Forside:Steigen kommune

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Nordland • Troms • Finnmark Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten Meløy • Bodø • Gildeskål • Beiarn • Saltdal • Fauske • Sørfold • Steigen • Hamarøy Om Steigen kommune Steigen kommune (lulesamisk Stajggo) ligger i Nordland. Administrasjonssenteret er bygda Leinesfjord. Det er ingen tettsteder i kommunen; ut over administrasjonssenteret finner man tettbygde områder ved Leines (Steigen), Nordfold, Nordskot og Bogøy. Steigen er en jordbruks- og fiskerikommune, med lite industri. Jordbruket er særlig basert på husdyrhold, spesielt melkeproduksjon. Det har også blitt planta gran på store områder. Fisket er spesielt viktig sør i kommunen. Torsk utgjør størstedelen av fangsten.   Les mer ...   Smakebitar fra artiklar Steigen prestegård sett fra sjøsiden. Fra slutten av 1800-tallet. Hagen sees til venstre foran hovedbygningen fra 1884. Bygningen i midten er almueskolen hvor bla. konfirmantene bodde under konfirmantundervisningen. Til høyre sees den første store driftsbygningen fra 1869 med de karakteristiske fløyene. Foto: fra Frederik Christian Schübeler: Viridarium Norvegicum. Steigen prestegård (egentlig Laskestad) er en gammel prestegård i nåværende Steigen kommune i Nordland. Gården ligger på sørsida av Engeløya i et område med forholdsvis gunstige klimatiske forhold med en bratt fjellvegg mot nord og åpent lende mot sjøen i sør. Like ovenfor gården ligger de karakteristiske fjellene Hankammen (Hanekamtinden) og Prestkona (Prestkonetinden). I lia ovenfor prestegården ligger verdens nordligste hasselskog, og denne er fredet som naturreservat. Prestegården var fra gammel tid en av de største gårdene i distriktet og utgjorde et areal på nærmere 7 kvadratkilometer, men er siden redusert ved fradeling av husmannsplassene, en rekke tomter og parseller til tilleggsjord. Selve innmarka og fjellviddene, samt bygningene er imidlertid beholdt og eies i dag av Opplysningsvesenets fond. Gårdsdriften er i dag nedlagt, men jordveien leies bort til gårdsbruk i området.   Les mer … Steigen historielags logo. Steigen historielag i Steigen kommune ble stiftet 21. oktober 1975. Laget utgir Årbok for Steigen. Det har siden 1975 vært gjennomgående voksende aktivitet i laget, og medlemstallet pr. 2019 er 115. Laget har historiske vandringer, med lokale kjentmenn og med innbudte fagpersoner. I samarbeid med Nordlandsmuseet og Steigen folkebibliotek arrangeres det foredragskveld siste mandag hver måned. Her har det deltatt ressurspersoner fra hele landet som har fortalt om emner som jernutvinning i Trøndelag, Magnus Lagabøters landslov og Operasjon Muskedunder.   Les mer … Emissær J. A. Hansen ble kretsens første formann. Nordland krets av Det Norske Totalavholdsselskap ble konstituert på et møte i Bodø torsdag 28. september 1882 der fire av de ni laga i Nordland var representert. Etter som organisasjonen vokste, ble fylket med de lange avstander og flerfoldige lag for tungvint. Nyordningen kom som forslag fra kretsmøtet i Kabelvåg i 1895, som så landsstyret godkjente fra dette året til å bli to kretser; henholdsvis Hålogaland og Ofoten, Lofoten og Vesterålen krets av D. N. T.   Les mer … Eldre samisk salmebok som har blitt brukt blant lulesamane. Foto: Olve Utne Lulesamisk (julevsámegiella) er eit samisk språk som ligg geografisk og språklig mellom tornesamisk (oftast klassifisert som nordsamisk) i nordaust og pitesamisk i sørvest. Språket blir tradisjonelt snakka blant lulesamar i Nord-Salten (særlig Sørfold, Hamarøy og delar av Narvik kommunar) i Nordland fylke så vel som i sørlige Gällivare og i Jokkmokk kommunar i Norrbottens län. Tysfjord kommune (Divtasvuona suohkan), som utgjer kjerneområdet for lulesamisk språk i Noreg, vart innlemma i Sametingets språkforvaltningsområde den 1. januar 2006, og lulesamisk og norsk er likestilte språk i kommunen. Ved delinga av Tysfjord kommune 01.01.2020 vart denne statusen overført til nye Hamarøy kommune.   Les mer … Steigen kystlags logo. Steigen kystlag, stiftet i 2001, er tilsluttet Forbundet KYSTEN og teller om lag 40 medlemmer. Medlemmene er enten bosatt i Steigen kommune eller har tilknytning til kommunen på annen måte. Laget samarbeider med Bygdelaget, og har god kontakt med Båtforeningen. Laget legger vekt på sosialt fellesskap, og arrangerer blant annet turer med «Nordstjernen».   Les mer … Batterie Dietl (MKB 4./516 Dietl) er en tysk kystfestning fra andre verdenskrig i Bø på Engeløya i Steigen. Byggingen startet i 1942 som en del av Atlantikwall. Det fikk navn etter Eduard Dietl, som var sjef for de tyske styrkene under invasjonen. Stillingen skulle ha fire av de åtte såkalte Adolfkanonene som ble sendt til Norge, men bare tre ble installert da en gikk tapt under transport. De kraftige kanonene sto i retning Vestfjorden og Lofoten. Kanonene ble aldri brukt under krigshandlinger. Ved prøveavfyringen skal vinduer i flere kilometers omkrets ha blitt knust av trykket. Anlegget tilhører nå Salten museum.Byggingen ble ledet av Organisation Todt, som brukte omkring 5000 arbeidere. Av disse var rundt 2000 sovjetiske krigsfanger, mens de andre var tvangsarbeidere fra andre land. 514 av de sovjetiske fangene døde under arbeidet. I tillegg til arbeiderne var det mellom 5000 og 7000 tyske soldater og spesialister der. Innbyggerne i Bø ble tvangsevakuert i 1943, og tyskerne tok fullstendig over bygda.   Les mer …		Sjå òg Bibliografi: Steigen kommune Arbeidsoppgaver Arbeidsoppgåver   Kategoriar for Steigen kommune Steigen kommune ingen underkategorier   Andre artiklar Batterie Dietl Johan Dahl (1859–1918) Steigen kystlag Lulesamar Lulesamisk Flatøy fyrstasjon Måløy-Skarholmen fyrstasjon Steigen kommune Anne Aalstad Naustene på Alvenes Benjamin K. Sjønøst Astrid Marie Olsen Hans de Fine Fredrik Henrik Schønnebøl Peter Lorentzen Angell Peder Knutsen Rist Kristoffer Nilsen Grøn Nordfold-Kjerringøy kommune Nordfold kommune Elida Enoksen Sigrid Nilsen Ingvald Johan Albriktsen Ole Willumsen (1905–1978) Steigen historielag Harald Albriktsen Steigen prestegård Eckroll Stamsvig Ludvig Sommer Peter Andreas Lundgren Benonisen Lulesamisk drakttradisjon