olsen Nyhuus og Kjersti Thorgalsdatter. Han var en yngre bror av stortingsmann, ordfører og bruksfullmektig Ole Olsen Nyhuus d.y. (1827-74) og onkel til bibliotekaren Haakon Nyhuus (1866-1913).
Olinus Nyhuus ble student fra Lillehammer høyere skole i 1864 og samme år huslærer i hjembygda Trysil. Cand.real. ble han i 1875. Som student var han aktiv i Studentersamfundet, der han i 1874 holdt foredrag om Henrik Ibsens Kejser og Galilæer. Les mer …
 Halfdan Cock-Jensen Foto: Ukjent. (fødd i Larvik 10. desember 1865, død i Lørenskog 23. november 1923) var lærar, bladmann, organisasjonsmann og landbrukskunnig. Han er best kjend som stiftar av Norsk Bonde- og Småbrukarlag (1913) saman med Henrik Egeberg. Cock-Jensen hadde ikkje sjølv bakgrunn frå noko småbrukar- eller bygdemiljø, men var fødd inn i ein skipparfamilie i Larvik. Det låg openbert ein sterk idealisme bak engasjementet hans for småbrukarsaka. Det heiter i nekrologen over han i Tidsskrift for Smaabruk i 1923: «Hans virksomme ånd, hans varme hjertelag for de undertrykte og det som burde rettes på i samfundet, gav ham aldri ro eller anledning til å tenke på sig selv eller spare sine egne krefter.» Les mer …
Elverum, lokalt kjent som Leiret, er kommunesenteret i Elverum kommune. Det omtales ofte som Elverum, som er poststedets navn, eller som Elverum sentrum, men lokalt brukes Elverum oftest som navn på hele kommunen eller prestegjeldet. Tettstedet vokste frem rundt Christianfjeld festning, som ble anlagt i 1683. Området der bosetningen vokste opp het Øverleiret, og var en del av festningens område. Etterhvert ble det kalt Elverum Leir, og så Leiret.
Sentrum har fått et bymessig preg, og i 1996 valgte kommunen å erklære seg selv som bykommune. Bebyggelsen som står i dag er for det meste fra 1940- og 1950-årene og senere, spesielt i sentrum. Årsaken til dette er at Leiret ble utsatt for tysk terrorbombing under angrepet på Norge i 1940. Etter at Stortinget og Regjeringen hadde holdt møte på Hamar fortsatte de nordover til Elverum, og de vedtok der Elverumsfullmakten som tillot regjeringen å styre landet i eksil inntil krigen var over. Den 10. april ble tyskerne stoppet ved Midtskogen, og den 11. april ble Leiret bombet. Etter bombingen stod bare noen få hus igjen, mens et tyvetalls av de største bygningene lå i ruiner. Et av husene som klarte seg var det gamle lensmannskontoret med fengsel, som i dag huser flere butikker. 35 mennesker, ble drept i, eller som følge av angrepet. Tapstallene hadde sannsynligvis vært høyere dersom ikke folk dagen før, etter flere flyalarmer, hadde fått henstilling om å komme seg ut av sentrum. Leiret var det stedet på Østlandet som opplevde de største ødeleggelsene under krigen. Les mer …
Bygdebok for Engerdal er et verk som har kommet ut i to etapper. På slutten av 1960-tallet utgav Ottar Andersen Bygdebok for Engerdal bind 1-3. Disse bøkene dekker gards- og bygdehistoria fram til begynnelsen av 1960-tallet. I 2000-åra ble det satt i gang et oppdateringsarbeid for tida mellom 1960 og 2005, og Harald Hvattum ble ansatt som forfatter. I 2010 kom det ut tre bind med grendehistorie, bosetnings- og slektshistorie, mens det året etter ble utgitt en kommunehistorie, i anledning Engerdal kommunes 100-årsjubileum. Les mer …
| 
