Forside:Hedmarken

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • HEDMARK • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen
Hamar • Ringsaker • Løten • Stange

Om Hedmarken
Hedmarken, tidligere også skrevet Hedemarken, er et landskap i tidligere Hedmark fylke, nå Innlandet fylke. Det består av området som tidligere var Hedemarkens fogderi, det vil si kommunene Hamar og Stange samt deler av Løten og Ringsaker. Største by på Hedmarken er Hamar, med 30 921 innbyggere i tettstedet i 2012. I tillegg har Brumunddal og Moelv bystatus, og Stange er et tettsted av en viss størrelse. Flatbygdene på Hedmarken er et av landets beste jordbruksområder sammen med Ringsaker og Toten. Andre deler av Hedmarken strkker seg mer i høyden, og inngår i det som kalles Hedmarksvidda.

Historisk sett kan man argumentere for at Redalen i nåværende Gjøvik kommune på vestsida av Mjøsa har hørt til Hedmarken, da det opprinnelig var del av Ringsaker prestegjeld. Ved kongelig resolusjon av 6. januar 1821 ble Redalen overført til Biri prestegjeld.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Wollert Wilhelm Valle.
Foto: Studentene fra 1900 (1925)

Wollert Wilhelm Valle (født 29. mars 1880 i Nesna, død 8. april 1961) var advokat og NS-politiker. Han holdt til i Land fra 1916 til 1942 og deretter i Hamar. Den opprinnelige Venstre- og målmannen beveget seg via Frisinnede Venstre til Nasjonal Samling. Fra november 1940 til juli 1943 satt Valle som Statens presseleder i Hedmark og Oppland. Sammen med Pressedirektoratet rakk han blant annet å legge ned Oppland Arbeiderblad, Velgeren (seinere gjenopptatt som Oplendingen), Totens Blad, Dagningen og Hamar Stiftstidende og satte inn flere NS-redaktører som Johan Woll i Østlendingen, Henrik A. Månum i Valdres, Bernhard Dippner i Hamar Arbeiderblad (nyordnet under navnet Hedemarkingen), Rolf Jacobsen i Kongsvinger Arbeiderblad (nyordnet under navnet Glåmdalen) og flere forskjellige redaktører i Gudbrandsdølen. Valle var også spesielt opptatt av å overvåke og slå ned på innholdet i menighetsblader.

I 1942 flyttet han fra Dokka til Høyensalgata 72 i Hamar, og begynte å jobbe som bobestyrer for Likvidasjonsstyret, først for jøders eiendom, etter hvert for alle flyktningers eiendom.   Les mer …

Julie Alfstad deler ut diplomer etter avslutta svømmekurs i Pellervika i Brumunddal i 1967.
Foto: Magne Lilleøen/Hedmarksmuseet

Julie Alfstad (født Almerud 14. mai 1926, død 21. november 2003) var kroppsøvingslærer, turninstruktør og svømmelærer. Alfstad, også kjent som «Svømme-Julie», lærte flere tusen barn i Mjøsområdet å svømme gjennom de mange kursa hun holdt i etterkrigstida.

På hjemstedet Brumunddal hadde Alfstad svømmekurs i mange år. Kursa, som ble holdt i blant annet Kvernveita (nedafor Streket) og i Pellervika, kunne samle 50-60 barn hvert år. I Håjendammen i Østre Toten og tjernet Sillongen i Vestre Toten var det også mange som lærte å svømme av Julie. Aftenposten var i juli 1986 til stede på Sillongen, og meldte at dette var den 40. sommeren som Julie «lærte totningene å klare seg selv i vannet».   Les mer …

Niels Thorshaug
Foto: Ukjent/Veterinærmuseet. Hentet fra Schjerven 1999.

Niels Thorshaug (født 21. november 1875 på Løten, død 9. oktober 1942) var veterinær. Han var utdannet i København, og virket først i en årrekke som veterinær i fødekommunen Løten, hvor han en periode også var ordfører. Mellom 1927 og 1941 var Thorshaug veterinærdirektør. Fra denne posisjonen var han aktiv i arbeidet for etablering av Norges veterinærhøgskole, som ble offisielt åpnet i 1936.

Thorshaug hadde en rekke verv, blant annet var han medlem av sentralstyret i Den norske veterinærforening 1917–25, formann i Oslo Dyrlægeselskap 1930–41, og mangeårig formann i Foreningen til dyrenes beskyttelse.   Les mer …

Erik Bern.

Erik Bern (født 24. oktober 1920, død 22. juli 1944) var motstandsmann tilknyttet Special Intelligence Service (SIS) og XU under andre verdenskrig.

Han var sønn av lektor Erik Bern og hustru Margeth Alise Bern, og vokste opp på Hamar. Han tok engelsk-artium ved Hamar katedralskole i 1939, så realfagsartium i 1941, og deretter verkstedpraksis og radiokurs. Bern hadde ønsker om å studere svakstrømsteknikk ved Norges Tekniske Høyskole, og var derfor læring på et radioverksted.

Da krigen brøt ut knyttet han seg til motstandsbevegelsen, og i 1942 rømte han til Sverige og så videre til England. Han ble der tatt opp i SIS, og ble utdannet som radiotelegrafist. Han ble flere ganger sluppet ut i fallskjerm over Norge på hemmelig oppdrag for SIS, i samarbeid med XU. Han ble sluppet ved Vangsåsen ved Hamar i 1943.   Les mer …

Arnalds gate på Hamar er oppkalt etter stedets første biskop.
Foto: Aslak Kittelsen (2012)

Arnald eller Arnaldr var den første biskopen av Hamar.

Arnald kom fra England, og var ordensbroder. Han ble i 1124 via til biskop av Grønland av erkebiskop Asser av Lund. I 1126 ankom han Grønland, og begynte der byggingen av domkirken i Garðar. I 1150 ble han kalt fra Grønland til Norge for å bli biskop på Hamar. Dette skjedde etter befaling fra pave Eugenius III. Bispevielsen fant sted i 1152, men bispedømmet kunne ikke formelt opprettes før kardinal Nicolas Brakespear besøkte Norge i 1153/1154.   Les mer …

Hovel Helseth og hans kone, Inger Maria Lorentzen
Hovel Helseth (1779-1865) var handelsmann og industrigründer. Han var født den 27. august 1779HelsetNes på Hedmarken, der faren hans var leilending. I perioden 1799 til 1806 var Hovel Helseth ansatt ved enkemadam Teisners kjøpmannshandel på Kongsberg, og fra 1806 til 1811 var han lærer ved Alunverkets skole i Gamlebyen i Oslo. Fra 1811 virket han også som kjøpmann i Drammen. Han forpaktet gården UlverudEiker fra 8. mai 1822. Han kjøpte gården av fru Collett for 5000 spd to år seinere. Han eide også de tilhørende Solbergmøllene i Solbergvassdraget, som han bygde nytt i 1827. Han var dessuten eier av Solberg Spinderi, som ble flyttet til Solbergelva fra Drammen i 1820-åra.   Les mer …
 


 
Kategorier for Hedmarken
 
Andre artikler