Forside:Tromsø kommune

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Nordland • Troms • Finnmark Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms Balsfjord • Tromsø • Karlsøy • Lyngen • Storfjord • Kåfjord • Nordreisa • Skjervøy • Kvænangen Om Tromsø kommune Tromsø kommune (nordsamisk Romsa, kvænsk Tromssa) er en kommune i Troms, fra 1. januar 2020 i Troms og Finnmark fylke. Kommunesenteret er byen Tromsø, som er Nord-Norges største by. Siden 1800-tallet har Tromsø vært kjent som «Nordens Paris». Andre tettsteder i kommunen er Fagernes, Sommarøy, Ersfjordbotn, Movik, Kjosen og Hamna. Tromsø fikk bystatus og privilegier som kjøpstad i 1794. Opprinnelig omfattet kommunen et mindre areal på Tromsøya, som i dag utgjør Tromsø-sentrum. Tromsø by "spiste" etterhvert små stykker av Tromsøysunds område på Tromsøya. Det var byutvidelser ved: lov 8.8.1842, med tilleggslov 15.9.1851 lov 16.5.1860, kgl.res. 10.11.1860 lov 25.3.1872, stadfestet ved kgl.res. 15.11.1872 lov 23.4.1915, gjeldende fra 1.7.1915 kronprinsregentens resolusjon 29.7.1955, med virkning fra 1.7.1955 Ved kgl.res. av 7.12.1962 ble sammenslåingen av Tromsø storkommune vedtatt. Da ble Hillesøy kommunes del av Kvaløya og øyene nord for Hekkingen, Ullsfjord kommune med unntak av Svensbyområdet, Tromsøysund kommune og Tromsø bykommune slått sammen til en kommune. Kgl.res. av 14.6.1963 slo fast at kommunesammenslåingen skulle tre i kraft fra 1.1.1964. Den nye kommunens navn ble Tromsø kommune. En oversikt over: Tromsøs historiske grenser. Hurtigruta anløper daglig i sydgående og nordgående retning. Den første rundturen som hurtigruta gjorde, gikk nordover fra Trondheim den 2. juli 1893.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Olinus Nyhuus sitt gravminne på Trysil kirkegard. Foto: Trond Nygård (2014) Olinus Nyhuus (født 18. november 1844 i Trysil, død 30. august 1936 samme sted) var lærer og medarbeider i Statistisk sentralbyrå, men er best kjent som botaniker. Jens Holmboe har kalt han «en av våre mest skarpsynte og høiest fortjente floristiske samlere». Nyhuus vokste opp i Trysil, som sønn av gardbruker, ordfører og bruksfullmektig Ole Olsen Nyhuus og Kjersti Thorgalsdatter. Han var en yngre bror av stortingsmann, ordfører og bruksfullmektig Ole Olsen Nyhuus d.y. (1827-74) og onkel til bibliotekaren Haakon Nyhuus (1866-1913). Olinus Nyhuus ble student fra Lillehammer høyere skole i 1864 og samme år huslærer i hjembygda Trysil. Cand.real. ble han i 1875. Som student var han aktiv i Studentersamfundet, der han i 1874 holdt foredrag om Henrik Ibsens Kejser og Galilæer.   Les mer … Nordang Rossvoll, som var bestyrer for Bøndernes Kooperative Handelslag fra 1925, ble fylkeslagets formann i 1928. Forløperen til Troms Kooperative Fylkeslag ble stiftet mandag den 20. april 1908 i Tromsø under et fellesmøte arrangert av kooperative handelslag i Tromsø stift. Møtet var sammenkalt for å drøfte hva lokalforeningene nordpå burde foreta seg i forbindelse med det økende presset fra motstanderne av den kooperative ide. Hvor mange kooperative foreninger det var i Tromsø stift, som den gang omfattet alle de tre nordnorske amtene, har vi ikke funnet ennå, men på møtet i Tromsø møtte det representanter fra sju lag, fra Narvik i sør til Nordreisa og Lyngen i nord. Kravet overfor landsforeningen ble å få et engroslager i Trondheim.   Les mer … Vilhjelm Riksheim, selvportrett. Vilhjelm Riksheim (født 3. juli 1893 på Valberg, Vestvågøy i Lofoten, død 12. oktober 1982) var skolemann. Han arbeidde i 45 år ved Tromsø offentlige høyere almennskole, og i perioden 1947-1963 var han skolens rektor. Riksheim var også svært sentral i museumsarbeidet i Tromsø. I sommerhalvåret 1938 fotograferte Riksheim hele Tromsø sentrum fra Muségata til Hansjordnesbukta. Flere av disse bildene kan ses her på lokalhistoriewiki.   Les mer … På 1930-tallet hadde drosjene oppstillingsplass på Prostneset, før Roald Amundsen kom på sokkel. Prostneset er et åpent område ned mot sjøen litt sør for Tromsø domkirke, i Tromsø sentrum. Området omfatter kaianlegg, oppstillingsplass for distriktsbusser, turistinformasjon (Kirkegata 2), samt parkanlegget Roald Amundsens plass. Som navnet tilsier, var Prostneset i Tromsø et nes tilhørende prosten. Opprinnelig hørte nesten all grunn i den nye kjøpstaden Tromsø til prestegården i 1794. Etter hvert som borgerne slo seg ned, ble jord utskilt fra prestegården og innlemmet i byen. Prestegården lå bak kirken og det meste av jorda mellom prestegården og sjøen forble i kirkas eie. Her lå flere hus og en hage. På neset hadde prestegården naust, og her var strandlinje til å trekke opp kirkebåter.   Les mer … Logo for Arctandria, Tromsø Kystlag Arctandria, Tromsø Kystlag ble stiftet i 1979 og har siden 1987 vært et kystlag under Forbundet KYSTEN. Forening arbeider for bevaring av nordnorske båttyper, tradisjonelle bruksfartøy og kystmiljø.   Les mer … Hallvard Tjelmeland. Hallvard Tjelmeland er en professor i historie, som fra 2005 ble instituttleder for historie og religionsvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Han ble født på Jørpeland i 1952 og vaks opp på Bryne. I 1982 fikk han sin Cand. philol-grad på «Avradikaliseringa av Det norske Arbeidarparti i mellom-krigs-tida. Ei historiografisk drøfting». Han var amanuensisvikar ved Universitetet i Tromsø i studieåret 1982/83, 1986/87, 1990 og 1993. Samme stilling hadde han ved Sogn og Fjordane distriktshøgskole i 1984/85. Men han var også engasjert av Tømrer og Snekkernes Fagforening i Oslo fra 1983 til 1985, av Postdirektoratet fra 1985 til 1988 og Tromsø kommune fra 1988 til 1993. I perioden 1994-1996 var han tilsatt som midlertidig professor før han ble tilsatt som professor fra høsten 1997 og instituttleder fra høsten 2005.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Tromsø kommune Bibliografi: Tromsø kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Tromsø kommune Tromsø kommune Avisklipp fra Nordposten ingen underkategorier Avisklipp fra Tromsø Stiftstidende ingen underkategorier Historisk bykart for Tromsø ingen underkategorier Kvaløya ingen underkategorier Avisklipp fra Nordlys ingen underkategorier Tromsdalen ingen underkategorier Tromsøysund ingen underkategorier UiT Norges arktiske universitet ingen underkategorier   Andre artikler Skippergata 1 (Tromsø) Fredrik Langes gate 2 Grønnegata 60 (Tromsø) Otto Sverdrups gate 21 (Tromsø) Nerstranda 10 (Tromsø) Skippergata 18a/b (Tromsø) Sjøgata 49b (Tromsø) Haakon den gamles gate (Tromsø) Otto Sverdrups gate 19 (Tromsø) Kaigata 1 (Tromsø) Skippergata 10 (Tromsø) Grønnegata 53 (Tromsø) Mellomveien 22 (Tromsø) Sjøgata 14 (Tromsø) Hansjordnesgata 13 (Tromsø) Dramsvegen Bispegata 3 (Tromsø) Kemnerbakken 1 (Tromsø) Hansjordnesgata 11 (Tromsø) Grønnegata 5 (Tromsø) Prestenggata 31 (Tromsø) Sjøgata 10 (Tromsø) Rektor Steens gate 5 (Tromsø) Fogd Drejers gate 9 (Tromsø) Grønnegata 88 (Tromsø) Rektor Steens gate 15 (Tromsø) Prestenggata 41 (Tromsø) Prestenggata 36 (Tromsø) Kaigata 2 (Tromsø) Skippergata 35 (Tromsø)