Forside:Solør og Odal

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • HEDMARK • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen
Nord-Odal • Sør-Odal • Eidskog • Grue • Åsnes • Våler • Kongsvinger

Om Solør og Odal
Solør og Odal er et distrikt i Innlandet fylke (tidligere Hedmark). Det består av kommunene Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler og Kongsvinger. Dette er identisk med distriktet Glåmdalen, et nyere fellesnavn på området.

Området utgjorde tidligere Solør og Odalens fogderi. I Den norske kirke dekkes området siden 2013 av Solør, Vinger og Odal prosti.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Fra sundstedet på Sæter. Alfred Rustad i knickers var eier av bilen som ble fraktet over Glomma i en spesialdesignet ferge beregnet for transport over elver og sund av karjoler og senere biler.
Foto: Ukjent
(ca. 1930)

Husmannsplassen og småbruket Sætersundet (gnr. 54/6) i tidligere Vinger kommune har fått navnet etter sundstedet på eiendommen. Dette var nok ikke noe offentlig sundsted siden behovet for overfart over Glomma mellom Sæter og Rustad søndre var forholdsvis liten, og ikke slik som ved Tråstadsundet nær Kongsvinger 4 km lenger sør.

Opprinnelig lå husene på Sætersundet nede ved elva hvor det også var båtstø. Senere ble bebyggelsen lagt på oversiden av riksveien. Fra omkring 1870 hadde Sæter og Rustad skolekretser samme lærer som regelmessig måtte skysses over Glomma av sundmannen. Senere ble storskoleundervisningen i kretsene Rustad og Sæter sentralisert til Sæter, og sundmannen på Sætersundet sto for båttransporten av Rustadbarna. Om vinteren gikk barna over isen.   Les mer …

Brua ved Braskereidfoss.

Braskereidfoss er et tettsted i Våler, Solør i Hedmark fylke. Stedet, som har 246 innbyggere (2016), ligger ved riksveg 2 og Solørbanen.

Braskereidfoss stasjon, først skrevet Braskerudfoss, åpna i 1910 og hadde passasjertrafikk til i 1990-åra. På 2010-tallet har stasjonen ekspeditører som betjener godstoga som frakter tømmer fra Østerdalen; det er også et sidespor til Forestias sponplatefabrikk på Braskereidfoss.

På Braskereidfoss ligger motorsportbanen Vålerbanen og anlegget til Braskereid Idrettslag. Nordhagen skole er barneskolen for Braskereidfoss-området.

Stedsnavnet kommer fra en foss i Glomma med samme navn. Brask betyr at fossen var bråkete (braskete), mens navneleddet eid viser til at elveferdsla måtte gå over land.   Les mer …

Undis Blikken i aksjon under det uoffisielle verdsmeisterskapet på Frogner i Oslo i 1934.
Foto: Ukjent, henta frå Norsk Årsrevy 1934.
Ragnhild Undis Blikken (fødd i Åsnes 7. mai 1914, død i Oslo 22. januar 1992) var idrettsstjerne, kristeleg ungdomsarbeidar, politikar og mellom anna informasjonsmedarbeidar i Oslo kommune. Ho var ein idrettsutøvar i verdsklasse, og ein modig pioner for kvinneidrett i fleire greiner. Fyrst og fremst vart ho kjend som skeiselaupar i 1930-åra, mellom anna med tre noregsmeisterskap og eit verdsmeisterskap på merittlista. Ho var fødd og oppvaksen på småbruket Nordre Toverud i Åsnes i Solør. Foreldra var lærar Rasmus Blikken (1872-1961) og Petra (Petrine Marta) fødd Bjørnaset (1871-1970). Faren kom frå ein husmannsplass i Skjåk i Gudbrandsdalen, mora var oppvaksen på ein gard i nærleiken av Volda. Undis var den yngste av fem sysken. Ho var ugift.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 26. juli 1923: utsnitt av omtale av Sigvard Larsen i forbindelse med at han hadde vært politimann i nær 50 år.
Sigvard Larsen (født 3. juli 1848 i Brandval i dagens Kongsvinger kommune, død 26. januar 1928) var politimann. Etter å ha arbeidet noen år i hovedstadsområdet, begynte han som politibetjent på Lillehammer i 1879, hvor han forble helt til han gikk av 1. januar 1924. På begynnelsen av 1900-tallet var Larsen forkjemper for ny politilov, og han omtales gjerne som Politilovens far. Han stilte på det første landsmøtet i Norsk Politiforbund i 1906 og talte for at Norge trengte en politilov. Han hadde selv laget et forslag til lov: "Udkast til lov om politivæsenet" som han hadde publisert i 1904 i Politibladet. Larsen gikk inn for en tidsmessig og demokratisk omlegging av politietaten, som han sammenfattet i setningen Politiet må bli en beskyttelse for folket, av og ved folket.   Les mer …

Måleriet Fra Ulvik (1851) av Bernt Lund.
Foto: Nasjonalmuseet
Bernt Lund (fødd i Våler i Solør 14. juli 1812, død i Kristiania 30. oktober 1885) var offiser, vegingeniør, kunstmålar og forfattar. I ettertid er han best kjend som den som skreiv det patriotiske diktet om Trysil-Knut. Foreldra var Ole Bergersen Lund (1769-1835) og Kassi Danielsdotter fødd Dahl (1780-1865). Dei åtte og dreiv garden Vestre Lunden (gnr. 50.1) på Braskereidfoss i Våler. Ole Bergersen var også tømmermerkar. Familien tilhøyrde det som er vorte kalla eit kondisjonert miljø av storbønder i Våler (Geir Vestad). I følgje Alexander Bugges bygdebok for Våler var Ole Bergersen «en interessert og opplyst mann». Men han ville ikkje leve som vanleg bonde, «men som herremann».   Les mer …

Andreas Aagaard Kiønig på et maleri av Jacob Munch. Maleriet tilhører Oslo Museum.

Andreas Aagaard Kiønig (født 19. august 1771, død 1. mars 1856) var dommer og en av Eidsvollsmennene. Han tilhørte selvstendighetspartiet.

Han ble født på Opaker i Grue, og var sønn av fogden Jens Bendix Kiønig og hustru Ingeborg Dorothea Aagaard. En aldre bror, Christian Kiønig, var sogneprest i Onsøy i Østfold.

I 1787 ble han student, og i 1790 cand.jur. med laud. I 1793 ble han ansatt som kopist ved Danske Kancelli i København. Kiønig vendte etterhvert tilbake til Norge, og i 1798 ble han sorenskriver i Østerdalen og titulær kansellisekretær.

I 1814 ble han utnevnt til assessor ved Høyesterett, og i 1835 ble han fungerende høyesterettsjustitiarius.   Les mer …
 


 
Eksterne ressurser
Forside:Solør og Odal/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Solør og Odal
 
Andre artikler