Forside:Tromsø kommune

Sideversjon per 17. nov. 2010 kl. 14:47 av Dena Utne (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms
Balsfjord • Tromsø • Karlsøy • Lyngen • Storfjord • Kåfjord • Nordreisa • Skjervøy • Kvænangen

Om Tromsø kommune
1902 Tromso komm.png
Tromsø kommune (nordsamisk Romsa, kvænsk Tromssa) er en kommune i Troms, fra 1. januar 2020 i Troms og Finnmark fylke. Kommunesenteret er byen Tromsø, som er Nord-Norges største by. Siden 1800-tallet har Tromsø vært kjent som «Nordens Paris». Andre tettsteder i kommunen er Fagernes, Sommarøy, Ersfjordbotn, Movik, Kjosen og Hamna.

Tromsø fikk bystatus og privilegier som kjøpstad i 1794. Opprinnelig omfattet kommunen et mindre areal på Tromsøya, som i dag utgjør Tromsø-sentrum.

Tromsø by "spiste" etterhvert små stykker av Tromsøysunds område på Tromsøya. Det var byutvidelser ved:

  • lov 8.8.1842, med tilleggslov 15.9.1851
  • lov 16.5.1860, kgl.res. 10.11.1860
  • lov 25.3.1872, stadfestet ved kgl.res. 15.11.1872
  • lov 23.4.1915, gjeldende fra 1.7.1915
  • kronprinsregentens resolusjon 29.7.1955, med virkning fra 1.7.1955
  • Ved kgl.res. av 7.12.1962 ble sammenslåingen av Tromsø storkommune vedtatt. Da ble Hillesøy kommunes del av Kvaløya og øyene nord for Hekkingen, Ullsfjord kommune med unntak av Svensbyområdet, Tromsøysund kommune og Tromsø bykommune slått sammen til en kommune. Kgl.res. av 14.6.1963 slo fast at kommunesammenslåingen skulle tre i kraft fra 1.1.1964. Den nye kommunens navn ble Tromsø kommune.[1]

En oversikt over: Tromsøs historiske grenser.

Hurtigruta anløper daglig i sydgående og nordgående retning. Den første rundturen som hurtigruta gjorde, gikk nordover fra Trondheim den 2. juli 1893.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Sjøgata 2, ca. 1900. Den gamle prestegården var blitt brennevinsutsalg
Sjøgata 2 er Tromsø gamle prestegård. - Gammelt matr.nr. 304. Allerede i Håkon Håkonssons saga omtales en kirke i Tromsø. «Han lot gjøre en kirke nord i Trums, og kristnet hele det kirkesognet». Man antar at den opprinnelige kirken lå omtrent der Tromsø domkirke ligger i dag og at den ble bygget ca. 1250-60. Første gang vi hører om forholdene på prestegården på Tromsøya er i rapport fra prost Bredal fra 1684. Da var det nedgangstider og hardt å klare seg for både prest og almue. Halvparten av buskapen døde det året, og hester kunne man vært foruten på grunn av «landsens ufrugtbarhet med kornsæd» og steinete veier. Ifølge Hans Hammonds «Nordisk Missions-Historie» levde presten Rasmus Schielderup, ca. 1720, i så ytterlig armod at han nesten uten klær på kroppen måtte arbeide som en bonde for livets opphold.I 1842 ble kirken og prestegården innlemmet i byens område. I 1862 fikk kommunen kongelig skjøte på prestegården og området ned mot sjøen, Prostneset. De siste som ble gravlagt på den gamle kirkegården var biskop Knud Gislesen (1801-1860) og hans kone Henriette Jakobine Gislesen (1809-1859). . De var også de siste geistlige som bodde i prestegården. Prostneset ble beholdt og åpnet for publikum, men huset ble solgt videre til Johan H. Ludvigsen, brennevinshandler, havnefogd, skipper, brannmester, m.m.   Les mer …

Margit Kvammen var bestyrer av Sebbelows stiftelse i 33 år.
Foto: Ukjent/fra Reinton, Lars: Folk og fortid i Hol

Margit Kvammen (født 16. januar 1862 i Hol kommune, død 11. januar 1938 i Oslo) var diakonisse og bestyrer av Sebbelows stiftelse for ugifte mødre i 33 år fra oppstartåret i 1891. Margit hadde tidlig et ønske om å bli lærer, men skal ha bestemt seg for å bli diakonisse etter at hun som 14-åring nesten mistet livet i et sørpeskred i nærheten av Kvammen. Sammen med 23 år gamle Rangdi Haugen ble hun tatt av vann- og snømassene. Selv ble hun reddet, mens Rangdi mistet livet.

Margit var seks år da Diakonisseanstalten, landets første utdanningsinstitusjon for diakonisser, ble grunnlagt på Grønland i Oslo i 1868. I institusjonens femtiårsberetning kommer det fram at Margit var blant de ti som ble innviet som prøvesøstre i forbindelse med innvielsen av anstaltens nye kapell på Lovisenberg i 1888.   Les mer …

Otto Harald Coucheron.
Foto: Studenterne fra 1883 (1908)
Otto Harald Coucheron (født 25. november 1865 i Tromsø, død 23. mars 1948 i Aker) var adjunkt, lærerskolerektor, idrettsleder, kirkeverge og samfunnsstøtte, hovedsakelig i Hønefoss og Holmestrand. Han var sønn av skoledirektør Peter Jacob Barthold Coucheron (1828–) og dennes første kone Nina Falsen (1843–1868). Slekta kom til Norge med Willem Coucheron (1625–1689) i 1657. Otto Coucheron vokste opp i Bergen hvor han gikk Holcks forberedelsesskole fra 1872 og Bergens katedralskole fra 1874. Fra 1876 til eksamen artium i 1883 gikk han på Kristiania katedralskole. Etter ex.phil. i 1884 tok han videre cand.theol.-graden på universitetet i 1888, praktisk-teologisk seminar i 1889 og Den gymnastiske Centralskole i 1890. Til tross for embetseksamen fikk Coucheron tittelen adjunkt, og da først i 1902.   Les mer …

Odd Rikard Olsen, redaktør i Harstad Tidende
Foto: Harstad Tidende
Odd Rikard Olsen (født 18. juni 1947 i Tromsø, død 10. april 2012 i Harstad) var redaktør og statssekretær i Næringsdepartementet (1989-90). Han kom til Harstad som redaktør i Harstad Tidende (HT) i 1991 da forgjengeren, redaktør Johan A. Iversen, trådte tilbake etter 39 år i redaktørstolen. Avisen hadde siden 1919 vært et partipolitisk organ for Høyre, men ble i Odd Rikard Olsens redaktørtid et politisk uavhengig organ med et konservativt grunnsyn. Den økonomiske fremgangen som avisen hadde hatt siden 1950-årene, fortsatte under Olsens redaksjonelle ledelse, noe som medførte at avisbedriften utviklet seg til et ledende konsern i landsdelen – Harstad Tidende Gruppen (HTG). Det begynte med at HT i 1990 gikk inn og reddet Bladet Tromsø, som var i vanskeligheter. Senere ble Nordlandsposten i Bodø overtatt, og etter hvert kom det flere aviser under HTGs økonomisk sterke paraply.   Les mer …

Halvdan Koht 1937.
Foto: Harris & Ewing
Halvdan Koht (født i Tromsø 7. juli 1873 død i Bærum 12. desember 1965) var historiker og politiker, professor og statsråd. Som historiker var han marxistisk inspirert, som politiker soknet han først til Venstre, men gjorde seg først og fremst politisk gjeldende som sosialdemokrat. Han var utenriksminister i Nygaardsvolds arbeiderpartiregjering 1935-1940.   Les mer …

Svaneapoteket åpna i Sjøgata 8 i 1889, og holdt til der til gården ble revet tidlig på 1960-tallet.
Foto: H.A. Brandt (ca. 1960)
[[Svaneapoteket (Tromsø)
I 2018 holder det gamle Svaneapoteket til tvers over gaten, i Austad-bygget, Fredrik Langes gate 9. Nå under navnet Vitus apotek. Bygget ble reist etter den store bybrannen i 1948.
Foto: Stig-Lennart Sørensen. 2014.
Svaneapoteket var Tromsøs andre apotek, og ble oppretta ved Kgl. Resolusjon av 22. des. 1888. Etter at Tromsø fikk sitt første apotek, Apoteket Renen, i 1825, skulle det gå mange år før det neste kom. Svaneapoteket ble ikke åpna før i 1889, og det hadde en trang fødsel. Medicinaldirektøren i Christiania ba i november 1887 om en uttalelse fra byens Magistrat, formannskap og leger. Et par leger ved sykehuset var for, mens Stiftsamtmanden delte mening med mange: «Stiftsamtmanden udtalte at han ikke alene var enig med Formandskapet, men han sluttet seg også til Distriktslægen og Magistraten i bestemt at fraraade opprettelse av et nytt Apothek.» Medicinaldirektøren hadde imidlertid sine egne motiver: « … han finner stærk grund for administrasjonen til i alfald at drage Omsorg for at ikke disse Næringer ytterligere monopoliseres ved at man udelukker en for Staten med lemplighed etablert Konkurrence der gjennom tidernes Næring øges til at være fuldkommen tilstrekkelig for flere.»   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Tromsø kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler


  1. Arkivkatalog Tromsøysund kommune 1838-1963, Tromsø kommunearkiv 1990