 U. L. Ogna sin nye fane ble malt av Kjell Arne Johansen og innviet i 1968. Foto: Per Ivar Nicolaisen ble stifta på Skei fastskole i Røysinggrenda den 23. februar 1896 i det som den gang var Skei kommune. Laget har hatt mange kjendiser i sin midte; uten å fornærme noen er nok den som rager høyest Kristofer Uppdal som skrev sine første dikt i lagsavisa Hermod så tidlig som 1. mai 1896. Året etter innleda han til diskusjon over temaet ungdom og litteratur. Mange kjente navn har innledet til debatt i laget, over tema som også i nyere tid har sin aktualitet, men også blant lagets egne ble det å ta ordet, og i sær det å ha holdt foredrag sett som et stort skritt for å synliggjøre ungdommens utvikling til gangs menneske. Skogen har alltid hatt stor betydning for ogndalingene, og allerede i 1905 ble lagets første skogplantingsdag gjennomført. U. L. Ogna har, i likhet med alle ungdomslag med respekt for seg sjøl hatt eget sangkor – men ingen av de tre korene som ble starta opp varte så lenge. Derimot ble teater et godt aktivum, i sær etter at Gildevangen sto ferdig i 1919. Andre verdenskrig ble et stridens tema for laget – etter krigen. Men de «sto han av». Det kontinuerlige lagsarbeidet, samholdet, og Gildevangen ble varemerker som står seg – også i nyere tid. Les mer …
 Fanejunker E.C.Brandser Foto: Ukjent. (fødd i Skjåk 21. juni 1865, død same stad 7. april 1945) var gardbrukar og underoffiser (fanejunker). Han var ein aktiv samfunnsdebattant, og hadde fleire offentlege stillingar og tillitsverv. Han gjorde seg særleg gjeldande i ålmenningspolitikken, og var ein av leiarane i riksmålsleiren i den langvarige striden om språkskifte til nynorsk i bygda. Han stod klårt til høgre i sine politiske standpunkt, men kan ikkje sjåast å ha stilt til val til kommunestyret eller markert seg i andre partipolitiske samanhengar. Les mer …
Mossekonvensjonen, eller Konvensjonen på Moss var våpenhvileavtalen mellom Karl XIII av Sverige og Stortinget som endte den kortvarige krigen i 1814. Den ble signert i Moss Jernverks administrasjonsbygning i Moss den 14. august 1814.
Konvensjonen besto av fire dokumenter, og var forfattet på fransk. Hovedpunktene i avtalen var:
- Avtalen ble inngått mellom den svenske kronprinsen og Stortinget. Dermed ble ikke Christian Frederik, som svenskene ikke anerkjente som norsk konge, en del av avtalen.
- Stortinget skulle senest i begynnelsen av oktober samles for å ratifisere konvensjonen.
- Den norske Grunnloven skulle gjelde i Norge, med nødvendige endringer for å tilpasse den til en personalunion med Sverige. Endringene skulle vedtas av Stortinget.
- Christian Frederik skulle ifølge en hemmelig del av avtalen frasi seg alle krav på den norske tronen og forlate landet.
Les mer …
 Arsenalet på Kongsvinger festning Foto: Tor Egil Riegels Strand Kongsvinger festning er et festningsanlegg i Kongsvinger i Hedmark. Den ble påbegynt i 1681 og sto ferdig i 1689. Festningen er orientert mot Sverige, og som en følge av Karlstadforliket ble den i 1905 tatt ut av bruk. Selve festningen har aldri vært i kamp, men et tilknyttet fort, Vardåsen, var i kamp i 1940.
Etter at Gyldenløvefeiden endte i 1679, begynte man å bygge flere nye festningsverk langs kysten og svenskegrensa. Kongsvinger festning ble anlagt ved veien fra Värmland til Christiania, som var en viktig framrykkingsvei ved en eventuell invasjon av Norge. Den ligger ved et fergested ved Glomma. Da byggingen av festningen begynte lå det allerede noen befestninger på stedet. I nærheten finnes Tråstad skanse ble anlagt 1657–1658, og på stedet hvor festningen ligger ble Vinger skanse anlagt 1673–1674.
Et forslag til den nye festningen ble tegnet av Johan Caspar von Cicignon, men ble ansett som for omfattende. Et nytt utkast ble derfor utarbeidet av generalkvartermester Anthony Coucheron. Vinger skanse, som besto av et murt tårn med en ringmur og tørr grav, ble brukt som utgangspunkt. Et år etter at byggingen startet, i 1682, ble festningen tatt i bruk, med Georg Reichwein (1630-1710) som første kommandant. Den ble da kalt Vinger festning, og i 1683 ble dette endret til Kongsvinger festning.
Les mer … | 
