Forside:Porsgrunn kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken TIDLIGERE FYLKE: Vestfold • Telemark (Distrikt: Grenland • Aust-Telemark • Vest-Telemark KOMMUNE: Bamble • Drangedal • Fyresdal • Hjartdal • Kragerø • Kviteseid • Midt-Telemark • Nissedal • Nome • Notodden • Porsgrunn • Seljord • Siljan • Skien • Tinn • Tokke • Vinje Om Porsgrunn kommune Porsgrunn kommune er en kommune i Vestfold og Telemark fylke (før 1. januar 2020 i Telemark). Den har navn etter kommunesenteret Porsgrunn. Kommunen grenser mot Skien, Siljan, Larvik og Bamble, og hadde per 2015 35 755 innbyggere. Porsgrunn fikk status som kjøpstad i 1807, og i 1842 ble stedet en egen bykommune. Kommunen ble utvidet 1. juli 1920 med deler av tre tilgrensende landkommuner: En del av Gjerpen kommune med 437 innbyggere, en del av Eidanger kommune med 550 innbyggere og en del av Solum kommune med 1614 innbyggere ble alle overført til Porsgrunn. Neste utvidelse kom 1. januar 1964, da de to nabokommunene Eidanger og Brevik med henholdsvis 13 018 og 2498 innbyggere ble innlemmet i Porsgrunn kommune. Porsgrunn kommune hadde 10 863 innbyggere før sammenslåinga. I samme omgang ble to mindre områder fra nabokommuner i Vestfold lagt til: Bruka Enigheta, Høyberg og Skavåsen med til sammen 12 innbyggere ble overført fra Brunlanes kommune, og et område med 75 innbyggere ble overført fra Hedrum kommune. 1. januar 1968 ble dessuten en del av Skien kommune med 3554 innbyggere overført. Det dreide seg om områder i de tidligere kommunene Gjerpen og Solum, som i si helhet var blitt slått sammen med Skien i 1964.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Porsgrunns Margarinfabrikk i Sverresgate 13, Porsgrunn. Foto: Ukjent / Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske Næringsliv 4: Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949. Porsgrunns Margarinfabrikk ble opprettet i 1930. Selskapet sitt kontor og sete lå Sverresgate 13 og 22 i Porsgrunn. Selskapet var et aksjeselskap. Disponenten i margarinfabrikken var Finn Westergård Johansen. Aksjekapitalen i selskapet var på 240.000 rundt 1950, fordelt på 800 aksjer.   Les mer … Esther Damquists Forretning. Foto: Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949. Esther Damquists Forretning ble startet i Storgata i Porsgrunn 1. september 1927 av Esther Viktoria Damquist. Forretningen solgte frukt, sjokolade, tobakk og sigaretter. Dessuten omsatte den alle typer hage- og skogsbær. Forretningen var kjent for sitt store utvalg.   Les mer … Norrøna Fabrikker vart etablert i 1883 og var ein smergel- og brynesteinsfabrikk som dreiv foredling av brynestein og seinare produksjon av kunststein. Fabrikken låg i Porsgrunn. Norrøna Fabrikker før 1949. Foto: Johs. Sætherskar, Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949. Grunnlaget for produksjonen ved Norrøna Fabrikker var brynestein frå Eidsborg i Tokke kommune. Brynesteinen blir rekna som den eldste eksportartikkelen i Noreg, og gjennom arkeologiske utgravingar har ein funne brynestein frå Eidsborg på alle dei seks kontinenta. Brynesteinen vart brote og kløyvd til råemne i brynesteinsbrota i Eidsborg og deretter frakta til Dalen og vidare gjennom Telemarkskanalen til Porsgrunn. Fabrikken si verksemd skapte stor aktivitet i Eidsborg. Siste last med brynestein vart frakta til Porsgrunn i 1952.   Les mer … Jens Schow Fabricius Jens Schow Fabricius (født i Larvik 3. mars 1758, død i Porsgrunn 6. april 1841) var sjøoffiser, eidsvollsmann og stortingsmann. Han oppnådde viseadmirals grad, og hadde i mange år etter 1814 de høyeste stillinger i det norske sjøforsvaret. Fra Eidsvoll er han mest kjent for den avskjedsappellen han holdt for Riksforsamlingen den 20. mai. Appellen endte med broderring og lovnaden om å være enige og tro til Dovre faller. Fabricius tilhørte Selvstendighetspartiet, og kan best karakteriseres som liberal patriot. Som sjef for Sjøetatskommandoen og generaladjutant for marinen etter 1814 ble han imidlertid knyttet med sterke militære lojalitetsbånd til sin øverstkommanderende, kongen. For eksempel støttet han unødig aktivt Carl Johans militære sammentrekning ved Christiania i 1821 (Lystleiren på Etterstad). Militærmanøveren var en direkte trussel mot Stortinget, der det var sterk motstand mot unionssammensmelting og økt kongemakt.   Les mer … Johan Castberg (1862-1926). Foto: Mjøsmuseet Johan Castberg (født 21. september 1862 i Brevik, død 24. desember 1926 i Oslo) var jurist og politiker. Han er særlig kjent for de såkalte castbergske barnelover, som sikra barn født utafor ekteskap rett til navn og arv fra faren. Castberg var partiet Arbeiderdemokratenes ubestridte leder.Castberg var sønn av Johan Christian Tandberg Castberg (1827-99) og Hanna Magdalena Frisak Ebbesen (1839-81). Faren var ansatt i tollvesenet, og avanserte etter hvert til tollinspektør. Han var også politiker og representerte Venstre på Stortinget. Castberg senior var en av initiativtakerne til venstrebladet Varden i Skien. Dit flytta den store familien, som etter hvert skulle inkludere 13 barn, i 1871. Blant Johan Castbergs søsken var musiker og musikkpedagog Torgrim Castberg, lærer, forfatter og samfunnsdebattant Hanna Castberg von der Lippe og ordfører i Gjøvik Leif Castberg.   Les mer … Jacob Aall avbildet i 1839. Jacob Aall (født 27. juli 1773, død 4. august 1844) var godseier, politiker, historiker og statsøkonom. I 1814 representerte han Nedenes amt på Riksforsamlingen. Aall var sønn av kjøpmann og verkseier Nicolai Benjamin Aall og Amborg Jørgensdatter Wesseltoft (1741–1815). Fra 1791 studerte han på Nyborg skole i Danmark, og i 1795 tok han teologisk embetseksamen. Etter å ha forsøkt seg som geistlig taler i Slemdal kirke mistet han troen på sine evner, og i 1796 vendte han tilbake til København for å studere naturvitenskap. I årene 1797–1799 var han i Tyskland, hvor han utdannet seg til bergmann i Freiberg og ved forskjellige gruver. I 1799 dro han hjem til Norge. Faren hadde gått bort året før, og Aall brukte 170 000 riksdaler av arven på å kjøpe Nes jernverk i Holt. Han giftet seg samme år med Lovise Andrea Stephansen. Ved jernverket rasjonaliserte han driften. Da det brøt ut krig i 1807, fikk bedriften vansker. Aall klarte å holde den i gang, og gjorde også en stor innsats for å avverge sult i befolkningen i omegnen.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Porsgrunn kommune Bibliografi: Porsgrunn kommune   Kategorier for Porsgrunn kommune Porsgrunn kommune Brevik Brevikbanen Sandøya Brevikbanen ingen underkategorier Eidanger Brevikbanen Heistad Heistad Hovenga ingen underkategorier Langangen ingen underkategorier Osebakken (Porsgrunn) ingen underkategorier Sandøya ingen underkategorier Sandøya (Porsgrunn) ingen underkategorier Avisklipp fra Breviks Avis ingen underkategorier Avisklipp fra Breviks Dagblad ingen underkategorier Avisklipp fra Bygdefolket ingen underkategorier Avisklipp fra Porsgrunns Dagblad ingen underkategorier   Andre artikler Curt Adeler Stredet Strømtangvegen Esmarksgate (Brevik) Rosevegen (Porsgrunn) Hubrovegen (Porsgrunn) Seljevegen (Porsgrunn) Saturnvegen (Porsgrunn) Ligata (Porsgrunn) Borgestadvegen (Porsgrunn) Friggsgate (Porsgrunn) Menstadslaget Jørgen Juve Johan Christian Bruun (1788–1856) Johan Dyring Oscar Meier-Hansen Emil Deudatus Christiansen Hans Grimestad Porsgrunn/Skien Randi Granøen Steinar Schjøtt Esther Damquists Forretning Beha Fabrikker Bjørg Vik (1935–2018) Grenland Friteater Porsgrunn apotek Vestregata (Porsgrunn) Hovlandvegen (Porsgrunn) Jonas Wessels gate (Porsgrunn) Kjølnesjordet (vei i Porsgrunn) Hjalmar Johansens veg (Porsgrunn)