 Faksimile fra Aftenposten 7. oktober 1938: Utsnitt av omtale av utnevnelsen av Ivar Arctander til sorenskriver i Voss. (født 14. januar 1885 i Kristiania, død 29. desember 1953) var jurist og samfunnsøkonom. Han virket som overrettssakfører på Rjukan i en årrekke før han ble statsadvokat i Bergen, senere var han sorenskriver på Voss, deretter i Sandsvær og Numedal. Arctander var medlem av Tinn herredstyre 1923-25, og formann i Tinn ligningsnemnd 1921-23. I 1928 utga han et verk om Grunnlovens vern mot statsmonopoler. Les mer …
 Lars Kristian Abrahamsen Foto: Fra boka Den norske Centraladministration, Kristiania 1914. Lars Kristian Abrahamsen (født 15. oktober 1855 i Hedrum, død 21. juli 1921 i Kristiania) var overrettssakfører og politiker (Venstre), herunder handelsminister, justisminister og sosialminister. Han var avholdsmann og nestformann i Det Norske Totalavholdsselskap 1919–1921 og regnes av mange som forbudspolitikkens far. Abrahamsen dro til sjøs som syttenåring og var ute i seks år. Han tok styrmannseksamen i 1873. Abrahamsen tok examen artium i 1882, ble cand. jur. i 1886 og sakfører i Larvik året etter. Her eide Abrahamsen Prinsegata 7 1895-1903.
Han var sorenskriver i Hardanger og Voss i 1902–1908 og 1910–1913 samt sorenskriver i Follo fra 1919.
Politisk karriere
Han var medlem av Larvik bystyre 1888-1902 og av formannskapet fra 1892. Abrahamsen var varaordfører i Larvik 1898-1899.
Han satt som representant for valgkretsen Larvik og Sandefjord på Stortinget 1898-1903. Videre satt Abrahamsen som representant for valgkretsen Voss 1907-1909 og som representant for valgkretsen Midthordaland 1913-1915.
Abrahamsen var handelsminister 1908–1910, justisminister 1913–1916 og sosialminister 1916–1919.
Da «motkreftene» begynte sitt arbeid for å få opphevet alkoholforbudet fra oktober/november 1914, kom Abrahamsen i litt av et dilemma. Han var prinsipell forbudsmann, og forsøkte ad formell dissens, sammen med stortingsmann Bryggesaa, å få utsatt opphevelsen av de provisoriske forbud. Han ville likevel ikke sette inn stillingen på dette. Gjennom hele krigstida kom han derfor til å bli gjenstand for en personforfølgelse mange mente var av en uhyggelig karakter. Det var særlig den konservative presse med Aftenposten i spissen som sto for denne forfølgelsen.[1]
Stortingskomitéer
- Medlem, Justiskomitéen 1898-1900
- Formann, Protokollkomitéen 1903-1907
- Formann, Protokollkomitéen 1907-1908 (Gikk ut for Mjelde 25. mars 1908)
- Medlem, Fullmaktskomitéen 1900-1903 og 1913 (Gikk ut for Mjelde 31. januar 1913)
- Medlem, Valgkomitéen 1900-1903, 1907-1909 og 1913 (Gikk ut for Friis Petersen 31. januar 1913)
- Medlem, Vandfald m. v. 1907-1909
Statsråd
Referanser
- ↑ 125 år for alles vel, 1994: 123.
Kilder
Eksterne lenker
 Livius Smitt Foto: Sogn og Fjordane fylkesleksikon Livius Smitt (fødd 8. oktober 1840 i Vinje i Telemark, død 4. mars 1890 i Brevik) var sakførar, redaktør og politikar. Frå våren 1866 var Smitt fullmektig hjå sorenskrivaren i Hardanger og Voss, og hausten 1867 fekk han autorisasjon som overrettssakførar og busette seg i Florø. Her kom han raskt inn i lokalpolitikken. I 1868-69 var han formann i matrikuleringskommisjonen for Sunnfjord og Nordfjord futedøme, og i 1872 valde amtsformannskapet han inn i direksjonen for Nordre Bergenhus Amts Dampskibe, der han sat til 1881. Som styremedlem i dampskipsselskapet hadde han møterett i amtstinget, og her markerte han seg som den sterkaste motstandaren mot å selje selskapet til private.
Som 34-åring vart Smitt i 1874 ordførar i Florø, eit verv han hadde så lenge han budde i byen (til 1881). I 1874 sette han òg i gang Nordre Bergenhus Amtstidende, den fyrste avisa i fylket, og med nokre opphald redigerte han avisa til 1879. Han sat òg i amtsskattekommisjonen 1875-81. Les mer …
 Asgaut Steinnes, foto fra ca. 1935. Foto: Ukjent/Digitalt Museum/Oslo Museum (født 11. oktober 1892 på Klepp i Rogaland, død 7. juli 1973) var arkivmann og historiker. Han var riksarkivar mellom 1933 og 1960. Asgaut Steinnes var sønn av bonde, lærer og kirkesanger Eirik Asgautsson Steinnes (1863–1910) og Sofie Marie Seland (1865–1939), og ble gift i 1917 i Asker med Gudrun Mauland (1894–1977). Han var far til blant andre motstandskvinna Sigrid Steinnes Løkse (1918–2008) og statsviteren Eirik Steinnes (1921-2000).Som Steinnes' hovedverk som historiker regnes Gamal skatteskipnad i Noreg i to bind (1930–33). Et annet sentralt arbeid er Mål, vekt og verderekning i Noreg i millomalderen og ei tid etter, fra 1936. Hans siste utgivelse var Styrings- og rettsskipnad i Sørvest-Noreg i mellomalderen (utgitt i 1974, etter hans død). Les mer …
 Truleg brudlaupsbilde av Ranveig og Hans, frå familiealbumet. Bunaden røpar opphavet på Voss. (fødd Vinsand 2. februar 1895 på Voss, død same stad 24. april 1977) var bondedotter frå garden Vinsand ved Vangsvatnet på Voss. Ho gifta seg i 1932 med Hans Kalrudstad (1883-1945) frå Nordlia i Østre Toten. Tidleg på 1950-talet flytta ho attende til oppveksttraktene, etter at Hans var død. Ranveig var ein av dei få vestlendingane i Toten-bygdene på denne tida. Ranveig Kalrudstads familiealbum er ei viktig kjelde til livet i eit småbondemiljø på Toten i mellomkrigsåra. Dette var eit granne- og familiesamfunn som ikkje har etterlete seg mange skriftlege spor, og på grunn av flytting og få etterkommarar har heller ikkje mykje tradisjon vorte vidareført. Les mer …
John Rongved (fødd 26. november 1885 i Haus, død 26. november 1950 i Eidskog) var son av lensmann Magne Rongved og Brita Johnsdotter. Han gifte seg 2. mai 1916 i Rauland, der kona Aasne f. Kostveit (1895-1992) kom frå. Rongved vart student i 1909 og cand.theol. ved Menighetsfakultetet i 1914, og i juni 1915 vart han utnemnd til stiftskapellan i Agder bispedøme.
Den 5. mai 1916 vart han utnemnd til sokneprest i Jostedalen, og han vart innsett i embetet 30. juli. Då han tok over som skulestyreformann i Jostedalen, vart han den fyrste presten som førte møteboka på nynorsk (sjå Språkskiftet til nynorsk i Jostedalen).
Han forlet Jostedalen 30. juni 1920 etter å ha vorte utnemnd til sokneprest i Vossestrand 16. april. I 1925 vart han sokneprest i Vinje i Telemark og i 1931 prost i Vest-Telemark. I 1934 vart han så prost i Eidskog og i 1938 prost i Vinger og Odal, og i 1945 fekk han avskil. Les mer …
| 
