Forside:Våler kommune (Hedmark)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Hedmark (Distrikt: Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen) • Oppland
KOMMUNE: Alvdal • Eidskog • Elverum • Engerdal • Folldal • Grue • Hamar • Kongsvinger • Løten • Nord-Odal • Os • Rendalen • Ringsaker • Stange • Stor-Elvdal • Sør-Odal • Tolga • Trysil • Tynset • Våler • Åmot • Åsnes

Om Våler kommune (Hedmark)
0426 Valer Hedmark komm.png
Våler kommune befinner seg lengst nord i Solør i Innlandet fylke. I øst grenser den mot Trysil og Torsby i Värmland, i nord mot Elverum, i vest mot Stange og Løten og i syd mot Åsnes. Kommunen ble opprettet i 1854, da Våler og Åsnes kommune ble delt i to, og har siden hatt uforandrede grenser. Siden 1960 har folketallet i Våler gått ned; i tiårsperioden 2002-2012 sank det med 4,4 %. Våler kommune hadde 3 821 innbyggere i 2012, og det største tettstedet er Våler med 1 164 innbyggere per 1. januar samme år. I tillegg kommer Braskereidfoss med 236 innbyggere. Kommunen deler navn med Våler kommune i Østfold, og navnet har felles opphav i begge tilfeller, nemlig av válir, flertall av váll, som betyr «rydning». Kommunevåpenet viser ei gullpil med vinger på rød bakgrunn, og viser ifølge Store Norske Leksikon til sagnet om hvordan Solør ble kristnet.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Åsta Holth (fødd 13. februar 1904Svullrya, død 16. mars 1999Kongsvinger) var forfattar og skogfinsk kulturformidlar.

Ho vaks opp på finnetorpet Sør-RevholtGrue Finnskog som den nest yngste i ein stor syskenflokk. Det var trange kår, og som fjortenåring fekk ho sin første jobb som hushjelp. Det var hardt arbeid der klasseforskjellane mellom tenestefolk og arbeidsgjevarar var tydelege. Det var som dramatiker ho byrja, med sitt første skodespel for amatørteater i 1929. Det hadde tittelen I Luråsen, og vart publisert av Noregs ungdomslag. Det kom fleire slike, men i dag er dette ein mindre kjend del av forfattarskapet. Frå 1935 levde ho dels av skrivinga, mellom anna ved å skrive noveller for ukeblad. Særleg i Arbeidermagasinet fekk ho inn ein del. Somme av dei var underteikna med Åsta Paavolainen, slekta sitt finske namn; andre med Åsta Holth etter torpet Sør-Revholt. Ho sa sjølv om skrivemåten: «Visst er Holth eit jålet namn, med den h'en hengt på. Men det var mote den gongen far min forkorta Revholt.».

Den første boka ho gav ut var novellesamlinga Gamle bygdevegen frå 1944. Dette er framleis ein klassikar, med nokre av dei finaste finnskogsforteljingane ho skreiv. Som lyrikar debuterte ho i 1946 med diktsamlinga Porkkalafela.

  Les mer …

Brua ved Braskereidfoss.

Braskereidfoss er et tettsted i Våler, Solør i Hedmark fylke. Stedet, som har 246 innbyggere (2016), ligger ved riksveg 2 og Solørbanen.

Braskereidfoss stasjon, først skrevet Braskerudfoss, åpna i 1910 og hadde passasjertrafikk til i 1990-åra. På 2010-tallet har stasjonen ekspeditører som betjener godstoga som frakter tømmer fra Østerdalen; det er også et sidespor til Forestias sponplatefabrikk på Braskereidfoss.

På Braskereidfoss ligger motorsportbanen Vålerbanen og anlegget til Braskereid Idrettslag. Nordhagen skole er barneskolen for Braskereidfoss-området.

Stedsnavnet kommer fra en foss i Glomma med samme navn. Brask betyr at fossen var bråkete (braskete), mens navneleddet eid viser til at elveferdsla måtte gå over land. I 1978 åpna Braskereidfoss kraftverk ved fossen.   Les mer …

Illustrasjon fra boka Om Blakers kirker, prester og kirkelige forhold, utgitt Oslo, 1931.

Bernt Marius Berg (født 1855, død 8. desember 1925) var prest.

Berg var født i Våler i Solør, og var sønn av sokneprest Nicolai Gerhard Berg og kona Cathrine Wilhelmine Ager. Han fikk mye undervisning hjemme på prestegarden før han gikk to år på Drammen skole og et halvt år på Gjertsens skole i Kristiania, og tok artium i 1874 og embetseksamen i 1879. Fra våren 1880 var han kapellan hos faren sin i Åsnes, og der ble han fram til han ble stiftskapellan i Trondhjems stift i 1886.

Sitt første sokneprestkall fikk han i 1891 i Grytten i Romsdal. Derfra kom han i 1905 til Øvre Stjørdal, før han i 1912 endte opp i Aurskog prestegjeld, der han ble resten av livet. Fra 1918 var han også prost i Nedre Romerike prosti.   Les mer …

Innsjøen Møkeren.
Finnskogrunden er en historisk vandrerute som går i området rundt innsjøen Møkeren i Kongsvinger kommune. Runden er på cirka 60 kilometer og følger hovedsakelig sti, noe grusvei og en liten del asfaltert vei. Naturlig start- og sluttpunkt for ruta er Austmarka sentrum, men runden kan gås fra en rekke startpunkter, eller bitvis. Ruta som beskrevet her går fra Austmarka med klokka. Ruta er tilrettelagt og merket av DNT Finnskogen og Omegn. Fra Austmarka bygdetun følges merkingen langs fylkesveien og over elva. Ved veistumpen «Svingen» tar ruta av mot vest. Stien kommer etter hvert inn på Austmarkaleden og denne følges videre nordover. Videre følges sti og kjerrevei nordover i furuskog og litt myrlende til Toppenso og Opset og nordover til overnattingshytta Høgmo, som er Fagernes utmarkslags hytte. Videre følges skogsbilvei til Øvre Masterud passeres og E16 krysses. Turen går videre over nye furumoer innunder Sæterberget. Avstikker opp til toppen er verdt klatringen: «Dronningens utsikt» er ett av de aller beste utsiktspunktene på hele Finnskogen og verdt en avstikker. Merkingen tar deg videre over Tobakberget og så nedpå skogsbilveg ved Mengen. Snart krysses fylkesveien og man begynner på stigningen mot Oppkjølberget, som også byr på flott utsikt.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 27. desember 1929: Utsnitt av nekrolog over Alexander Bugge.
Alexander Bugge (fødd i Kristiania 30. desember 1870, død i København 24. desember 1929) var historikar. Han var professor ved universitetet i Kristiania 1903-1912, deretter statsstipendiat. Dei faglege spesialfelta hans var vikingtidssamfunnet og mellomalderen, med vekt på handels-, skipsfarts-, og byhistorie, og dessutan eldre busetjingshistorie. Ved sida av fleire betydningsfulle vitskaplege avhandlingar skreiv han populærvitskaplege historiske framstillingar, og han var ein etterspurd foredragshaldar. Bugge var blant dei akademikarane som engasjerte seg sterkt i den lokalhistoriske rørsla tidleg på 1900-talet. Mellom anna skreiv han gards- og ættesoge for Våler i Solør.   Les mer …

Gravberget kirke.
Foto: Olaerle

Gravberget kirke ble bygget i 1955 i Gravberget i Våler kommune i Solør. Det er et meget særpreget bygg, som i likhet med mange av stavkirkene er kledd utvendig med profilert trespon. Byggherre var Borregaard skoger, som skjenket kirken til beboerne i Gravberget. Den er i tømmer og har 154 plasser, ved kirken ligger en kirkegård fra 1893.

Bygningen er tegnet av arkitekt Magnus Poulsson, som hadde tatt utgangspunkt i grantreets ranke form og dessuten siterte stavkirkene og nasjonalromantikken i sitt design.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Våler kommune (Hedmark)
 
Andre artikler