Forside:Oppegård

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold DISTRIKT: Asker og Bærum • Follo • Romerike KOMMUNE: Frogn • Nesodden • Nordre Follo • Vestby • Ås Om Oppegård Oppegård var en kommune i regionen Follo i Akershus. Kommunen lå på østsiden av Bunnefjorden, og den grenset i nord til Oslo, i øst til Ski og i sør til Ås. Drikkevannskilden Gjersjøen delte kommunen i en østlig og en vestlig del. Kommunens administrative sentrum var Kolbotn. Den 1. januar 2020 ble Oppegård del av nye Nordre Follo kommune.Oppegård kommunes historie litt over 100 år gammel. Fram til kommunen ble etablert i 1915 var Oppegård et sogn under Nesodden herred. Områdets historie er selvsagt eldre enn som så. For 7-8000 år siden regnes det med at dagens Svartskog (i likhet med Nesodden) var en øy, og Gjersjøen dermed en del av havet. Fra denne tiden, på ca. høyde 70 moh, er det gjort funn av steinsettinger som viser menneskelig aktivitet i området på den tiden. Det er funnet en rekke steinøkser og hakker rundt i området.   Les mer ...   Smakebiter Dødsannonse for Antonette Lorange i Tidens tegn 11.4.1928 Antonette Lorange, (født 1881 i Fjotland kommune, død 11. april 1928 i Oppegård kommune) var Oppegård kommunes første kvinnelige herredsstyremedlem. Hun var med i lokalpolitikken i perioden 1917-1919 og hun var også innvalgt i skolestyret og fattigstyret. Lorange var leder for Oppegård sanitetsforening som hun også var med på å stifte.   Les mer … Elever på Bålerud skole i 1898 med lærerparet Ole Halvorsen Jørgensborg og Fredrikke Dorthea Jørgensborg, f. Samuelsen. Foto: Oppegård bibliotek Bålerud skole (Solheim) ligger på Svartskog i Oppegård kommune. Skolen ble bygd i 1863 som den første faste skolen i Oppegård sokn. Skolen ble bygd på grunn skilt ut fra Bålerud. Opprinnelig var det bare et klasserom, og huset ble påbygd med et rom til i 1909. I årene 1922–1924 gikk Roald Amundsens to adoptivdøtre Kakonitta og Camilla Carpingdale på Bålerud skole før de vendte tilbake til Sibir. Skolen ble lagt ned i 1952, og skolebarna har siden blitt skysset med skolebuss til Kolbotn skole på Kolbotn. Skolehuset kalles nå Solheim og brukes som grendehus.   Les mer … Ljansbrukets branntårn på Grønliåsen ca 1930 Branntårnet på Grønliåsen i Oppegård sto på toppen av Grønliåsen der stien fra Tårnåsen senter (oppkalt etter tårnet) kommer opp. Her var det også et trigonometrisk punkt. Tårnet ble reist av Ljansbruket før 1923. I 1932 ble det ombygget og i begynnelsen av 1960-årene ble det brent ned i form av en brannøvelse. Det var også branntårn på Haukåsen i Oslo og på Kjerringhøgda i Ski. Disse hadde telefonforbindelse med hverandre og kunne krysspeile et brannsted meget nøyaktig. Etter at flyene overtok brannvakten ble ordningen nedlagt. Tårnet på Kjerringhøgda er restaurert til utkikkstårn.   Les mer … Hvitebjørn har gnr. 248 og ligger lengst nord på Svartskog i Nordre Follo kommune (før 1. januar 2020 i Oppegård kommune). Gården hørte til Ljansbruket. Skrivemåter: Hwidebiørnen, Hwidebiørn 1529, Huidebiørn 1535, Huidebiørnn 1580, Hvidebjørn 1602, Hvidebiørn 1723. Hvitebjørn er en av de 17 middelaldergårdene. Gården er første gang nevnt i 1529, da testamenterte Ingjerd Trondsdatter gården til Hovedøya kloster. Samme år makeskiftet til herr Henrik Krummedike. Videre eiendomshistorikk: 1535 Maria kirke. 1537 krongods. 1572 Hans Pedersen, senere riksråd. 1602 Gunde Lange. I skattematrikkelen 1647-1648 er Hvitebjørn og noen andre bruk oppført som skattefritt adelsgods brukt av Hans Lange. Senere overtok Hannibal Sehested, riksråd og stattholder i Norge, eiendommen. Etter hans fall 1651 ble Hvitebjørn krongods. 1667 til Hans Veit Vorsats. 1667 Michael Opets. 1669 Peder Pedersøn Müller og videre til sønnen Anthoni Müller. 1749 justisråd Paul Lachman Vogt. 1765 Peder Holter. Etter ham M G Rosenkrans. 1799 major Lars Ingier. 1948 kjøpt av familien Bråthen som hadde forpaktet Hvitebjørn siden 1914. 1980 solgt til Oppegård kommune. Ridesenter med 25 hester. Hovedhuset fra 1700-tallet er påbygd 1950 og modernisert. Navnet kommer antagelig av et sjømerke nede ved Bunnefjorden som kalles Bjørnehodet, det var en lys sten som så ut slik, men ble sprengt i stykker på 1930-tallet. Den opprinnelige delen av våningshuset er fra 1700-tallet. En akershusisk stue i laftet tømmer. Påbygd rundt 1950 og panelt. ”Finstuen” er godt bevart i sin opprinnelige form, med originale vegger, gulv og tak. Den eldste innebygde del av låven i tømmer antas også å være fra 100-tallet.   Les mer … Demonstrasjon av oppgangssaga i Gjersøelva. Foto: Siri Iversen Gjersjøelvprosjektet er et samarbeidsprosjekt som arbeider med natur og kultur i Gjersjøelva. Gjersjøelvprosjektet ble startet 1991 av Oppegård jeger- og fiskeforening (OJFF) og har utviklet seg til å bli et samarbeid med Oppegård historielag, Oppegård båtforening, Oppegård kommune og grunneierne.   Les mer … Apotekergården i Kolbotnveien. Apotekergården på Kolbotn lå i Kolbotnveien ved Kolbotn stasjon og ble bygget i 1934. Foruten Kolbotn apotek huset den fra først av Nores papirhandel, Nordbergs bakeriutsalg og konditori, Harald Nyborgs frukt og tobakk. Solveig Gustafson drev Kolbotn frisørsalong. Apoteker Theodora Ramløff hadde egen leilighet over apoteket. Apoteket flyttet i 1969. Bygningen er revet.   Les mer …		Kategorier for Oppegård Oppegård (tidligere kommune) Avisklipp fra Oppegård Avis Oppegård [] Kolbotn Ljansbruket Oppegård (tettsted) Oppegård leksikon Sofiemyr Svartskog Arbeidsoppgaver   Andre artikler Ingierstrand bad Kolben kulturhus Emmy Marie Hansen Ljansbruket Ingvald Hansen (1905–1969) Ekornrud (Oppegård) Tømtehytta under Ekornrud (Nordre Follo gnr. 241/22) Bjørnsrud under Vestre Oppegård Branntårnet på Grønliåsen Høyås (boligstrøk i Nordre Follo) Øståsen (boligstrøk i Nordre Follo) Fururabben (vei i Nordre Follo) Framveien (Nordre Follo) Ingierveien (Nordre Follo) Johan Svendsens vei (Nordre Follo) Kolbotn Terrasse (vei i Nordre Follo) Sandbukta (vei i Nordre Follo) Bringebæråsen (vei i Nordre Follo) Carl Nords vei Durendalveien Hans Heltorps vei Jegerveien (Nordre Follo) Kjelsåsveien (Nordre Follo) Nordliveien (Nordre Follo) Dugnadsveien (Nordre Follo) Vellets vei Vestre Greverud terrasse (vei i Nordre Follo) Åsmyrveien (Nordre Follo) Aage Lunde Oskar Braaten