| Om Salten
|
 Dei ulike regionråda i Nordland. Salten Regionråd, rett nordom midten, er vist i blått. Salten (pitesamisk Salto, lulesamisk Sállto), òg stundom kalla Salta, er eit landskap og ein region i midtre Nordland som grensar mot Helgeland i sør, mot Ofoten i nord og mot Norrbottens län i aust. Nordvest for Salten ligg øygruppa Lofoten på andre sida av det vêrharde havstykket Vestfjorden. Salten, saman med Ofoten, utgjorde tidligare futedømmet Saltens Fogderi. Folk frå Salten blir kalla saltværingar, og den lokale dialekten i området heiter saltværing. Salta (norrønt salpti, salfti) var det tidligare namnet på regionen og kan komme frå namnet på fjordsystemet. Som regionnamn er den gamle nominativ- og akkusativforma Salta, og den gamle dativforma er Salten. Ved oppløysinga av kasussystemet fram mot 1900-talet har den gamle dativforma Salten blitt ståande som den mest bruka forma, og forma Salta har i løpet av 1900-talet stort sett falle ut av bruk. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter fra artikler
|
 Første malmutskipning fra Narvik, 1903. Damplokomotiv med malmvogner på kaia og dampskip som lastes. Foto: Thorstein Eliasson Brændmo, Nasjonalbiblioteket (født i Meråker i 1838, død i Stanley, Wisconsin, 28. september 1912) var fotograf. Han virket i Nordland fra omkring 1870 til 1904, og deretter i USA. Brændmo fotograferte særlig utendørs, med motiver fra hverdags- og arbeidsliv. Mange fotografer har gått i lære hos Brændmo, som hadde atelierer flere steder i Nordland. Det var særlig arbeids- og hverdagsliv Brændmo spesialiserte seg på. Blant annet dokumenterte han utbyggingen av Ofotbanen og gruvearbeid i Sulitjelma. Flere av Brændmos bilder er senere kopiert av andre fotografer og utgitt for å være deres egne. Han utga sine beste bilder som serien Norske prospekter, med motiver fra blant annet Bodø, datert 1885, Svolvær 1898 og Narvik 1897 og 1904. Antakelig tok han mesteparten av arkivet med seg da han emigrerte til USA. Les mer …
Kystlaget Salta er lokallag av Forbundet KYSTEN og ble stiftet i 1989. Kystlaget holder til i Bodø i Salten i Nordland og har ved slutten av 2015 ca. 240 medlemmer. De arbeider med å ta vare på gamle båter og andre deler av kystkulturen i Salten. En viktig del av virksomheten er å bruke båtene for oppleve «på kroppen» hvordan livet langs kysten har vært i tidligere tider.
Kystlaget Salta har stor aktivitet som strekker seg fra å ta vare på ulike typer båter, restaurere hus og brygger og drive kafe og båtturer.
Salta gir ut eget medlemsblad som de kaller Ausekaret. Bladet kommer ut 2-3 ganger i året. Les mer …
 Anleggsarbeid på Polarbanen i Sørfold, ukjent år. Foto: Lyder Kvantoland Lyder Ellingsen Kvantoland (født 28. juli 1893 på Kvantoland i Sørfold, død 10. januar 1972) var fotograf, og også aktiv som folkeminnegransker, lokalhistoriker og skribent i avisa Nordlandsposten.
Kvantoland rodde fiske som ungdom, men fikk tuberkulose, og begynte å fotografere i 1924 under et opphold på Røvik pleiehjem i Fauske. De første bildene tok han i 6x9-format. Fra 1927 arbeidet han som fotograf på heltid. Det året anskaffet han seg apparat for plater, og de mest verdifulle bildene etter ham finnes på glassplater i 13x18 og 18x24. Kvaliteten blir etterhvert god, og det er tydelig at det ligger hardt arbeid bak resultatene. Han fikk noe opplæring av fotograf Helgesen i Bodø, men av hans notater går det frem at han har lært seg det meste selv ved prøving og feiling. I de to første årene 1924-1926 har han nok ikke vært bestemt på om fotograferingen skulle bli hans levevei.
Han tok bilder i hele Salten, men mest i hjemkommunen Sørfold. Mange av bildene hans er av brudepar, konfirmanter osv., men han tok også bilder av bygdene og naturen i distriktet, hverdagsliv og spesielle hendelser. Han har verdifulle motiver fra gamle Bodø, Rødøy, Hamarøy, Steigen, Saltdal, Fauske og Skjerstad i tillegg til bildene fra Sørfold. Han fotograferte også i Narvik i 1952 og i 1957. Les mer …
Elias Blix (fødd 24. februar 1836 i Gildeskål, død 17. januar 1902 i Kristiania) var forfattar, professor, lærar, målmann og politikar. Han vert særleg hugsa som salmediktar, og som omsetjar av Bibelen til landsmål. Blix oppdaga landsmålet då han gjekk på lærarskole i Tromsø i 1850-åra. Han tok kontakt med målrørsla då han kom til Kristiania og blei knytt til Aasmund Olavsson Vinje og vekebladet Dølen. Han besøkte Gildeskål sommaren 1866 og bad om løyve til å preike i Gildeskålkyrkja, men på grunn av Blix sitt arbeid som målmann ville ikkje soknepresten gje løyve. Blix hadde nettopp tatt teologisk embetseksamen. Hendinga i Gildeskål blir sagt å vere grunnen til at han ikkje blei prest og at han aldri kom tilbake til Gildeskål. I 1868 var han med på å stifte «Det norske Samlaget», som fekk til oppgåve å gje ut nynorske skrifter.Blix var med på arbeidet med å omsette Bibelen og Luthers litle katekisme til landsmål. Elias Blix blir rekna som ein stor salmediktar. Han har skrive meir enn 200 salmar. Det var først i 1892 at salmane hans vart godkjende for bruk i kyrkja. I Norsk Salmebok er det tatt med 71 salmar av Blix. Blant hans mest kjende salmar er «No Livnar det i Lundar» og fedrelandssalmen «Gud signe vårt dyre fedreland», den første tonsett av Ludvig Mathias Lindeman.
Han døydde i heimen sin i Briskebyveien 11.
Ettermæle
Aftenposten refererte i aftenutgåva si den 21. januar 1902 frå minnetala til stortingspresident Edvard Liljedahl over Blix i Stortinget same dag, som stortingsrepresentantane tradisjonen tru påhøyrde ståande (utdrag):
| Siden Storthinget sidst var samlet til møde har vort fædreland og vort Universitet atter lidt et stort tab. Fhv. statsraad, Dr. Professor Elias Blix er nemlig vandret bort. Jeg er sikker på, at budskabet herom modtages med sorg ikke alene i denne sal, men udover det hele land fra hytten til hallen. Professor Bliz var nemlig en landskjendt mand, og han var ligesaa anerkjendt og elsket som han var kjendt, og han fortjente at være det. … Ubetinget størst betydning har professor Blix havt som sanger og salmedigter; som saadan skal han nævnes jevnsides med vore bedste.
|
|
|
Elias Blix er gravlagd på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Gravminnet er ein høg bautastein med Blix sitt portrettrelieff i bronse.
Fleire veger og gater i landet har namn etter Elias Blix, til dømes i Oslo, der Elias Blix' gate på Ila vart namngjeven i 1934. Også i Harstad finner vi ham igjen; i Professor Blix' gate.
Kjelder
Lenkjer
|
|
|
|
|
|
|
| Kategorier for Salten
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
.gif)
