Forside:Røros kommune

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Møre og Romsdal • TRØNDELAG Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherad • Namdalen Røros • Holtålen • Midtre Gauldal • Melhus Om Røros kommune Røros kommune (bokmål/nynorsk) eller Plaassjen tjïelte (sørsamisk) er en kommune i Trøndelag fylke. Den grenser mot Tydal, Holtålen, Os, Engerdal og Härjedalen i Sverige. Kommunesenteret Røros er en gammel bergstad, som i sin helhet er innlemmet på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Kommunen har en sørsamisk befolkning som har lange tradisjoner i området. Det er betydelig reindrift i Røros kommune, med omkring 8000 slaktedyr i året. Fra 1. juli 2018 er kommunen del av Det samiske forvaltningsområdet. Dagens kommunegrenser oppsto i 1964, da Røros bergstad, Røros landsogn samt Brekken og Glåmos kommuner ble slått sammen. Eneste tettsted i kommunen er Røros. Ved Glåmos og Brekken er det noe tettbebyggelse, mens det ellers i kommunen bare er spredt bosetning. Historisk forbindes Røros først og fremst med bergverksdrift. Røros Kopperverk ble oppretta i 1644, og dominerte hele bergstaden. I tillegg spredte bergverksvirksomheten seg ut til omlandet, der bøndene leverte ved, kull og andre varer. Gruvene ble nedlagt i 1977, da de ikke lenger var lønnsomme. Etter hvert ble turisme viktigste næringsvei for kommunen, der omkring en fjerdedel av de yrkesaktive er ansatt i bedrifter som virker opp mot reiselivet. Utafor tettstedet er det for det en del jordbruk.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Utsikt mot Røros fra Småsætran, ved rutas start. Foto: Louise Brunborg-Næss (2019) Den historiske vandreruta Malmveien følger DNTs merkede sti fra Røros til Langen Gjestegård ved porten til Femundsmarka. Ruta er knapt 50 km lang og har overnattingsmuligheter på Marenvollen og Fjølburøsta. Fra Røros på 667 moh. går ruta gjennom lettgått fjellterreng med høyeste punkt på 900 moh., og langs furukledte sand- og grusmoer. De eldste sporene etter folk langs Malmveien er mange tusen år gamle. Landskapet i deler av ruta er preget av furumoer og langstrakte egger (eskere). Disse landskapsformene ble dannet på slutten av siste istid, for ca. 10 000 år siden. Langs vann og vassdrag som Feragen, Langtjønna og Femunden er det en rekke spor etter menneskelig aktivitet. På de tørre, selvdrenerede grusmoene langs vassdragene var det fine boplasser og gode fiskemuligheter. Her finnes spor etter bålplasser, skjørbrent stein og kvartsavslag fra tiden 4000-1700 f.kr. (neolitikum). Kvarts ble brukt til å lage pilspisser, kniver og andre nødvendige redskaper.   Les mer … Peder Pedersen Aune (født 1820 i Tydal, død 1882 i Minnesota) var gardbrukar, og var sannsynlegvis den fyrste som utvandra frå Tydal på 1800-talet. Han vart med på ein ekspedisjon som drog frå Trondhjem i 1850 for å grava gull i California, og var med på å etablere byen Joinville i Brasil føre han kom fram til gullfelta. Seinare kom han heim og busette seg på Røros, men vart berre buande der i ti års tid før han utvandra på nytt til Minnesota.   Les mer … Tømmerrenne ved lille Langtjern. Foto: Henrik Jacob Ielstrup/Norsk Skogmuseum (1905) Fløtningskanalen Femunden-Feragen, også omtalt som Feragkanalen eller Feragskanalen, er et kanalanlegg med tilhørende fire tømmerrenner bygget i tre som går mellom Femunden og Feragen, gjennom Langtjern. Anlegget ble påbegynt i 1714, men ikke ferdigstilt før i 1764. Mellom Femunden og Feragen gikk et vannskille, da Femundens vann rant østover, inn i Sverige, mens Feragens vann fløt vestover mot Glomma. Kanalen gjør at Femunden idag avgir vann både til Glomma og til Trysilelva. Kobberverket på Røros hadde et enormt behov for ved og trekull - ikke bare til smelting, men også til fyrsetting i gruvene. Dette førte til at skogen var uthogd opptil 25 kilometer fra Røros allerede rundt 1670, og fra begynnelsen av 1700-tallet måtte det meste hentes inn fra utenfor cirkumferensen. Ved å forbinde Femunden med Feragen, som ligger åtte meter lavere, fikk kobberverket tilgang på tømmeret i de store skogsområdene rundt Femunden.   Les mer … Marie Finnskog deltok under Samemøtet i 1917, hvor hun blant annet sa at «retten til å eie landet og beitestrækningerne tilhørte lapperne som var landets første folk.»Hun har på seg en sørsamisk gåptoe, med tjurrie-tjohpe – den karakteristiske kamformede lua som bare brukes i det rørossamiske området. Marie Finnskog (født 3. mai 1851 i Røros; død på Glemmen pleiehjem i Fredrikstad 7. juni 1927) var en sørsamisk emissær, sangevangelist og folketaler som fra ca 1890 til 1920-årene holdt møter over store deler av Norge. Hun deltok på samemøtet i 1917 og samemøtet i 1921. Hun brukte også navneformene Marie Finskog og Maria Finnskog, og som ugift Maria Kjelsberg og Marie Stengel. Hennes foredrag var dels kristelige, dels om avholdssaken, dels om samisk kultur, og dels mer politisk om «lappernes fortrykte stilling». Hun kan ha vært en av de første samer som talte offentlig om dette. I en redegjørelse for sin virksomhet i 1916 sa hun at hun hadde vært forkynner i 25 år, og talt samenes sak i 15 år.   Les mer … Søndervika, nordenden av Femunden. Fotografi fra Det norske næringsliv. Røros landsogn var en egen kommune i Sør-Trøndelag i årene 1926-1964 og ble innlemmet i Røros kommune sammen med Glåmos kommune og Brekken kommune i 1964. Landsognet er området vest, øst og sør for Røros og strekker seg til Femunden i sørøst og grensa mot Sverige i øst og hadde et areal på 729 kvadratkilometer. Ved sammenslåingen hadde landsognet 482 innbyggere.   Les mer … Røros under åpninga av Rørosmartnan i februar 2007. Foto: Hogne Røros er kommunesenteret i Røros kommune i Trøndelag. Stedet ble grunnlagt som en bergstad etter malmfunn i 1644, på et tidspunkt hvor det bare bodde noen få mennesker på gårder i området. Røros Kobberverk ble grunnlagt i 1644, og i 1646 sto den første smeltehytta klar ved Hitterelva. Byen ble ødelagt av svenskene i 1678 og1679, men ble raskt bygget opp igjen. Kobberverket la ned driften i 1977. Fra 1926 til 1964 var bergstaden en egen kommune. Denne ble så slått sammen med Røros landsogn, Glåmos og Brekken til dagens kommune. I 1980 ble Røros innlemmet på UNESCOs verdensarvliste, og i 2010 ble også circumferensen lagt til, de omkringliggende områdene rundt byen, da oppføringen ble utvidet. Disse områdene omfatter de viktigste gruveområdene, vintertransportruta, tømmerrennene i fløtningskanalen Femunden-Feragen, samt Femundshytta, en av de fjerntliggende smeltehyttene. Røros historie 1530    Olav Engelbrrektsons jordebok: bare én gård på Røros, Rørosgård ved Glåma 1644    16 personer bor på Røros. Lorentz Lossius får mutingsbrev, og igangsetter drift i Rauhåmmåren. 1645    Driften blir flytta til Storwartz utenfor Røros, Gamle Storwartz gruve blir igangsatt, 1646 Smelthytta blir tatt i bruk. Røros Kobberverk får privilegier fra Kongen: innenfor en cirkumferens (sirkel) på 45,2 km har kobberverket enerett på all jord, skog og mineraler, bøndene ble pålagt pliktarbeid for kobberverket «mot billig betaling». 1647    Joachim Irgens overtar Røros Kobberverk 1651    Broren, Johannes Irgens, blir direktør for Røros Kobberverk 1658-60 Trøndelag tapes til Sverige i 1658, vinnes tilbake i 1660 1678-79 Røros blir brent ned av svenske tropper i 1678 og 1679, Rørosingene gjemmer seg i løer og hytter, vender tilbake, bygger opp igjen byen 1701    Manntall på Røros. 390 menn arbeider på verket, 852 menn og gutter bor på Røros Det rene kopperet ble kjørt med hest eller okse på slede til Trondheim og eksportert til Amsterdam. I første halvdel av 1700-tallet var Kobberverket den beste bedrift i Norge med en produksjon verd 200 000 riksdaler og over 35 000 rdl. i skatt i året. Mennene var gruvearbeidere eller smeltere og småbrukere, med bolig i Bergstaden om vinteren og seter utenfor Staden, med fjøs og låve begge steder. Gruvearbeiderne bodde ved gruven fra mandag til fredag, mens kona stelte hus og hjem.  1780    Røros kirke ble bygd som steinkirke. Barnearbeid innført «vaskarryss». 1800-tallet Økende problemer: skogen hogd ned, kull og ved måtte hentes langveis fra, malmen minket, kopperprisen gikk ned. Arbeidsstokken ble redusert.         1977    Kobberverket innstilte driften.   Les mer …		Se også Bibliografi: Røros kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Røros kommune Røros kommune ingen underkategorier   Andre artikler Rørosmuseet Glåmos Erik Anton Dalset Helge Røragen Kristofer Hansteen Mjølkgryn (melkgryn) Richard Floer Kåre Tørresdal Bergstadens Vel Kjerkgata Andreas Piro Daniel Mortensson Einar E. Brean Henning Irgens (d. 1699) Erik Otto Knoph (1764–1818) Glåmos kommune Andreas Nicolai Møller Bachke Pressemuseet Fjeld-Ljoms venner Ivar Olsen (fotograf) Olaf Kosberg Falkberget (Røros gnr. 7/1) Karen Marie Lindén (1763–1837) Olava Olsen Grendahl Auto Feragen Karl Velle Opsahl Langen Gjestegård Nicolai Hansen Bodin Gunvald Stray