Forside:Gildeskål kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten
MeløyBodøGildeskålBeiarnSaltdalFauskeSørfoldSteigenHamarøy

Om Gildeskål kommune
1838 Gildeskal komm.png
Gildeskål kommune ligger i Salten i Nordland fylke og grenser til Bodø i nord, Beiarn i øst og Meløy i sør. Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1853, da Beiarn ble skilt ut. Administrasjonssenteret er Inndyr, som er eneste tettsted i kommunen.

Primærnæringene, og spesielt fisket, er fortsatt viktig i Gildeskål. I landbruket er det hovedvekt på husdyrhold. Industrien har stort sett mindre foretak, og domineres av fiskeforedlingsbedrifter. Det er også et verft i Inndyr og noe bergverksvirksomhet.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Selvportett av fotograf Hans M. Skaugvold
Hans Nikolai Martinusen Skaugvold (født 6. juli 1879, død 16. oktober 1947) var fotograf. Skaugvold drev fotoatelier på Inndyr i Gildeskål, hovedsakelig portrettfotografering. Han drev næringsvirksomhet (bl.a. salg av agn) i Lofoten under de store fiskeriene og fotograferte der personer fra store deler av landsdelen (bl.a. Beiarn, Sørfold, Moskenes og Reine, Brønnøy og Tjøtta). Han fotograferte blant annet «væreier» Hartvig Sverdrup i Reine. I samlingen etter ham finnes en serie fra industristedet Glomfjord fra 1920-årene. Foruten originalbildene finnes det en del avfotograferinger av andres bilder i samlingen, deriblant av personer som har utvandret til USA. Hele arkivet er gitt til Gildeskål kommune, som har 4200 glassnegativer etter Skaugvold.   Les mer …

Tospråklig vegskilt ved Árjepluovve (pite- og lulesamisk) / Arjeplog (svensk) i Arjeplogs kommun i Norrbottens län i Sverige.
Foto: Bjørn Utne
(2008)
Pitesamisk (pites. bidumsámegiella; lulesamisk bihtánsámegiella, bihtámasámegiella; nordsamisk biđonsámegiella), òg tildels kjent under namnet arjeplogssamiska i Sverige, er eit samisk språk med tre dokumenterte dialektar som tradisjonelt har vorte snakka av pitesamar i Sør-Salten, Rana og tilgrensande strøk i Sverige austover til Arjeplog og, i mindre grad, Arvidsjaur. Typologisk er pitesamisk nært i slekt med naboen lulesamisk i nord, og desse to blir ofte gruppert saman — enten som «vestsamisk» eller som dialektar av lulesamisk. Den sørlige naboen umesamisk ligg derimot nærmare sørsamisk, og ume- og sørsamisk blir oftast grupperte saman som sørsamisk i vidare forstand. Pitesamisk blir rekna som utdøydd som morsmål i Noreg og er sterkt truga i Sverige.   Les mer …

Gildeskål kystlag i Gildeskål kommune i Nordland er tilsluttet Forbundet KYSTEN og har 19 medlemmer (2012?). Kystlaget arbeider med bevaring og bruk av tradisjonelle båter, bygninger og redskaper som har vært benyttet i generasjoner av kystens kvinner og menn. Gildeskål Kystlag har pr. i dag fire båter som disponeres av lagets medlemmer. Tomay er en 40 fots kutter som er lagets største fartøy. Den brukes til ulike turer og transportoppdrag. Tomay har de siste årene hatt faste turer til Lofoten og VM i Skeifiske der medlemmer og andre interesserte har deltatt. Båten har i dag base på Sørarnøy, men kan disponeres av medlemmer i hele kommunen. Mye av aktiviteten i laget er knyttet til vedlikehold og drift av båtene. Kystlaget ble stiftet 1994.   Les mer …

Elias Blix

Elias Blix (fødd 24. februar 1836 i Gildeskål, død 17. januar 1902 i Kristiania) var forfattar, professor, lærar, målmann og politikar. Han vert særleg hugsa som salmediktar, og som omsetjar av Bibelen til landsmål. Blix oppdaga landsmålet då han gjekk på lærarskole i Tromsø i 1850-åra. Han tok kontakt med målrørsla då han kom til Kristiania og blei knytt til Aasmund Olavsson Vinje og vekebladet Dølen. Han besøkte Gildeskål sommaren 1866 og bad om løyve til å preike i Gildeskålkyrkja, men på grunn av Blix sitt arbeid som målmann ville ikkje soknepresten gje løyve. Blix hadde nettopp tatt teologisk embetseksamen. Hendinga i Gildeskål blir sagt å vere grunnen til at han ikkje blei prest og at han aldri kom tilbake til Gildeskål. I 1868 var han med på å stifte «Det norske Samlaget», som fekk til oppgåve å gje ut nynorske skrifter.Blix var med på arbeidet med å omsette Bibelen og Luthers litle katekisme til landsmål. Elias Blix blir rekna som ein stor salmediktar. Han har skrive meir enn 200 salmar. Det var først i 1892 at salmane hans vart godkjende for bruk i kyrkja. I Norsk Salmebok er det tatt med 71 salmar av Blix. Blant hans mest kjende salmar er «No Livnar det i Lundar» og fedrelandssalmen «Gud signe vårt dyre fedreland», den første tonsett av Ludvig Mathias Lindeman.

Han døydde i heimen sin i Briskebyveien 11.

Ettermæle

Elias Blix er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

Aftenposten refererte i aftenutgåva si den 21. januar 1902 frå minnetala til stortingspresident Edvard Liljedahl over Blix i Stortinget same dag, som stortingsrepresentantane tradisjonen tru påhøyrde ståande (utdrag):

Siden Storthinget sidst var samlet til møde har vort fædreland og vort Universitet atter lidt et stort tab. Fhv. statsraad, Dr. Professor Elias Blix er nemlig vandret bort. Jeg er sikker på, at budskabet herom modtages med sorg ikke alene i denne sal, men udover det hele land fra hytten til hallen. Professor Bliz var nemlig en landskjendt mand, og han var ligesaa anerkjendt og elsket som han var kjendt, og han fortjente at være det. … Ubetinget størst betydning har professor Blix havt som sanger og salmedigter; som saadan skal han nævnes jevnsides med vore bedste.

Elias Blix er gravlagd på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Gravminnet er ein høg bautastein med Blix sitt portrettrelieff i bronse.

Fleire veger og gater i landet har namn etter Elias Blix, til dømes i Oslo, der Elias Blix' gate på Ila vart namngjeven i 1934. Også i Harstad finner vi ham igjen; i Professor Blix' gate.

Kjelder

Lenkjer


 
Sjå òg
 
Kategoriar for Gildeskål kommune
ingen underkategorier
 
Andre artiklar