Svartådalen er ein seterdal sentralt i Trollheimen, innafor grensene til Rindal kommune. Setrane her er rydda kring 1730 av tre gardbrukarar frå Indre Romundstad i Rindalen. Seinare kom setrane på handel og vart oppdelte, slik at i 1810 hadde desse fire gardsbruka på Romundstad setrar i dalen: Oppistuggu Indre, Austistuggu Indre, Utistuggu Ytre og Austistuggu Ytre. I tillegg hadde Tretta øvst i Rindalen den nedste setra i dalen. Utover 1800-talet begynte så gardbrukarar i Rennebu å kjøpe setrar i Svartådalen. Først var Bruholt, som kjøpte halvparten av seterretten til Austistuggu Ytre Romundstad i 1813. Sju år seinare kjøpte brukaren på Sørstuggu Grindal halvparten av seterretten til Utistuggu Ytre Romundstad, og om lag samstundes kjøpte Reitås den andre halvparten. Les mer …
 Originalteikning av ruta Armfeldt fulgte frå Sverige til Steine skanse er ei vanleg nemning på krigshandlingane som gjekk føre seg i Trøndelag under Den store nordiske krigen frå september 1718 til dødsmarsjen til karolinarane over Tydalsfjella i januar 1719. Ein styrke på om lag 10 000 soldatar, i samtida og ettertida ofte kalla Jemtlandsarméen, vart våren og sommaren 1718 samla kring Duved skanse i Jemtland for å foreta eit innfall i og erobre Trøndelag som ein del av det andre forsøket av Karl XII av Sverige på å ta Noreg under denne krigen. Arméen stod under kommando av generalløytnant Carl Gustaf Armfeldt, og felttoget har også fått namn etter han.
Også under det første forsøket Karl XII gjorde på å ta Noreg, var det planlagt ein operasjon i Trøndelag, men den kom aldri i gang. Men no skulle det også opprettast ein front her, også for å forhindre at dei norske avdelingane i regionen vart sendt sørover for å forsterke forsvaret i Sør-Noreg. I utgangspunktet var Karl XIIs plan at Jemtlandsarméen skulle avmarsjere frå Duved 15. august og erobre Trøndelag innan 28. september, altså på seks veker. Det skulle altså vise seg å vere umuleg. Les mer …
 Skolebygget fra 1787 i Munkegata, med Nidarosdomen i bakgrunnen. Foto: Ukjent / Mittet & Co. (1920-åra) (latin Schola Cathedralis Nidorisiensis) ble sannsynligvis grunnlagt omkring 1152, i forbindelse med at kardinal Nicolaus Brakespear opphøyde Nidaros til erkesete. Den er først nevnt i kilder mellom 1211 og 1217, blant annet i forbindelse med at Håkon IV Håkonsson ble tatt ut av skolen og hylla som konge i 1217. I likhet med de andre katedralskolene blir den ofte omtalt som «Katta». Den drives i dag som en offentlig videregående skole. Les mer …
 Oluf B. Meistad. Ukjent fotograf. Bildet utlånt av Åse Thorud. Oluf B. Meistad (født 19. mai 1904, død 5. juni 1987) var Ap-politiker, Fra 1946 til 1958 var han Sandvollans ordfører og derved også medlem av Nord-Trøndelag fylkesting. Da den store kommunereguleringa på Innherred var ferdigstilt i 1962, ble Oluf B. Meistad «storkommunen» Inderøys første varaordfører.
Han var en skarp politiker; så å si runnen av folket. Utdannelse var ikke vanlig den gang - for folk som var som Oluf; født av småfolk. Han tok igjen dette seinere i livet; gikk voksenopplæringskurs som han som kommunens ordfører fikk iverksatt for flere enn seg sjøl. Blant annet lærte han seg nynorsk på den måten. Men før den tid sykla han rundt i bygdene og laga referat fra kommunestyremøtene; både i Røra, Inderøy og Sandvollan. Slik lærte han seg politikkens mange vesen. Og da Nygaardsvold fikk i stand det store forliket på 1930-tallet, ga det støtet til at Oluf tok initiativ til å få eget Samvirkelag i kommunen. Les mer …
 Stenkjær Arbeiderpartis sangkor. Foto: Ukjent 1918 ble stiftet på Nordsia den 13. desember 1913. Fra første øvelse var det den legendariske faktor Gustav Christiansen som førte sin myndige taktstokk over de meget klassebevisste arbeidere og næringsdrivende med nære band til arbeiderbevegelsen. Koret ble tidlig et populært innslag på partimøter og profane konserter over hele Innherred. Intern uro i bevegelsen gjorde at det ble nødvendig å bytte navn, men ikke før i 1926. Les mer …
| 
