Kysten av Kragerø kommune med Gumøy mellom Langøy og Skåtøy. Fergerutene markert med rødbrun strek.
Gumøy (lokal uttale: Gommøy) er en øy som ligger mellom Skåtøy i sør og Langøy i nord i Kragerø kommune, fire km nordøst for Kragerø. Den har et areal på 5,5 km² og er den tredje største i Kragerøskjærgården, etter de to nevnte den ligger mellom. Øya har fastboende. Øya har helårsforbindelse med bilferge fra Kragerø fjordbåtselskap som går fra Kragerø til fergeleiet Tangane. Det er også et tidligere fergeleie på Vestre Gumøy, men dette er ikke lenger i brukt til rutegående ferger.
Øya har to topper på over 100 meter, Østre og Vestre Gumøyknuten på henholdsvis 112 og 113 moh. På Vestre Gumøyknute, også kalt «Signalen», står det en brannvakthytte som var i drift frem til 1960-tallet.
Gumøy har en privat ni-hulls skogsgolfbane på 3524 meter som åpnet i 1999. Les mer …
Foto: Ukjend kunstnar / Johs. Sætherskar, Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.
Bakkens skofabrikk vart starta opp som eit aksjeselskap i 1901 etter initiativ frå Jacob Solheim m.fl. Frå byrjinga heldt fabrikken til i legde lokalar på Blekebakken, men flytta etter kvart til Byfogd Paus gate 10A i Skien. Fabrikken hadde eit aksjekapital på 400 000 kr kring 1949.Sidan 1904 vart fabrikken leia av disponent Jacob Solheim frå Kilebygda. Etter kvart fekk han også med seg sonen, Arthur Solheim, som meddisponent. Jacob hadde starta karriera si som 16 åring, fyrst på en tobakksfabrikk og seinare på Bakkens Tøffelfabrikk. Han meinte at tretøflar (tresko) ikkje ville overleve, og fekk med seg fleire for å skape ei ny skoindustribedrift i Skien."Bakken", som fabrikken blei kalla på folkemunne, gjorde det svært godt. Dette gjorde at det snart etablerte seg ei lang rekke skofabrikkanter i byen. På det meste hadde "Bakken" 230 tilsette og blet rekna for å vere ein svært sikker arbeidsplass. Totalt var omlag 500 arbeidarar sysselsatt direkte i skoindustrien i Skien då produksjonen var på høgda i byen.
Frå byrjinga omfatta produksjonen i fabrikken berre hussko (sandalar, tøflar), men då fabrikken flytte inn i nye lokalar i 1907 tok ein til å produsere andre typar skotøy. Frå 1913 produserte fabrikken utelukkande sko til utandørs bruk.
Rundt 1950 produserte fabrikken mest brukssko og spasersko i rand, durk og welt, samt beksøm og weltbeksøm skistøvlar. Leiinga i fabrikken var visstnok svært opptatt av å levere fyrsteklasses produkt.
Omsettinga skjedde for det meste direkte til skotøyforretningar rundt om i landet. Fabrikken hadde fire fast tilsette agentar som reiste rundt å solgte produkta. I tillegg hadde dei fast agent i Oslo og eigne agentar i Troms og Finnmark. Les mer …
Skoleinspektør Abraham Aakre. Foto: Halden kommune
Abraham Aakre (født 11. oktober 1874 i Drangedal, død 6. oktober 1948) var skolemann og Ap-politiker. Aakre arbeidde i Halden-skolen fra 1902, og var ordfører i byen 1919-20 og 1925-31. Han var også stortingsrepresentant ( Ap) for Østfoldbyene. Han var sønn av bonde Gunder Gundersen (1841-1897) og Karen Jensine Aakre (1844-1886). Etter at han ble konfirmert, deltok han noen år i gardsarbeidet hjemme. Abraham Aakre tok den høyere lærerprøva ved Seljord lærerskole i 1895. Han tok seinere to sløydkurs, og i 1912 gikk han på Grundtvigs folkehøyskole i Lyngby, Danmark. Les mer …
Kullkjelleren på Moholt rommet 4000 m3 kull. Foto: Arnstein Rønning
Moholt jernverk ligger på Eidet i Siljan kommune, som da het Slemdal, i Telemark og var en del av Fritzøe verk på Langestrand i Larvik, og også en del av et moderne industrieventyr. Navnet Siljan kom først i 1917. Jernverket ble plassert ved Siljanelva for å sikre kraftforsyning hele året. Moholtverket var i 2014 et kulturminne og arena for konserter og teater. Det er også utstyrt med informasjonstavler som forteller historien til verket.
Kullkjelleren på verket var Siljan kommunes tusenårssted. Den gamle forvalterboligen fra 1818 står ennå. Les mer …
Petter Moen (født 14. februar 1901 i Drammen, død 8. september 1944) var aktuar og motstandsmann. Han omkom ved fangeskipet Westphalens forlis utenfor svenskekysten. I ettertid ble hans dagbok fra fengselsoppholdet i Norge før avreisen med Westphalen utgitt; Petter Moens dagbok.
Etter invasjonen i 1940 ble Moen tidlig involvert i illegalt arbeid og engasjert i den illegale presse. Tidlig i 1943 ble Moen redaktør for London-Nytt. I februar 1944 ble Petter Moen ble arrestert sammen med sin kone og flere andre i en tysk presse-aksjon. Kona ble sendt til Grini, der hun satt resten av krigen.
Det ble senere kjent at Moen var lederen for gruppen rundt London-Nytt som sto bak Aula-brannen 28. november 1943.
Moen ble satt først arrestert i Møllergata 19, og her skrev han en hemmelig dagbok, som ble funnet og utgitt etter hans død, Petter Moens dagbok. Dagboksnotatene ble gjort under svært vanskelige forhold. Han hadde ikke skrivesaker, men brukte i stedet ei nål til å stikke hull som danna bokstaver i toalettpapir. Dette var et tidkrevende arbeid, og det var hele tida fare for at vaktene skulle oppdage boka og ødelegge den.
I september 1944 ble Petter Moen sendt ut av landet sammen med en rekke andre fanger på det tyske skipet Westphalen. Skipet forliste ved Marstrand ved svenskekysten, og Moen var blant flere omkomne. Blant andre omkomne kan nevnes Ansgar Sørlie. Les mer …
Borger With (født 6. november 1872 i Kragerø, død 7. november 1930 i Oslo) var jurist, bankmann og politiker ( H) i Oslo.
Han vokste opp i Kragerø som sønn av kjøpmann Joachim Andreas With (1834—1910) og Elise Deonore Henriette f. Sørensen. With ble gift med Kathrine Frølich i 1899. Datteren Ingrid var for øvrig gift med kringkastingssjef Hans Jacob Ustvedt mellom 1927 og 1947.
Borger With ble cand. jur. i 1896. Han var sorenskriver- og advokatfullmektig 1896—1900, før han ble sekretær i Realkredit-banken. Han var banksjef i Kristiania Folkebank fra 1906.
With var medlem av formannskapet i Kristiania/Oslo 1917—28, og var kommunens ordfører 1923—28. Han var dermed ordfører ved navneskiftet i 1925 og den eneste som har vært ordfører både i Kristiania og Oslo. Les mer …
|