 Utdelinga av Kulturminnedagsprisen 2014. Styreleder i Kulturvernforbundet Jørg Eirik Waula, leder i Salangen historielag Eliseus Rønhaug, leder for Regionmuseet i Sør-Troms, Frode Hansen. Salangen historielag, Salangen kommune i Troms, ble stiftet i 1984. Historielaget arbeider for å skape interesse for lokalsamfunnets historie og øke kunnskapen om bygdas historie gjennom tidene. Det har siden 1995 vært medlem av Landslaget for lokalhistorie.
Historielaget arbeider med å registrere og bevare kulturminner og med å spre informasjon om historien i regionen. Sentralt i arbeidet står årboka, Årboka for Salangen. Den gis ut hvert år like før jul og har kommet ut siden 1985. Boka inneholder artikler fra fjern og nær fortid i regionen. Les mer …
 Terje Nilssen satt i ledelsen for Indre Troms Samvirkelag i nær 27 år.. Foto: Johannes Irgens er en pensjonert « samvirkelagsbestyrer», født 15. desember 1929 på Ranem i Målselv kommune. Gift med Petra (1927) i 1953. Datteren Torunn ble født 1966. Han tok utdannelse innen bedriftsøkonomi og revisjon og var både kasserer og revisor innen han ble driftsleder og disponent i Indre Troms Samvirkelag. Hans samfunnsengasjement må sies å være i overkant av gjennomsnittet – også mens han ledet konsortiet ITS sammen med 200 medarbeidere som hadde en omsetning på en halv milliard. Idrettslag, Rotaryklubben, fritidslivet og familien har alle nytt godt av mannen med det store og mangesidige engasjementet. I kooperasjonen han har lagt ned 33 registrerte årsverk. Hvor mange reelle årsverk det er blitt vet han neppe sjøl heller. Det tar tid å bygge virksomhet, også sammen med andre i «det store kooperativet». I hans tid ble ITS både bilforhandler, og bolighusbygger. Les mer …
Øverbygd Samvirkelag ble konstituert 23. september 1945. Formålet var å organisere et samvirkelag i bygda. Til å orientere og lede forsamlingen møtte Magnus Steien fra Bardu, som var formann i Den Kooperative Distriktsforening i Troms.
Som lagets første formann ble valgt Petter Halvorsen. Bjarne Haugs forretning «Krysset» ble vurdert overtatt av laget, men dette ble droppet og man kjøpte tomt på Holt. To små «tyskerbrakker» ble innkjøpt og ominnredet etter tegninger utført av Ole M. Stefanussen. 3. oktober 1946 kunne bestyrer Henry Bergh åpne dørene til Samvirklagets første butikk i Øverbygd, som for øvrig besto av stall, uthus, vedskjul og brønn.
Butikken på Holt ble avdeling, før den ble nedlagt til fordel for Prix-butikken på Skjold i 2003  Ny-butikken til Øverbygd Samvirkelag sto ferdig i 1955
 Mellembygdens Kooperative Handelslag på Bakkehaug, slik det fortonte seg ca 1920. Huset i bakrunnen var i sin tid brukt som "smørhus" - lager for bøndenes smørproduksjon. Seinere ble det brukt til telefonsentral. ble stiftet på Bakkehaug i Målselv kommune den 25. april 1916. Tanken om et kooperativ skal ha kommet fram på et møte i bonde og småbrukarlaget som ble avviklet i bedehuset på Jensberg. Da var tanken at også Rognmoen skulle være med, men da stedsvalget kom opp ble det utslagsgivende for at folket rundt Storhaugen ville ha sitt eget lag. Den første butikken kom på Bakkehaug, men seinere ble det også avdeling i Kirkesdalen. Les mer …
Bardu kooperative Handelslag ble formelt stiftet lørdag den 17. mars 1906. Men opptakten til stiftelse av handelslaget var blitt tatt på et arbeiderforeningsmøte i januar 1906. Til å forestå de praktiske foranstaltninger til stiftelsesmøtet ble valgt bøndene Peder Anders Bjørnsen og Georg Forseth. Dessuten ble de to sersjantene Ole Angel Petersen og Magnus Steien, som til slutt fikk 34 år i formannsstolen, valgt inn i komiteen. Da Forsvaret etablerte seg på Setermoen i 1898, ble stedet attraktivt og tiltrakk seg fagfolk av flere kategorier. Det var vel derfor naturlig at det ble her dølene startet sitt andre forsøk på etablering av en forbrukerkooperativ virksomhet. Første butikk var ei pakkbu, men med tida kom nye butikker og utvidelser, flere avdelinger med både stall og bensinpumpe og masse ny giv. Den nøysomheten som etablererne viste var slett ikke påtatt, det ser man både av foretakets regnskaper og beretninger opp gjennom historien. Varebyttet med medlemmenes råvarer ble det som til sist dannet vekstpotensialet for kooperasjonen i Troms innland. Les mer …
| 
