Forside:Steigen kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten
MeløyBodøGildeskålBeiarnSaltdalFauskeSørfoldSteigenHamarøy

Om Steigen kommune
1848 Steigen komm.png
Steigen kommune (lulesamisk Stajggo) ligger i Nordland. Administrasjonssenteret er bygda Leinesfjord. Det er ingen tettsteder i kommunen; ut over administrasjonssenteret finner man tettbygde områder ved Leines (Steigen), Nordfold, Nordskot og Bogøy.

Steigen er en jordbruks- og fiskerikommune, med lite industri. Jordbruket er særlig basert på husdyrhold, spesielt melkeproduksjon. Det har også blitt planta gran på store områder. Fisket er spesielt viktig sør i kommunen. Torsk utgjør størstedelen av fangsten.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Hovedbygningen på Storgården («Schønninghuset»). Den eneste bygningen som fortsatt står på den største eiendommen på øya. I dag eid av Staten v/Miljødirektoratet. Restaurert utvending de siste årene i regi av foreningen Hjartøyas venner. Tidligere skal bygningen ha vært gulmalt (mulig okergul) og hatt rød teglstein til taktekke.
Foto: Oskar Kristiansen
(2020)

Hjartøya er ei øy i Steigen kommune i Nordland. Øya var tidligere bebodd, men ble fraflyttet i 1963. Hjartøya ligger ved innløpet til fjorden Nordfolda. Øya har et areal på ca. 8,6 km² og høyeste punkt er Grønlikollen på 239 moh. Ved Hjartøya er der flere mindre holmer og skjær. De største av disse er Måsøya, Svinøya og Helløya.

Hjartøya ligger langt sør i Steigen Kommune. Hjartøya ligger i munningen til fjorden Nordfolda og sundet på østsida av øya kalles Mulfjorden. Hjartøya ligger på det nærmeste ca. 2,5 kilometer fra fastlandet og avstanden er omtrent lik til begge sider, med Mulen i øst og Foldstranda i nordvest (begge i Steigen). Øya har et areal på ca. 8,6 km² og er omtrent 6 kilometer lang og 2,3 kilometer bred på det bredeste.   Les mer …

Steigen kirke etter ombyggingen i 1869. Lagmannsgården lå like utenfor venstre billedkant. Sigarshaugen kan skimtes i høyre billedkant.
Steigen lagmannsgård (også kalt Steig) var setet for lagmennene i Hålogaland fra 1223-1797. Gården lå like ved Steigen kirke lengst vest på Engeløya i Steigen kommune. Kommunen har navn etter gården og navnet kommer av verbet å stige. Det siktes nok da til gårdens beliggenhet på strandflata med det stupbratte fjellet ovenfor. Den opprinnelige uttalen var Stei´en[1]. Lagmannsgården var en stor eiendom, men ble ved nedleggelsen av lagmannssetet splittet i en rekke mindre gårder og bruk.   Les mer …

Eldre samisk salmebok som har blitt brukt blant lulesamane.
Foto: Olve Utne
Lulesamisk (julevsámegiella) er eit samisk språk som ligg geografisk og språklig mellom tornesamisk (oftast klassifisert som nordsamisk) i nordaust og pitesamisk i sørvest. Språket blir tradisjonelt snakka blant lulesamar i Nord-Salten (særlig Sørfold, Hamarøy og delar av Narvik kommunar) i Nordland fylke så vel som i sørlige Gällivare og i Jokkmokk kommunar i Norrbottens län. Tysfjord kommune (Divtasvuona suohkan), som utgjer kjerneområdet for lulesamisk språk i Noreg, vart innlemma i Sametingets språkforvaltningsområde den 1. januar 2006, og lulesamisk og norsk er likestilte språk i kommunen. Ved delinga av Tysfjord kommune 01.01.2020 vart denne statusen overført til nye Hamarøy kommune.   Les mer …

Foto: Olve Utne
Lulesamar er fellesnamnet for dei samane som tradisjonelt held til i Lule lappmark i Sverige og i Nord-Salten i Nordland fylke. Det meir nøyaktige utbreiingsområdet i Nordland er frå Mistfjorden i Bodø kommune og Fauskeeidet i Fauske kommune og nordetter områda kring Folda og Tysfjorden. Overgangen til det markasamiske, som blir rekna til det nordsamiske området er flytande; likeleis overgangen mot det pitesamiske kring Saltfjorden. Opphavet til lulesamane i Nord-Salten inkluderer ei stor gruppe samar med tilknyting til Lule lappmark som flytta ned mot kysten da beitet svikta austom kjølen på 1700-talet. Det lulesamiske språket, som blir snakka av kring to tusen lulesamar, hører til den sentralsamiske dialektgruppa saman med nordsamisk og pitesamisk.   Les mer …

Steigen kystlags logo.
Steigen kystlag, stiftet i 2001, er tilsluttet Forbundet KYSTEN og teller om lag 40 medlemmer. Medlemmene er enten bosatt i Steigen kommune eller har tilknytning til kommunen på annen måte. Laget samarbeider med Bygdelaget, og har god kontakt med Båtforeningen. Laget legger vekt på sosialt fellesskap, og arrangerer blant annet turer med «Nordstjernen».   Les mer …

Batterie Dietl (MKB 4./516 Dietl) er en tysk kystfestning fra andre verdenskrig i Engeløya i Steigen. Byggingen startet i 1942 som en del av Atlantikwall. Det fikk navn etter Eduard Dietl, som var sjef for de tyske styrkene under invasjonen. Stillingen skulle ha fire av de åtte såkalte Adolfkanonene som ble sendt til Norge, men bare tre ble installert da en gikk tapt under transport. De kraftige kanonene sto i retning Vestfjorden og Lofoten. Kanonene ble aldri brukt under krigshandlinger. Ved prøveavfyringen skal vinduer i flere kilometers omkrets ha blitt knust av trykket. Anlegget tilhører nå Salten museum.Byggingen ble ledet av Organisation Todt, som brukte omkring 5000 arbeidere. Av disse var rundt 2000 sovjetiske krigsfanger, mens de andre var tvangsarbeidere fra andre land. 514 av de sovjetiske fangene døde under arbeidet. I tillegg til arbeiderne var det mellom 5000 og 7000 tyske soldater og spesialister der. Innbyggerne i Bø ble tvangsevakuert i 1943, og tyskerne tok fullstendig over bygda.   Les mer …
 
Sjå òg
 
Kategoriar for Steigen kommune
ingen underkategorier
 
Andre artiklar


  1. O. Rygh: Norske Gaardsnavne