Kart over indre del av Austefjorden Notlag i Austefjordområdet. Fjordagardane på Vestlandet har hatt behov for matauk meir enn det garden kunne gi, slik var det også på gardane i Austefjorden i Volda. Dette var meir naudsynt i gamledagar enn no. Gamle dagar er vel ikkje så langt att i tida i denne samanheng. Ser ein på korleis det var i 1930-åra, så var det ikkje så mykje kontantar mellom folk. Gardane var små så maten frå fjorden var naudsynt for både livberging og busetjing. Heimefiskje høyrde kvardagen til, og den som var heime tok del. Ein kan seie at fjorden berga liv, men nokre gonger gjekk det gale, og fjorden tok liv. Les mer …
Turen til Volda med rutebåten gikk fra Høydalen, ei lita bygd på sørsida av Austefjorden. I min barndom og oppvekst var bygda veglaus. Sambandet med kommunesenteret Volda var ved lokal rutebåt. Det eg hugsar av desse rutebåtane i min tidlege barndom er nok litt usikkert, oftast knytt til spesielle hendingar. Fyrste rutebåtane eg hugsar var «Sira» og «Kaulå».
Ei hending som sit i minnet endå var knytt til ein Voldatur med «Sira». Eg var med far min og fekk behov for å gå på do. Ja berre gå du, sa han far. Eg hadde gjort meg så kjend at eg viste kvar det var. I mine auge var dette eit fint do, samanlikna med utedoen heime. På sida av doskåla var ein spake ein drog mot seg slik at doen tømde seg. Det var vel også kopla med ei spyling. Les mer …
Her har Dyrhaug fått fiskerinummeret måla på, og går ei runde utanfor båtbyggeriet MB «Dyrhaug» (M-470-HØ / M-77-HØ) var bygd som kryssar, og er det største nybygget ved L/L Vik Båtbyggeri. Det vart rekna med at båten var 70 fot, men i fiskeriregisteret står båten med 68,3 fot. Båten vart levert på vårparten 1957. I fiskeriregisteret har båten, M-470-HØ. På baugen var påmåla M-77-HØ. Eigaren hadde rekna med å få bruke oppatt fiskerinummeret frå gamlebåten, men det vart ikkje slik det var tenkt. Sjå også spesifikasjonar i båtlista for Vik. Då båten vart sjøsett som ferdig båt, fekk skuleborna i Høydalen fri. Dei var om bord under sjøsettinga. Båten vart brukt til linefiske, og sildegarn på vinteren. Så vart båten vekkleigd til Måløyveringar som dreiv pigghåfiske. Eigaren var med som mannskap. På vårparten 1959 gjekk dei i fjøra sør om Shetland. Der havarerte båten, men mannskapet berga seg i det dei gjekk og stod i. Den største og kraftigaste båten fekk altså eit kort liv på sjøen. Les mer …
|