<onlyinclude>  Johan Henrik Rye som viser militære som trener på å skyte på blink i fart utfor bakke. Foto: Fra Ranheim, Erling: "Norske skiløpere", 1952. er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1973 med tittel 120 Tradisjon om militærvesenet. Utsendar var Rolf Rasch-Engh.
Introduksjon til spørjelista
Den norske hær går tilbake til en ordinans fra 13. januar 1628. Det var en nasjonal hær, og det førte til at soldatene og andre militærpersoner ble en del av bygdesamfunnet. (De satte sitt preg på det).
For kompani- og korpssjefene ble det i følge kgl. reskript av 1791 utlagt sjefsgarder der disse skulle bo, og annet befal var også fast innkvartet lokalt. Offiserene var oftest utenbygdsfolk og skilte seg ut fra det vanlige bygdefolket. Derfor kunne de komme i motsetning til bygda, men de kunne også bringe nye impulser. Det kunne også soldatene. Noen av dem kom til å tjenestegjøre utenfor bygdas grenser, og de kom hjem med ny sed og skikk. Mange av våre fremste bygdehåndverkere lærte sitt fag mens de var ute i militærtjeneste. Verneplikten og uniformen viste seg også å bli en sosialt utjevnende faktor i bygdelivet.
Militærvesenet var bygd opp på legdsystemet. Mannskap til hæren ble skrevet ut fra landdistriktene. I kyststrøkene ble det skrevet ut folk fra sjølegdene til sjøtjeneste. På den måten sikret orlogsflåten seg tilgang på erfarne sjøfolk og nasjonalt mannskap.
Fram til 1828 foregikk all opplæring av rekruttene på kirkebakken før og etter gudstjenesten. Senere tok man i bruk særskilte ekserserplasser; det kunne være en høvelig mo eller slette. Det ble liv på mønstringsplassen når ungguttene møtte fram for å eksersere.
Fra 1867 ble øvingene for hæren flyttet ut av bygda og konsentrert på mange av våre nåværende militære støttepunkter. For sjøforsvaret skjedde forandringen i innrulleringen etter lov om verneplikt og utskriving av 12. oktober 1857.
Sjå også
Eksterne lenker
 Torpederinger ble så vanlige at Aftenposten brukte overskrifta «Dagens torpederinger». Senkninga av «Gurre» med tap av nitten menneskeliv vakte særlig stor avsky da nyheten ble kjent. Klipp fra Aftenposten 5. mars 1917. D/S «Gurre» var et engelskbygd lasteskip fra 1889 som fra 1912 var i norsk eie. Det ble torpedert i mars 1917 etter at Tyskland hadde erklært uinnskrenka ubåtkrig. Nitten personer omkom da «Gurre» ble senka, mens tre overlevde.
Skipet ble bygd av Blyth Shipbuilding Co. i Blyth i Northumbria, og sjøsatt i august 1889. Det hadde en bruttotonnasje på 1733 tonn, og nettotonnasje på 1045 tonn. Det var 259,8 fot langt, 36,6 fot bredt og hadde en dypgang på 16,9 fot. Maskinen var en Triple 3-sylinder dampmaskin med en ytelse tilsvarende 174 hestekrefter.
Det seilte under navnet «Crimea» for Stephen, Mawson & Co i Newport fram til 1912. I desember 1912 tok H. Skougaard i Langesund over skipet, som fikk navnet «Sixtyfour». I februar 1916 gikk det så over til Bjelland & Hansen i Kristiania, som kalte det «Mango». Ellingsen & Johansen i Bergen tok over allerede i mai 1916, og kalte skipet «Fagerli». I desember 1916 fikk det så navnet «Gurre», da det ble tatt over av Christen Knagenhjelm Gran i Bergen. Les mer …
 I. Thv. Thronæs Foto: Anton Røske. Fra Nidaros Avholdslag 50 år: 1894 24/2 1944. (født 8. juli 1871 i Trondheim, død samme sted 3. oktober 1936) var en sersjant som ble bokholder, og endte opp som bestyrer ved folkeregisteret i Trondheim. Hans store interesser ble litteratur og historie, som han til stor glede for sine avholdskamerater i Det Norske Totalavholdsselskaps lokalavdeling; Nidaros Avholdslag og i andre fora lot dem få del i gjennom sine foredrag og historier. Han ble og en skattet organisasjonsmann innen avholdsrørslas mange andre organer i Trondheim, samt i Bestillingsmennenes forening. Les mer …
 Artilleribygningen og krutthuset på Blaker skanse. Foto: Chris Nyborg (2014) (gnr. 118/3) er et fredet festningsanlegg på østbredden av Glomma i Blaker i Lillestrøm kommune, anlagt 1683. Skansen ligger rett ved Blaker tettsted, og ble anlagt på grunn som opprinnelig hørte til garden Svarstad. Den havnet i midtpunktet for krigshandlinger både i 1718, da den ble beleiret av en svensk hær, og i 1808, da svenskene inntok den i to dager. Den fikk sin nåværende utforming som stjerneskanse i 1750-åra. Skansen ble nedlagt som festning i 1820, men var fortsatt militært område til 1893. Fra 1917 til 2003 holdt Statens Husflidsskole, senere Høgskolen i Akershus, til her. Blaker skanse ble anlagt i 1683, etter at Christian V hadde gitt sin approbasjon 27 januar det året. Anleggelsen ble ledet av feltmarskalkløytnant Gustav Wilhelm Wedel (1641–1717), som var øverstbefalende over den norske hæren. Soldater fra de nærmeste bygdene, Enebakk, Fet, Aurskog, Blaker, Sørum og Nes, ble pålagt å bidra med det de kunne av folk og hester til byggearbeidet. Skansen ble anlagt som ledd i den første systematiske befestningen av Glommalinja. Årsaken til at skansen ble anlagt akkurat her, var at man trengte å beskytte Blakersund, som var et viktig fergested over Glomma. Les mer …
 Falne tyskere hentes ut fra «Altmark» den 16. februar 1940. Foto: Ukjent fotograf Altmarksaken var en episode som fant sted 16. februar 1940, da britiske soldater bordet det tyske skipet «Altmark» i Jøssingfjorden og fritok krigsfanger. Hendelsen krenket norsk nøytralitet, og førte Norge nærmere deltagelse i andre verdenskrig. Jøssing ble etter krigsutbruddet et kallenavn på nordmenn som gjorde motstand mot den tyske okkupasjonen.
Den 15. februar oppdaget britiske fly «Altmark». Seks jagere ble sendt etter skipet, og for å unngå dem gikk «Altmark» inn i Jøssingfjorden sammen med sin eskorte. Skipene fra den norske marinen var torpedobåtene «Skorv» og «Kjell» og bevoktningsbåten «Firern». Kl 22.20 på kvelden kom den britiske jageren «Cossack» inn i fjorden med lyskasterne på. De norske båtene holdt seg utenfor det som skjedde videre. «Altmark» slo bakk for å klemme jageren mot land, men gikk selv på grunn. Liggende hjelpeløs ble den bordet, og fangene ble befridd. Britene avfyrte flere skudd, som ikke ble besvart av tyskerne. Seks tyskere falt under aksjonen, og ytterligere en døde på sykehus av skadene han ble påført. Britene hadde ingen tap. Les mer …
Rikspolitiet var en militarisert politiavdeling som ble opprettet under andre verdenskrig. Opprettelsen skjedde gjennom kongelig resolusjon i 1943, der det ble sagt at en rikspolitisjef underlagt Justisdepartementet skulle lede rikets politi så lenge krigen pågikk og deretter så lenge Kongen bestemte.
Bakgrunnen for opprettelsen var at det regulære politiet hadde blitt nazifisert. Man ville dermed stå uten politi når krigen sluttet, i en situasjon der ordensmakten spiller en svært viktig rolle. Rikspolitiet skulle håndtere ordensoppgaver ved krigens slutt, og være kimen til en ny politietat. Les mer …
| 
