Christian Sparre fotografert ca 1900. Foto: L. Szacinski (firmaet)/Oslo Museum
Christian Herman Sparre (født 30. juli 1859 i Høland i nåværende Aurskog-Høland kommune, død 4. november 1940 på reise i USA) var sjøoffiser og politiker. Han hadde en lang sjømilitær karriere, men er kanskje mest kjent som radikal Venstre-politiker fra slutten av 1800-tallet, og for den såkalte Admiralstriden med kollegaen Jacob Børresen. Han var også forfatter av både fagbøker og kriminalfortellinger. Les mer …
Foto av Anstein Risteigen Foto: Ukjent.
Anstein Risteigen (født 2. mars 1885 på gården Øvre Risteigen i Veggli i Rollag kommune, død 16. mai 1971), var kunstmaler og tegner. Han gjorde seg til en viss grad kunstnerisk bemerket i samtiden, men oppmerksomheten omkring ham har vært mindre etter hans død. Mot slutten av livet flyttet Risteigen tilbake til hjembygda, etter å ha bodd utenbygds i en årrekke. Anstein Risteigen deltok på Høstutstillingen i 1912, 1913 og 1915, og deltok på Jubileumsutstillingen i 1914 (med maleriene Naar nætter ljose som dagar og De gamle fjell). Han hadde sin første separatutstilling i Kristiania Kunstforening i 1916. I 1932 stilte han ut i Drammens Kunstforening, og i 1934 avholdt han en separatutstilling i Kunstnerforbundet. I 1956 besøkte han Italia, og i 1957 avholdt han separatutstilling i Kunstnernes Hus i Oslo. Les mer …
Veggli kirke fotografert 1. juledag 2011.
Veggli kirke og Veggli kirkegård ligger ved tettstedet Veggli i Rollag kommune i Numedal. Fram til nåværende Veggli kirke sto ferdig i 1859, var det en stavkirke i bruk på stedet, som senere ble revet. Veggli kirkegård ligger øst og sør for kirken. Arealet til den opprinnelige kirkegården er bevart vest for den nåværende kirken. Veggli kirke er en langkirke, innviet i 1859. Den ligger der Ligrendvegen og Kallerudvegen møtes. Kirken er oppført etter typetegninger av Christian Heinrich Grosch, og er bygget under ledelse av byggmester Ole Sjulsen Fjøslien Rostad. Kirken er i tre og tømmer, og har ca. 160 plasser. Les mer …
Grøslistua på Norsk Folkemuseum. Grøslistua på Norsk Folkemuseum er ei stue frå søre Grøsli i Flesberg. Ho er ei treroms peisestue, med forstue, stue og kove. Ho var ei av dei fyrste peisestuene i Numedal. Stua vart antakelig bygd av Hallvard eller Halvord Grøsli, som eigde garden frå 1604 til 1653. Hallvard var ein rik bonde: Under Kalmarkrigen var han ein av tre menn i Flesberg som ikkje berre betalte vanlege skattar, men også utstyrte ein soldat Les mer …
Trygve Eriksen. Foto: Ukjent. Faksimile fra Prester i Den norske kirke og andre teologiske kandidater (2000)
Trygve Eriksen (født 20. juni 1941 i Odda, død 27. mars 2023 i Gjerdrum) utdanna teolog og virka som prest flere steder i Norge, først i Tromsø (hjelpeprest) og deretter sokneprest i Nore og Uvdal i Numedal (1970-1983) og Gjerdrum på Romerike (1983-1995). Han avslutta yrkeskarrieren som fengselsprest ved Ullersmo landsfengsel.
Eriksen var også kjent for sitt engasjement for russiske barnehjemsbarn og fanger. Dette hjelpearbeidet begynte han med i 1992, da konfirmantene hans i Gjerdrum samla inn 55 000 kroner til hjelpetrengende i Russland. Etter 17 års arbeid for vanskeligstilte russere begynte han Eriksen å hjelpe fattige barn i Kairo. For arbeidet sitt fikk Trygve Eriksen Betanienprisen og Jobzoneprisen. Les mer …
Lars Peter Selboe (1787-1856) var Skedsmos første ordfører. Dessuten var han stortingsrepresentant i flere perioder. Foto: Haavelmo I 1929.
Lars Peter Selboe (født 1787 på Kongsberg, død 1856 i Skedsmo) var garver, gårdbruker, stortingsmann og Skedsmos første ordfører.
Han drev i 1810-åra et garveri på Toten, muligens Bruhaug på Galgerud nedenfor gården Rognstad. I 1813 døpte Selboe og kona Marthe Nilsen datteren Karen Sophie i Balke kirke. Selboe flyttet til Skedsmo i 1818, der han i 1822 forpaktet Kjeller gård, og i 1830 kjøpte han eiendommen.
Selboe var stortingsrepresentant i periodene 1833-1835, 1836-1838 og 1845-1851. I sin første periode engasjerte han seg i debatten om kommunalt selvstyre, og han var sterkt delaktig i utarbeidelsen av lovforslaget til formannskapsloven som ble vedtatt i Stortinget i 1837. Les mer …
|