 Portrett av Theodor Sørensen Støp, henta frå artikkelen «Gullgraverekspedisjonen som skulle til «Californien», og som stranda i Rio de Janeiro, Brasil» av Sveinung Havik, utgitt i Årsskrift 1985 for Levanger historielag. (født 18. mai 1828 i Skogn, død 26. juni 1911 i Verdal) var husmannsson, gardbrukar, utvandrar og gullgravar. Han var mellom dei 106 nordmennene som vart med ein ekspedisjon av Trondhjem i 1850 for å grava gull i California, og som i staden endte i Rio de Janeiro. Støp er ein av desse ekspedisjonsdeltakarane vi veit mest om: Han kom seg etter kvart til California via Chile, og herifrå skreiv han minst to brev heim åt foreldra sine, som vart trykt i Nordre Trondhjems Amtstidende i 1852. Etter at han kom heim, vart han gardbrukar i nabobygda Verdal, men han skal òg ha rukki ein liten gullgravarekspedisjon til Australia. Les mer …
 Waisenhuset i Trondheim Foto: Jensens (2007) i Trondheim, opprinnelig Det Trondhjemske Waisenhus, er en stiftelse for understøttelse av foreldreløse barn, og som ble etablert i 1732 ved en sammenslåing av Barnehuset og Blåskolen. Økonomien ble styrket da Thomas Albertsen Angell, som døde i 1767 uten livsarvinger, bestemte i sitt testamente at stiftelsen skulle få ⅙ av avkastningen fra Thomas Angells Stiftelser. På Blåskolens tidligere tomt like ved Nidarosdomens vestfront (dagens adresse Kongsgårdsgata 2, fram til 1995: Arkitekt Christies gate 2), ble det til formålet først reist en bygning i 1732 på denne tomten, men denne ble revet da dagens bygning reist i årene 1772-1773, bygget under ledelse av Heinrich Kühnemann. Les mer …
 Tore Moxness. Foto: Hent fra Det Norske samfund, Stockholm (1970) Tore Moxness (født 9. desember 1903 i Trondheim, død 23. september 1976) var arkitekt. Fra 1929 virka han i Stockholm, og ble en sentral skikkelse i det norske miljøet i den svenske hovedstaden. Moxness var blant annet formann i Det Norske Samfund (1956–1958) i Stockholm og tegna den norske kirka i byen.
Moxness studerte til arkitekt ved Norges Tekniske Høgskole i hjembyen, og tok eksamen høsten 1928 med karakteren 2,3. Som nyutdanna kom han året etter til Stockholm. Han skulle få byggeoppgaver over hele Sverige, blant annet hotell i Karlstad, en samrealskole i Sölvesborg, et sosialbygg for Katarina församling i Stockholm samt folkeskoler og idrettsanlegg i Värnamo og Sala. I firmaet arbeidde blant annet også Lennart Björklund. I Stockholms Adresskalender 1973/74 er arkitektkontoret til Tore Moxness registrert på adressa Klarabergsgatan 23, midt i byen.
Hans siste arkitektoppdrag var Kronprinsesse Märthas Kirke på Södermalm i Stockholm. Ifølge Håkon-Stein Korshavn, medlem av byggekomiteen, var det naturlig å spørre nettopp den stockholmsbaserte nordmannen Moxness om å tegne ei norsk kirke. I 1975 ble Tore Moxness' reviderte forslag godkjent, etter at han året før hadde tegna et bygg som innsamlingskomiteen vurderte som for dyrt. Les mer …
 Henrik Mathiesen (1847-1927), kona Karoline Agnes fødd Nielsen og mora Karen Ingebrigtsdotter Mathiesen fødd Ranum eller Ramm. (fødd i Strinda 9. juli 1847, død same stad 8. oktober 1927) var forretningsmann, historikar, forfattar og illustratør. Spesielt kjend og populær vart han som Trondheims og Trøndelags historikar. Han var ei drivkraft i kulturminnevernet, særleg kva gjeld Nidarosdomen og andre byggverk med opphav i mellomalderen. Han gav ut eit stort tal bøker, hefte, tidsskrift og enkeltartiklar, og har illustrert ei rad historiske og arkeologiske publikasjonar.Han rekna «den trønderske stamme» som det ypparste av «det gamle folk». Det manifesterer seg tydeleg til dømes i hans argumentasjon for eit folkemuseum i Trøndelag: «Dersom en søndenfjeldsk centralisation skulde faa magt til efterhaanden at udviske den thrønderske nationalkarakter, saa vilde dette være den største skade, ikke blot for thrønderne selv, men for hele landet.»Han meinte å kunne påvise at «nasjonalånden» var meir utvikla i dei nordafjelske enn i dei sønna- og austafjellske bygdelaga. Les mer …
 Povel Juel på skafottet i 1723, der han fikk flere av sin lemmer hugget av. Bildet var illustrasjon til en smedevise om Juel. (født ca. 1673 i Trondheim, død på skafottet 8. mars 1723 i København) var gårdsbestyrer og prokurator i Harstad, byfogd i Bergen, amtmann i Lister og Mandals amt, prosjektmaker og forfatter. Juel vokste opp i Trondheim, der faren var handelsmann. Han begynte som forpakter av farens gård Nedre Harstad ( Seljestad). Mannen er herostratisk berømt i nordisk historie, men hans tilknytning til Harstad er ikke så kjent fordi man den gangen han levde bare benevnte stedet med det upresise betegnelsen Nordland. Les mer …
 Coop Marked Kvam - Kvam Samvirkelags utsalg fra 1999 Foto: Morten Stene (2012) i Nord-Trøndelag ble stiftet i 1946, som en direkte følge av at M. O. Schjeis forretningslokaler brant ned i 1942. Så, selv om man hadde hatt forbruksforeninger i grenda på 1870-tallet, ble det ikke noe ordentlig forbrukersamvirke før Aleksander Holmstad satte seg i sving etter at andre verdenskrig var slutt. Som ellers; det har gått opp, ned og opp igjen, samt fusjon. 1. september 2004 ble samvirkelaget innlemmet i Coop Steinkjer. Samvirkelaget på Kvam var fortsatt i drift per 2. april 2013 i nye klær, som Coop Marked Kvam. Les mer …
 Nikolai Ramm Østgaard ca. 1864 med døtrene Thora, Ragnhild og Aagot på fanget Nikolai Ramm Østgaard (fødd i Trondheim 21. april 1812, død i Elverum 3. januar 1873) var jurist, embetsmann og forfattar. Han var fut i Sør-Østerdal futedømme 1859-1872. Særleg er han kjend som forfattar av folkelivsskildringa En Fjeldbygd, med tema frå Tynset, der han budde frå han var sju til han var tolv år gammal.
Østgaard tilhøyrde i 1840- og 1850-åra eit nasjonalt orientert, språkpolitisk engasjert og folkelivsinteressert litterært miljø i Christiania. Det var sentrert rundt foreininga Tollekniven og Kristiania norske Theater, og inkluderte elles namn som P. Chr. Asbjørnsen, Jørgen Moe, Bernt Lund, Aa. O. Vinje og Knud Knudsen.
En Fjeldbygd kom i kjølvatnet av og bidrog sjølv til vidareutvikling av det nasjonale gjennombrotet i litteratur og folkelivsgransking midt på 1800-talet. Boka er ein kombinasjon av dokumentarberetning og underhaldande forteljing. Den har truleg gjeve inspirasjon og lånt motiv til Bjørnstjerne Bjørnsons bondeforteljingar, noko som i samtida iallfall vart sterkt framhalde av Aa.O.Vinje. Verket er ikkje minst interessant ved dei haldningane som forfattaren legg for dagen i høve til sitt tema og «granskingsobjekt», bygdefolket på Tynset.
Ved museumssenteret Ramsmoen på Tynset er det reist ein bauta over Østgaard. Les mer …
 Gravminne i marmor på Lokknes kirkegård. er en kirkegård i Frøya kommune, Sør-Trøndelag. Kirkegården ligger beskyttet for vær og vind i en bukt like ovenfor havoverflata på øyas sørøstlige side ikke langt fra tettstedet Hammarvik. Dette er en kun en kirkegård, nærmeste kirke er på Hallaren lengre sørvest. På Frøya som mange andre øyer og kystkommuner i Norge har det alltid vært et problem å annlegge kirkegårder. Dette skyldes mangelen på jord med nok dybde til å foreta gravlegginger. Dette er løst med å bygge en forstøtningsmur i nordenden ned mot bukta, og så fylle på med jord i høyden innover mot kirkegårdens naturlige bakside. En gruslagt vei svinger seg ned mot kirkegården, og med et kystklima som på vinteren fører til mye glatte veier, har dette vært et problem på stedet. Det har vært flere nestenulykker der gravfølger omtrent har kjørt utenfor veien og havnet nesten i sjøen på vinteren. Les mer … | 
