 Marcus Thrane. Foto: Ukjent, ukjent år (født 14. oktober 1817 i Christiania, død 30. april 1890 i Eau Claire, Wisconsin, USA) er mest kjent som mannen bak thranerørsla eller thranittene. Dette var den første politiske massebevegelsen i Norge, og arbeiderforeningene Thrane grunnla var en sentral forløper for den senere arbeiderbevegelsen. Den var ikke utelukkende en arbeiderbevegelse, for også husmennene var viktige deltagere. Thrane var sønn av kjøpmann og riksbankdirektør David Thrane og Helene Sophie Bull. Selv gifta han seg med Marie Josephine Buch den 11. august 1841. Slekta var en av de mest velstående i Christiania. Formuen stamma fra farfaren Paul Thrane, som hadde drevet stort innen trelast. Men kort tid etter at Marcus ble født hadde faren spekulert vekk formuen, og gjorde underslag på 95 000 spesiedaler i Rigsbanken. Les mer …
 J.L. Qvisling (ukjent fotograf) Jon Laurits Qvisling (fødd 16. september 1844 i Fyresdal, død same stad 5. februar 1930) var prest og forfattar. Han var den eldste av ti sysken derav ni vaks opp. Foreldra, Gro og Lars Abraham Qvisling, kjøpte garden Lunden i Hegglandsgrend i 1844.
Jon Laurits budde på Lunden til han reiste som ung til Skien for å gå på Skiens lærde Skole. Her tok han eksamen artium i 1862 med karakteren prae ceteris. I 1869 tok han teologisk embetseksamen, men var lærar i Drammen og Grimstad til han blei tilsett som sokneprest i Fyresdal i 1879. Her virka han til 1893.
Under opphaldet i Fyresdal gifta han seg med den omtrent seksten år yngre Anna Karoline Bang (1860-1941) i Grimstad i 1886. Ho var dotter av skipsreiar Jørgen Bang og Antonette Dorothea Huseland. Dei hadde fire born saman: Vidkun, Jørgen, Esther og Arne. På Digitalt museum, Norsk folkemuseum, Fyresdal, er der ein album med ei lang rekke bilete frå livet i prestegarden og frå Lunden teke av Jon Laurits Q. sjølv meiner ein. Les mer …
 Grimstad Støberi annonserer lager av variert støpegods og kjøper jern og annet Foto: Grimstad adressetidende 17/11 1880 Grimstad Støberi ble opprettet i 1876 i følge firmaanmeldelse i Den Norske Rigstidende 13/1 1876. Partnerne Niels Jørgen Kjær, Thorbjørn Halvorsen og Jacob Jacobsen eide firmaet ved oppstarten, slik at Kjær hadd 1/2 part og de to andre hver 1/4 part. Firmaets formål var ifølge firmaanmeldelsen å drive metall og jernstøperi, mekanisk verksted, galvanisering og smedarbeid.
Allerede sommeren 1876 annonserer J. L. Henriksen at han har Kakkelovne, Komfürer, Kogeovne, Brandjern, Vaffeljern etc på lager.[1]
Våren 1878 annonseres at støpegodsprodukter selges gjennom Chs. Crawfurd. Han presenterer kakkelovner, komfyrer, takluker, kokeovner, feierdører, bakerovnsdører m.v.[2]
I januar 1879 var Edward Evensen eier av 1/16 av Grimstad støberi. Evensen er da under konkursbehandling og eierandelen er til salgs. [3] Les mer …
 Magnhild Hagelia, fra Stortingets bildegalleri. Magnhild Hagelia (fødd 6. mai 1904, død 4. juli 1996) var Noregs fyrste kvinnelege lagtingspresident. Ho vaks opp i Gjerstad på garden Hagelia, ho var eldst av åtte sysken. Foreldra var småbrukar Peder Jakobsen Hagelia (1874–1941) og Karen Tomine (“Mina”) Pedersdatter Gryting (1881–1956). Ho hadde revisorkurs, gjekk på Treiders handelsskole og hadde eksamen i jordbruksbokføring. Magnhild Hagelia var ugift.
Ho blei valt inn i kommunestyret i Gjerstad for Arbeiderpartiet i 1945, men flytta kort tid etter valet. Seinare vart ho valt medlem i kommunestyret i Fjære 1947 – 1951, i Øyestad 1956 – 1959 og Grimstad 1971. Magnhild Hagelia satt på Stortinget i 16 år frå 1950 til 1965, då ho vart valt inn var ho den fyrste kvinna som blei valt på Stortinget frå Aust-Agder. I 1962 blei ho valt til visepresident i Lagtinget, og blei då den fyrste kvinna som leia et møte i nasjonalforsamlinga. Les mer … | 
