 Portrettbilde av Anne Brannfjell. Foto: Albert Løkke (eg. Anne-Marie Andersdotter, senere omtalt som Anne Evensen Brandfjeld; født 19. april 1815 i Vardal, død 2. januar 1905 i Oslo) var regna som signekone og helbrederske. Hun bodde og virka en del år på husmannsplassen Ekeberglien ved Brannfjell på Ekeberg, og det er fra dette høydedraget hun har sitt tilnavn. Anne var datter av husmann Anders Didriksson og hans kone Marte Olsdotter, og vokste opp på plassen Sæter under Mustad i Vardal, som nå ligger i Gjøvik kommune. Hun kom til Christiania omkring 1841, som tjenestepike hos gullsmed Herman Øyseth og hans familie. Øyseth var en anerkjent håndverker, som blant annet er kjent for å ha laga arvefyrstekrona i 1846. Hun fikk to barn utenfor ekteskap med ham, først Christian (1843–1925) og så Anders Oluf (1845–1851). Christian ble født den 7. desember 1843 på England under Ekeberg. For Christians vedkommende ble matros Ole Hansen oppgitt som barnefar. Christian skrev selv på baksiden av sin dåpsattest at dette ikke var sant; det var Øyseth som var faren. Les mer …
Lars Reinton (født 29. mars 1896 i Hol i Hallingdal, død 15. oktober 1987 i Oslo) var lærer og historiker, dr. philos. Fra 1955 var han statsstipendiat. Reinton viet store deler av sitt liv til å skape en god vitenskapelig og organisatorisk ramme om lokalhistorien, og det er denne innsatsen han huskes best for i dag. Han var blant annet leder for Landslaget for bygde- og byhistorie i 25 år, fra 1945 til 1970. Hans bygdebok om hjembygda Hol ble veiledende for senere verk. Også mye av hans akademiske arbeid er nært knyttet til lokal- og slektshistoriske temaer. Det gjelder definitivt hans doktoravhandling fra 1939 om Villandane, og kan med god rett sies også om hans seinere store arbeid om seterdrift i Norge. Les mer …
 Arbeidere og ledelse ved Den norske møbelfabrikk i Ski, 1918. Den norske møbelfabrik ble etablert i Kristiania i 1902 av Hans Andreas Sleipnæs. Fabrikken flyttet til Ski i 1916 og var i drift fram til 1980. Hans Andreas Sleipnæs var født på Rødøy i Nordland 14. februar 1869. Etter fullført skolegang var han med på vinterfiske på Helgelandskysten, men det var ikke fisker den unge mannen hadde tenkt å bli. Han hadde sine interesser innenfor snekkerfaget. Han flyttet derfor til Bodø for å lære mer. Der gikk han i snekkerlære i fire år.
I 1890, 21 år gammel, flyttet han sørover til Kristiania. Der jobbet han som snekkersvenn i et par år. Han jobbet også et års tid ved Skabo Jernbanevognfabrik. I 1893 eller 1894 (kildene spriker litt her) løste han borgerbrev som snekkermester i Kristiania. Les mer …
 Alette Heyerdahl (Aagaard Hansen). Foto: Ukjent, faksimile frå Øverås m. fl. (1952): Trondheim katedralskoles historie 1152-1952. Alette Maren Helga Henriette Heyerdahl (fødd i Berg på Senja 20. september 1862, død på Alnabru i Oslo 31. mars 1957) var ein pioner blant kvinner som tok høgare utdanning. Ho var blant dei aller fyrste kvinnene i landet som tok eksamen artium. Ho var den fyrste kvinnelege teologistudenten ved universitetet i Kristiania, men satsa ikkje vidare på akademisk karriere. Da ho gifta seg og vart prestefrue, vigde ho evner og krefter til familie, foreiningsverksemd og lokalsamfunn. Ho var samfunnsengasjert, ivrig mellom anna med ungdomsarbeid, og hadde fleire offentlege verv. Ho arbeidde på fleire vis for å fremje kvinneleg samfunnsengasjement.
Les mer …
 Generalmajor Odd Lindbäck-Larsen. (født 21. april 1897 i Kristiania, død 18. august 1975) var en generalmajor og krigshelt som sto i forgrunnen under det tyske felttoget mot Nord-Norge i 1940. Han var sønn av Ludvig Martinius Larsen ( 1871– 1947) og Fanny Olivia Lindbäck ( 1874– 1953), og gift med Dagny Kaspara Lund, datter av verksmester Konrad Julius Lund ( 1873– 1952) og Klara Mathilde Eliasson ( 1871– 1946). Linbäck-Larsen var også en habil skribent og skrev krigshistorie, en rekke militærfaglige skrifter og artikler, og han var mye benyttet som foredragsholder. Under kampene ved Narvik var Lindbäck-Larsen generalmajor Carl Gustav Fleischers høyre hånd, fra mislykkede kamphandlinger i april til vellykkede operasjoner senere under felttoget i fjellene ved Narvik. Etter at general Fleischer forlot Norge sammen med kongen og regjeringen 7. juni, fikk Lindbäck-Larsen og fylkesmann Hans Julius Gabrielsen nøkkelrollene i forbindelse med demobiliseringen. Les mer …
 Lauritz Bergendahl ca. 1910. Foto: Gabrielsen/Oslo Museum. (født 15. januar 1887 på Skansebakken i Sørkedalen i Aker, død 15. april 1965) var skiløper, skogmester og idrettstillitsvalgt, aktiv i en relativt kort tidsperiode på begynnelsen av 1900-tallet, fram til rundt 1915. Han konkurrerte i langrenn, kombinert og hopp, og var Norgesmester og Holmenkollvinner flere ganger. Lauritz Bergendahl var sønn av gårdbruker Lars Nilsen Bergendahl (1842–1937) og Karine Michaelsen (1850–1926), og ble gift i 1914 med Thea Sævland (1887–1948). Han var onkel til skiløperen Lars Bergendahl (1909-1997). Bergendahl representerte Sørkedalens Skiklub. Hans storhetstid som skiløper strakte seg over en relativt kort periode, fra 1909 til 1915, hvor han tok ti kongepokaler og hadde ti seirer i Holmenkollen. Han konkurrerte i langrenn, kombinert og hopp. Bergendahl vant NM i kombinert i 1910 og 1912, og 30 km. i 1909 og 1912. Han representerte Norge i utlandet og ble blant annet østerriksk mester i kombinert 1912, tysk mester 1913 og vinner av spesielt hopprenn i Nordiska Spelen 1913. Les mer …
 Einar Sem-Jacobsen i flygerantrekk i 1912 Einar Sem-Jacobsen (født 3. august 1878 i Kristiania, død i Paris 15. oktober 1936) var militæroffiser, flyger, flykonstruktør og bilsakkyndig. Sem-Jacobsen tok examen artium i 1896, Krigsskolen i 1899 og Den militære høyskole i 1901. I 1910–11 gjennomførte han aeronautiske diplomingeniørstudier ved École Superieure d’ Aéronautique i Paris, og i 1912 utdannet han seg til flyger samme sted. Han var den første nordmann med internasjonalt flysertifikat. I 1910 tok han internasjonalt ballongførersertifikat og norsk militært flysertifikat i 1913.
I 1899 ble Sem-Jacobsen premierløytnant i Ingeniørvåpenet, og tjenestegjorde i ulike tekniske stillinger der fram til 1910. 18. august 1913 ble han ansatt som sjef for teknisk avdeling ved det nyoppretta Hærens flyvevesen, og 18. august 1916 ble han konstituert som direktør for Hærens Flyvemaskinfabrik som han var med og grunnla på Kjeller i 1914.
Sem-Jacobsen ble en banebryter innen flyteknikken i Norge. Han var med og stiftet Norsk Luftseiladsforening i 1909, ble i 1910 den første innehaveren av norsk friballongførerpatent, og førte i 1912 det første flyet i Hæren. I 1911 ble han kaptein og i 1930 major. Les mer … | 
