Fel-Løden (Egentlig Løden Haldosen) bodde på midten av 1700-tallet på Tostensfetten i Kvikne. Han var en av de eldste spelemennene man vet om i Kvikne. Løden var fra
Mærk i Rennebu og kom til Kvikne omkring 1740 der han gifta seg med Kari Tostensdt. Han var iflg. Kvikneboka uvanlig musikalsk, og fela fulgte ham alle steder. Derfor fikk han dette tilnavnet. Løden er nevnt i Rennebuboka som fjerde barn av fem i en familie som er ført på husmannsplassen Høygraven, men uten at det går fram hvor det ble av ham. En gjennomgang av kirkebøkene viser at han var sønn av Haldo Rasmusen Mærk og kona Guru Jonsdt. Hoel, gift 27.10. 1689. De hadde i alle fall seks barn som vokste opp, og minst 2 barn som døde som små (1693 og 1698). Les mer …
 Utsyn over Nerskogen frå Skaret i Oppdal i 2010. Nerskogen er i dag namnet på ei grend som ligg både i Rennebu kommune og Oppdal kommune. Frå Oppdalssida vart området elles kalla Skardalen, etter som ferdsla frå den sida gjekk opp frå Vognild, forbi Skarvatnet og over Skaret.
Nerskogen var inn til etter andre verdskrigen hovudsakleg eit rikt utmarksområde der gardane i Rennebu og Oppdal hadde setrar, dreiv markaslått og henta ved og tømmer heim til bygdene. Det har òg vore drive tjørebrenning i omfattande grad i området. Ein kan framleis sjå rester etter tjøremiler i myrer over heile Nerskogen, sjølv om den verksemda nok ikkje vart drive her etter 1890-åra. Les mer …
 Søstuggu Grindal på 1950-talet. Arne hoppa ut fra våningshuset og sprang ned bakkene mot elva. Radioen – en historie fra siste verdenskrig: Da radioene ble inndratt av tyskerne hadde vi tre radioer hjemme i Rennebu. En stor Blåpunkt super, en liten tysk folkemottaker og en gammel ubrukelig Telefunken, som tyskerne fikk. Det var farlig for ikke-nazister å ha radio under krigen, og det varte ikke lenge før «Blåpunkten» ble stuet under uthusgulvet med masse halm over. Den lille folkemottakeren overtok imidlertid jeg og brukte den helt til krigens slutt. Den ble oppbevart i høyet på lemmen på låven, i et spilltau i stallen, i melbingen, i potetbingen og mange flere steder. Men denne lille historien handler om da den havnet under snøen.
Det var midtvinters 1943, rykteflom om «husrazzia» kom og gikk og folk levde i spenning og redsel. Les mer …
 Richard Floer. Ukjent kunstnar. (fødd i Kvikne i nåverande Rennebu og Tynset kommunar 11. april 1767, død på Røros 28. august 1822) var bergverksfunksjonær, offiser og eidsvollsmann. Lite og ingenting er kjent om Floers aktivitet og standpunkt på Eidsvoll 1814. Han var vald som representant for det frivillige Rørosiske bergjegerkorps.
Foreldra var overstiger Henning Floer og Helveg Marie Brandt. Faren var tilsett ved koparverket i Kvikne da Richard var fødd, og flytta seinare til Røros. Familien hadde vore tilknytta bergverksverksemda i generasjonar. Les mer …
Haldo Rasmusen Mærk (født ca. 1651, død 1717 - begravet 15.8.1717) var gårdbruker. Han hadde søndre del av Mærk i Rennebu. I bygdeboka, på side 126, bind I, står følgende: "I 1721 vart Rasmus Holdosen Mærk innstemna av lensmann Erik Mærk fordi han hadde trengt seg inn på enga hans innagjerds. Lagretten fann at innmarka var svært oppstykka og blande om kvarandre. Både den dåverande eigaren og den førre eigaren av den sørlege gardparten hadde ved pløyinga si "indgrebet og fornærmed" eigaren av den nordre grunn".
På side 128 står følgende: "Mærk vart delt først på 1600-tallet, og i vel 100 år framover var det 2 gardar i grenda". I 1730-åra kjøpte lensmann Mærk også den søndre del, og gården ble dermed samlet igjen. Les mer …
| 
