 Faksimile fra Aftenposten 31. juli 1958: utsnitt av nekrolog over Henning Tønseth. (født 23. mars 1876 på Valla i Meløy kommune, død 29. juli 1958) var lærer. Han virket det meste av karrieren i hovedstaden, lengst var han ved Frogner kommunale høyere allmennskole, der han også var rektor i flere år. Henning Tønseth var sønn av mangeårig lensmann på Meløy, Ivar Tønseth (1846-1936), og Martha, født Stub (1851-1937), og ble gift i 1906 med Esther Magdalena, født Schackt (1879-1968). Les mer …
 Kirken fra sørøst. Foto: Olve Utne (2009) Bodin kirke i Bodøsjøen, Bodø kommune, ble oppført omkring 1240 som langkirke i stein. Den var tidligere hovedkirke for Bodin prestegjeld, og er fortsatt soknekirke for Bodin sokn. Den står på Bodin prestegårds grunn.
Opprinnelig var kirken i seinromansk stil. Den hadde rektangulært kirkeskip og et nærmest kvadratisk kor. Veggåpningene og de utvendige hjørnene var i kleberkvader. Koret hadde portal mot sør, mens skipet hadde mot vest og nord. Trolig var det også en portal fra skipet mot sør, men denne er det ikke spor etter. Korbueåpningen var lett spissbuet, et hint av gotikken som var på vei inn i kirkearkitekturen. Det er funnet et parallelt murløp langs sørveggen, som kan være fra en eldre bygning, men man kjenner ikke sikkert noen tidligere kirke på stedet. Det ble gjennomført en arkeologisk utgravning av kirken i 1963. Det ble funnet tre brakteater datert til 1217–1263. Disse bidro til å feste dateringa til omkring 1240. Håkon Christie har antyda at kirken kan være eldre, muligens fra 1100-tallet. Les mer …
 Blikkenslager Andreassens foretaksmerke. var en næringsdrivende familie og blikkenslagere i Mosjøen. Familien kom opprinnelig fra Bodø, hvor Sigurd Andreassen i 1920 åpnet et blikkenslagerverksted. To sønner videreførte håndverket. Den ene, Kristoffer Andreassen, fortsatte der i byen, mens den annen, Magnus Andreassen, så store muligheter i Mosjøen og aluminiumsverket som ble åpnet der. 1958 var året da han kom flyttende til byen. Han åpnet et blikkenslagerverksted og la samtidig grunnlaget for en industribedrift som bestod frem til 2009. Da familien gav seg, var de på Helgeland trolig den eldste gjenværende familien innen sitt fag. Les mer …
Ein straumbåt (lokal uttale: ["strøʊmˌbɔ.t]) er ein lokal variant av saltværingsbåten. Straumbåtane, som normalt har to fulle rom og eit halvrom i midten, og to til tre par årar, blei tradisjonelt bygd på Evensgård og Kvæl på Røkland i Saltdal kommune for bruk i den ekstreme straumen (opptil 16 knop) i Saltstraumen i Bodø. Karakteristiske drag ved straumbåten er den grunne kjølen og relativt flatbotna skrogforma så vel som at sjølve kjølen er kort og går over, via ein knekk, i lett skrånande understemne ved skottane. Straumbåtane har ikkje tollpinnar (som lett kan knekke ved stor belastning), men naturlig vaksne heiltre-keipar. Ofte er det brukt ekstra solide hammelband av sydd dyrehud. Resultatet er ein gruntgåande båt med brei base og lite motstand under vasslinja — ein kombinasjon som er gunstig for å komme seg fram i sterk straum, men til gjengjeld usikker når både straumen og vinden er sterk. Les mer …
| 
.jpg)
