 Michael Østgaard, tegnet av sønnen N.R. Østgaard i 1841. (født 21. januar 1779 i Dalsbygda, Os kommune i Østerdalen, død i Trondheim 22. august 1852) var kjøpmann og privatskoleholder i Trondheim. Han var i samtida også kjent som leilighetsdikter, særlig i forbindelse med 17. mai-feiringene i Trondheim. Han ble en sentral skikkelse i en periode da disse feiringene der fikk brodd mot storborgerskap og embetselite. Han har også etterlatt seg en mengde humørfylte viser og vers som lenge levde på folkemunne i Trondheim og i hans opprinnelige hjemtrakter.
Michael Østgaard var bondesønn fra Dalsbygda, ei lita fjellbygd i nærheten av Røros. Han ble bergverksfunksjonær, bymann, grosserer og inngiftet i embetsstanden. Så gikk han fallitt, og ble samtidig skandalisert ved sin skilsmisse fra Maren Magdalene Ramm. Resten av sin levetid livnærte han seg ved å drive en privatskole. Østgaards livsløp og karriere illustrerer muligheter og betingelser for sosial mobilitet i bygde-, bergverks- og bymiljøer mot slutten av eneveldet og i de første tiåra etter 1814. I Knut Myklands Trondheims-historie er Østgaards etterlatte papirer benyttet som kilde til å beskrive sosiale forhold i byen, spesielt forholdet mellom småborgerskapet og det øverste sosiale sjikt i byen.
Michael Østgaard var far til forfatteren og fogden Nikolai Ramm Østgaard. Les mer …
 Den gamle og den nye kyrkja i Vingelen 1882. Garden i framgrunnen er Ousta (?), der Sara Oust var frå. Vingelen gruve låg tre km nord for denne staden. Foto: Ukjent. Digitalt museum. Vingelen kopargruve låg i Vingelen sokn i Tolga. Verksemda der var starta av Røros koparverk ein gong på 1700-talet. Med kortare og lengre avbrekk var det regulær drift i gruva fram til 1835. På byrjinga av 1900-talet var det ein del prøvedrift der, som ikkje resulterte i noko meir. Verksemda har vekt ekstra historisk interesse av di ho i ein periode på byrjinga av 1800-talet vart driven av eit haugiansk kollektiv under leiing av den unge lekpredikanten Sara Oust.
Les mer …
 Museumssenteret Ramsmoen. Foto: Olve Utne ligger i Tynset sentrum, like sør for Kulturhuset og Tynset stasjon. Ramsmoen er museums- og kulturvernsenter for Nord-Østerdalen, og har kontor, bibliotek, snekkerverksted, arkiv, magasin, fotosamlinger. Stallen ble lansert som nytt utstillingsbygg fra 1996 og ble innviet av Dronning Sonja. Steinfjøset er fra 1880-åra. Museet har både faste og skiftende utstillinger. På Ramsmoen vokste Nikolai Ramm Østgaard opp, og skreiv i 1852 Fra en Fjeldbygd, som regnes som første bygdeskildring på dialekt. Fra 2009 er museet en avdeling under Anno museum Ramsmoen er en av de eldre gardene på stasjonssida på Tynset - fra 1600. Opprinnelig het det Moen, seinere Lassmoen og fra 1787 fikk garden navnet Ramsmoen etter den nye eieren Nicolai Hersleb Ramm (1756-1830). Han var skoginspektør ved Røros Verk og ansvarlig for å skaffe fram kol (trekull) m.m. til verket. Les mer …
 Nikolai Ramm Østgaard ca. 1864 med døtrene Thora, Ragnhild og Aagot på fanget Nikolai Ramm Østgaard (fødd i Trondheim 21. april 1812, død i Elverum 3. januar 1873) var jurist, embetsmann og forfattar. Han var fut i Sør-Østerdal futedømme 1859-1872. Særleg er han kjend som forfattar av folkelivsskildringa En Fjeldbygd, med tema frå Tynset, der han budde frå han var sju til han var tolv år gammal.
Østgaard tilhøyrde i 1840- og 1850-åra eit nasjonalt orientert, språkpolitisk engasjert og folkelivsinteressert litterært miljø i Christiania. Det var sentrert rundt foreininga Tollekniven og Kristiania norske Theater, og inkluderte elles namn som P. Chr. Asbjørnsen, Jørgen Moe, Bernt Lund, Aa. O. Vinje og Knud Knudsen.
En Fjeldbygd kom i kjølvatnet av og bidrog sjølv til vidareutvikling av det nasjonale gjennombrotet i litteratur og folkelivsgransking midt på 1800-talet. Boka er ein kombinasjon av dokumentarberetning og underhaldande forteljing. Den har truleg gjeve inspirasjon og lånt motiv til Bjørnstjerne Bjørnsons bondeforteljingar, noko som i samtida iallfall vart sterkt framhalde av Aa.O.Vinje. Verket er ikkje minst interessant ved dei haldningane som forfattaren legg for dagen i høve til sitt tema og «granskingsobjekt», bygdefolket på Tynset.
Ved museumssenteret Ramsmoen på Tynset er det reist ein bauta over Østgaard. Les mer …
 Knud Øyen. Foto: Faksimile fra Amundsen (1947): Aker elektrisitetsverks historie, 1922-1947. (født 12. mai 1865, død 14. november 1942) var jurist og politiker ( H). Øyen var fylkesmann i Hedmark fra 1926 til 1935, men før han tiltrådte, var han justisminister i Ivar Lykkes regjering fra 26. juli 1926 til 27. januar 1928. Han vokste opp i Folldal i Østerdalen som sønn av gårdbruker Ivar Øyen (1838—1923) og Ragnhild, født Lien (1827—1908). Han ble gift i 1898 med Aagot, født Sørby (1871-1945). <onlyinclude>Knud Øyen ble cand. jur. i 1891. Som nyutdannet arbeidet han en kort periode hos daværende overrettssaksfører Johan Castbergs sakførerforretning på Gjøvik. I 1910 ble han ekspedisjonssjef i Justisdepartementet etter å ha hatt flere stillinger der siden 1892. I 1900 var han ifølge folketellinga byråsjef. Les mer … | 
.jpg)
