Forside:Grenland

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Grenland • Aust-Telemark • Vest-Telemark
Porsgrunn • Skien • Siljan • Bamble • Kragerø • Drangedal • Nome

Om Grenland
Grenland er et distrikt i det sørøstlige Telemark. Det består av kommunene Bamble, Drangedal, Kragerø, Porsgrunn, Siljan og Skien, med hensyn til interkommunalt samarbeid. I andre sammenhenger omfatter Grenland de fire kommunene Skien, Porsgrunn, Bamble og Siljan. Nome blir i enkelte sammenhenger også regna med til Grenland. I jernalderen besto Grenlandsområdet av de to områdene Grenmar i nord og Vestmar i sør. Disse ble sammen omtalt som Grenland, etter folket grenene som holdt til der. Småkongen Harald Grenske har et tilnavn som viser at han kom fra Grenland. Grenland med Nome utgjør rettsområdet for Nedre Telemark tingrett under Agder lagdømme. Kirkelig er området delt i Skien og Bamble prostier. Den samme delingen gjelder de gamle fogderiene, Nedre Telemark fogderi for kommunene i Skien prosti og Bamble fogderi for kommunene i det prostiet.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Vestmar Folkehøgskule i Drangedal.
Foto: Ukjend fotograf.

Vestmar Folkehøgskule vart starta i 1909. Skulen låg i Drangedal kommune i Telemark.Fyrste gong drangedølane vart introduserte for tanken om folkehøgskule, var i 1881/1882. Den vinteren hadde Viggo Ullmann vitja bygda og heldt høgskule på garden Fosstveit. Med seg som lærarar hadde han Oddmund Vik og Nils Skaar. Det var m.a. desse som seinare slo ring om Vestmar Folkehøgskule i Drangedal.

Vestmar Folkehøgskule vart starta av Jens Dagestad hausten 1909. Ein hadde lenge snakka om å starte ein folkehøgskule i dei ytre bygdene i Telemark, og våren 1909 gav fylkestinget tilskot til ein slik skule. Skulen fekk statsstøtte frå fyrste året, i tillegg til støtte frå Drangedal kommune. 4. oktober tok skulen til i ungdomshuset Vonheim i Drangedal.   Les mer …

Barmen Sagbruk.
Foto: Johs. Sætherskar, Det Norske Næringsliv 4: Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.

Barmen Sagbruk ble grunnlagt i 1931 av Jørgen Nilsen som dreiv bedrifta fram til januar 1944. Då tok Olav H. Tangen over bedrifta, og dreiv den i fleire år framover. Bedrifta og saga er forsatt i drift.

Sagbruket ligg i Barmsøyveien 10 ved Fossingfjorden i det dåverande Skåtøy kommune, nå ein del av Kragerø kommune, og dreiv kassefabrikasjon i tillegg til vanleg sagbruksdrift. Til saga vart det nytta ein Slavia dieselmotor.[1] Saga skar bord, boks, batings, lekter og liknande. Produksjonskapasiteten var på om lag 1700 m3 kring 1950, og bedrifta sysselsette tre arbeidarar. Produkta vart solgt direkte til kundane.   Les mer …

Fra Ødegårdens Verk sett mot øst med direktørboligen Dauxborg t.v., bygget i 1875, senere revet. Valleveien krysser bildet, og gården Ødegården nede i dalbunnen.
(1921)
Ødegården Verk eller Ødegården Apatittgruver i Bamble kommune i Telemark er et nedlagt gruvekompleks som utvant hovedsakelig apatitt fra 1872. Gruvekomplekset var opprinnelig for utvinning av apatitt gjennom både sjaktgruver og dagbrudd. På sitt meste var Ødegården Verk en av de største apatittgruvene i landet, og utvant opp til 10 000 tonn av mineralet årlig, og noen kilder anslår at arbeidsstyrken på sitt meste var på mer enn 800 mann.   Les mer …

Skien ca. 1900
Skien er en by i Vestfold og Telemark fylke. Den er administrasjonssenter i Skien kommune, som også omfatter områder utenfor byen. Skien er en av de eldste byene i Norge, og er pr. 2008 den ellevte største byen i landet.I 1358 ble den første dokumentasjonen på byprivilegier nedtegnet. Det var Håkon VI Magnusson som innvilget byrettigheter under et besøk i Tunsberg. Disse rettighetene ble utvidet og bekreftet en rekke ganger i løpet av de neste århundrene. På 1500-tallet begynte en omfattende utbygging av industri i området. Glasergruva og Fossum Jernverk ble oppretta, og det kom en rekke sagbruk ved fossefallet. Fra 1600-tallet ble Skien en viktig utskipingshavn for trelast som ble fløtet ned Skienselva. I den forbindelse vokste ladestedene Porsgrunn, Brevik og Langesund fram.   Les mer …

Kragerø og Skåtøy Historielag ble opprettet i 1979 og omfatter de tidligere kommunene Kragerø og Skåtøy. I 2010 hadde laget 720 medlemmer som representerer både folk som er fast bosatt i Kragerø kommune og folk som ferierer i kommunen.   Les mer …

0814 Bamble komm.png
Bamble kommune er en kommune i Vestfold og Telemark fylke (før 1. januar 2020 i Telemark). Den grenser til Kragerø, Drangedal, Skien og Porsgrunn. Administrasjonssenteret Langesund er en del av tettstedet Porsgrunn/Skien. Kommunen fikk dagens utstrekning da Langesund og Stathelle ble slått sammen med Bamble kommune i 1964. Navnet Bamble har usikker opprinnelse. Kommunen er med i regionrådet Grenlandsamarbeidet sammen med Siljan, Drangedal, Kragerø, Porsgrunn og Skien. Gruvedrift har vært en viktig industri for Bamble. Gruvene i Telemark er nevnt i Georgius Agricolas publikasjon fra 1556. Bamble nikkelverk hadde sju små gruver og var i drift i årene 1859–1884 og 1916–1919. Allerede på 1700-tallet var flere apatittforekomster kjent, og flere apatittgruver er fremdeles i drift. Ødegården Verk var i drift fra 1872, i regi av blant andre Compagnie Francaise des Mines de Bamble.   Les mer …
 


 
Kategorier for Grenland
 
Andre artikler