Forside:Jødisk historie og kultur

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

RELIGION OG LIVSSYN
buddhisme • folketru • hinduisme • islam • jødedom • kristendom • samisk religion •
URFOLK OG NASJONALE MINORITETER • NYERE MINORITETER
samisk • skogfinsk • kvensk • rom • romani • jødisk

Om Jødisk historie og kultur
I St. Jørgensveita 7 i Trondheim låg den første synagogen i byen — eit midtpunkt for jødane i Midt-Noreg frå slutten av 1800-talet.
Foto: ukjent

Jødar (nynorsk) eller jøder (bokmål/dansk) er ei folkegruppe av hovudsakleg semittisk opphav som tradisjonelt praktiserer religionen jødedom med sine variantar. I Nord-Europa er har det tradisjonelt vore to hovudgrupper av jødar — portugisarjødar, som er den vest- og nordeuropeiske undergruppa av sefardím, og høgtyske jødar, som det same som asjkenazím.

Jødar har vore nemnt i offisielle dokument i Noreg sidan 1400-talet, og vi veit om jødar som har hatt varierande tilknyting til Danmark-Noreg sidan tida kring 1600. Fram til 1814 var hovudregelen at høgtyske jødar hadde generelt innreiseforbod, medan portugisarjødar hadde lov til å reise til og i Danmark-Noreg og livnære seg med eller utan leidebrev i nokre periodar. Frå 1814 til 1844 var det totalforbod mot jødar i Noreg, og dei fleste jødane i Noreg i dag ættar frå jødar som kom inn etter 1851. Jødane er ein av dei nasjonale minoritetane i både Noreg og Sverige.   Les mer ...

 
Smakebiter
Cissy Pera Klein i Våre falne.

Cissi Pera Klein (født 19. april 1929 i Narvik, død 3. mars 1943 i Auschwitz) var skoleelev i Trondheim da hun ble arrestert fordi hun var jøde, og deportert til dødsleiren Auschwitz. Hennes historie og hennes unge alder har ført til at hun har blitt omtalt som «Norges Anne Frank».

Hun var datter av Wulf Klein (1886–1943) og Milla Klein f. Glück (f. 1886). Faren kom til Norge fra Litauen i 1905, og i 1924 gifta han seg med latviske Milla Glück. De fikk norsk statsborgerskap i 1935. Navnet hennes skrives både Cissi og Cissy i kildene, men det er en overvekt for formen Cissi, og det var det foreldrene skrev på spørreskjema for jøder i Norge i 1942.

Hun ble født i Narvik, men familien flytta til Trondheim kort tid etter dette og etablerte en butikk der.

Den 6. oktober 1942 ble hun, faren og broren Abraham Klein (1926–1943) arrestert under unntakstilstanden i Midt-Norge. På det tidspunktet var hun elev var Kalvskinnet skole, og hun ble henta ut av klasserommet som da var i Trondheim husmorskoles lokaler. Hennes klassevenninne Kitty Bruun Andresen kunne mange år senere fortelle at da Cissi Klein kom på skolen denne dagen var hun oppløst i tårer. Politiet hadde nemlig vært hjemme hos dem kvelden før og konfiskert alle eiendeler – til og med skoleveska og bøkene hennes. Det eneste hun fikk beholde var en liten koffert med noen klesplass. To sivile politimenn kom til skolen i første time og krevde at hun skulle bli med dem. Hennes klasseforstander Randi Skorge Reppe hadde gjort sitt beste for å trøste henne, men kunne ikke gjøre noe da politiet kom.   Les mer …
Snublestein til minne om Rebekka Goldenheim ved hennes siste hjem i Oslo, Observatoriegata 9.
Foto: Chris Nyborg
(2017)
Rebekka Goldenheim (født 24. august 1883 i Kristiania, død 1. desember 1942 i Auschwitz) var musikklærer i Kristiania/Oslo. Under andre verdenskrig ble hun som jøde deportert og drept i gasskammeret i Auschwitz.

Hun var datter av skraphandler Moritz Selig Goldenheim (1851–1910) og Sophie Goldenheim (1854–1908).

I folketellinga 1900 er hun oppført sammen med foreldrene og tre søsken i Norbygata 7. Den eldste av søskene, Helga Goldenheim (1878–1936) var født i Liverpool, mens Amalie (1880–1920) og Josef (f. 1887) var født i Kristiania. Begge foreldre har oppgitt Mariompol (Marianopol) i Russland som fødested, og vi kan ut fra barnas fødested og -år anta at de kom til Norge mellom 1878 og 1880.   Les mer …
Hans Paul Wilhelm Huszár.
Foto: Ukjent, fra Våre falne.

Hans Paul Wilhelm Huszár (født 31. juli 1914 i Tyskland, død 16. januar 1943 i Auschwitz) var tegner og motstandsmann i Bergen.

Han var sønn av Bartholomæus Huszár (1878–1935) og Vilma Huszár f. Kornfeldt (1884–1959). Foreldrene var jøder fra Budapest, som reiste til Norge i 1915.

Hans Paul Huszár ble utdanna som tegner ved Bergen Kunsthåndverkskole. Da krigen brøt ut var han med i kampene på Vestlandet i 1940. Han kom så inn i motstandsbevegelsen, der han blant annet lagde tegninger med brodd mot tyskerne og Nasjonal Samling. Han skal også ha laget tegninger av tyske installasjoner.[1]

Han ble arrestert 26. oktober 1942 og sendt til Tyskland. Det ser ut til at bakgrunnen for arrestasjonen var at han var jøde, ikke at man hadde avslørt motstandsarbeidet. Den katolske biskopen Jacob Mangers nevnte ham i et brev til Innenriksdepartementet der han ba om nåde for jøder som hadde konvertert og var medlemmer av Den katolske kirke. Huszár skal ha blitt katolikk mange år tidligere.[2]

Huszár omkom i en konsentrasjonsleir den 16. januar 1943.   Les mer …
Eva, Isak og lille Harry Simon Shotland.
Foto: Ukjent fotograf.
Isak Shotland (født 28. mars 1907 i Trondheim, død 24. februar 1943 i Auschwitz) var kjøpmann i Harstad. Shotland bodde sine første år i Trondheim, som sønn av Rose og Meier Lieb Shotland. Foreldrene var jøder, født i Litauen, den gang en del av Det russiske imperiet.

Han ble gift i Trondheim i januar 1940 med Eva Glick, født i Trondheim i 1909. Hennes foreldre het Kalman Glick og Rakel Glick f. Bekker. Familien tilhørte den mosaiske menigheten i Trondheim. Kort tid etter bryllupet brøt 2. verdenskrig ut, og på sommeren 1940 ble Harstad invadert av det tyske naziregimets hær, og verden ble snudd på hodet for alle jøder.

Isak Shotland deltok som sersjant i bn-staben til major Nils J. Hunstad under kampene om Narvik 9. april til 10. juni 1940.

26. oktober 1942 ble Isak Shotland hentet i sitt hjem og satt i arrest og skulle aldri komme til å se kona og sønnen igjen. Han ble sendt til Falstad fangeleir i Ekne ved Levanger, så til Berg leir ved Tønsberg, før han den 26. november befant seg om bord på D/S «Donau».   Les mer …
Gudstjeneste i Adath Jeschurun.
Adath Jeschurun var en jødisk menighet i Kristiania. Menigheten ble stiftet 1901, og dens første forstander var rabbiner Mayer Aschkanaze. Meyer hadde tidligere vært forstander i Det mosaiske trossamfunn. Menigheten fikk en relativt kort levetid, da den i 1906 gikk inn i Den israelittiske menighet. I følge Oskar Mendelsohn holdt de i sin aktive periode til i Brugata 5.   Les mer …
Synagogen i Bergstien har vært DMT Oslos synagoge siden 1920.
Foto: Grzegorz Wysocki

Det mosaiske trossamfund i Oslo (DMT Oslo) er den jødiske menigheten i Oslo. Den ble grunnlagt i 1892, året etter at det hadde blitt åpnet for å etablere ikke-kristne trossamfunn i Norge. Menigheten er registrert som et eget trossamfunn, uavhengig av Det mosaiske trossamfunn, Trondheim, men de to omtales ofte under fellesbetegnelsen Det mosaiske trossamfunn. Da det ble åpnet for opprettelse av ikke-kristne trossamfunn i 1891 ble det holdt et møte i Den jødiske religionsforeningen. Det ble lagt en del planer, og våren 1892 forpliktet 28 personer seg til å lønne en religionslærer. Den 5. juni 1892 ble trossamfunnet formelt stiftet, og året etter fikk det navnet Det mosaiske trossamfund. Dets første forstander var Nathan Nachman Nathan. I 1893 var 104 mennesker registrert som medlemmer.

I de første årene ble gudstjenester holdt i forskjellige lokaler som var egnet. Det første stedet var Mariboes gate 10, i området hvor de fleste av jødene bodde. Veksten i antall førte til at man måtte finne andre lokaler. I 1897 fikk menigheten inventaret fra en nedlagt synagoge i Horsens, og dette ble installert i en bygning i Osterhaus’ gate. Året etter ble dr. Mayer Aschkanaze fra Elsass-Lothringen ansatt som rabbiner. Han virket i DMT til 1901, og grunnla så sin egen menighet, Adath Jeschurun, i Kristiania. I løpet av årene fra 1900 til 1910 var det fire jødiske menigheter i Oslo, men DMT var den eneste som overlevde.   Les mer …
  
Kategorier for Jødisk historie og kultur
Jødisk historie og kultur
Jødisk byggeskikk
Jødiske gravlunder
Holocaust
Jiddisch
Jødisk Museum i Oslo
Jødisk religion
Jødisk kunst og handverk
Jødisk mat
Jødisk musikk
Portugiserjøder
Snublesteiner
Jødiske symbol


 
Andre artikler
 
Siste endringer for Jødisk historie og kultur


Flere endringer ...

  1. ↑ Bruland 2017: 387.
  2. ↑ Bruland 2017: 387.
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Forside:Jødisk_historie_og_kultur&oldid=949051»