Forside:Tromsø kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms
Balsfjord • Tromsø • Karlsøy • Lyngen • Storfjord • Kåfjord • Nordreisa • Skjervøy • Kvænangen

Om Tromsø kommune
1902 Tromso komm.png
Tromsø kommune (nordsamisk Romsa, kvænsk Tromssa) er en kommune i Troms, fra 1. januar 2020 i Troms og Finnmark fylke. Kommunesenteret er byen Tromsø, som er Nord-Norges største by. Siden 1800-tallet har Tromsø vært kjent som «Nordens Paris». Andre tettsteder i kommunen er Fagernes, Sommarøy, Ersfjordbotn, Movik, Kjosen og Hamna.

Tromsø fikk bystatus og privilegier som kjøpstad i 1794. Opprinnelig omfattet kommunen et mindre areal på Tromsøya, som i dag utgjør Tromsø-sentrum.

Tromsø by "spiste" etterhvert små stykker av Tromsøysunds område på Tromsøya. Det var byutvidelser ved:

  • lov 8.8.1842, med tilleggslov 15.9.1851
  • lov 16.5.1860, kgl.res. 10.11.1860
  • lov 25.3.1872, stadfestet ved kgl.res. 15.11.1872
  • lov 23.4.1915, gjeldende fra 1.7.1915
  • kronprinsregentens resolusjon 29.7.1955, med virkning fra 1.7.1955
  • Ved kgl.res. av 7.12.1962 ble sammenslåingen av Tromsø storkommune vedtatt. Da ble Hillesøy kommunes del av Kvaløya og øyene nord for Hekkingen, Ullsfjord kommune med unntak av Svensbyområdet, Tromsøysund kommune og Tromsø bykommune slått sammen til en kommune. Kgl.res. av 14.6.1963 slo fast at kommunesammenslåingen skulle tre i kraft fra 1.1.1964. Den nye kommunens navn ble Tromsø kommune.[1]

En oversikt over: Tromsøs historiske grenser.

Hurtigruta anløper daglig i sydgående og nordgående retning. Den første rundturen som hurtigruta gjorde, gikk nordover fra Trondheim den 2. juli 1893.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Strandskillet i Tromsø med det gamle Hotel du Nord nede til høyre. Ca. 1870.
Foto: Claus Knudsen
Grand hotell i Tromsø har adressa Storgata 44. På tomta har det vært hotelldrift siden 1840-tallet, fra 1879 under navnet Grand. Den allsidige J.H.Ludvigsen bygde Hotel du Nord på slutten av 1840-tallet, der den store «salen» fra jektebruket på Tussøya ble flyttet til byen og oppført som hotellets festlokale. Hotellets standard var såpass at kondisjonerte reisende kunne overnatte her. Etter at vekkelsestiden hadde lagt byen død for fornøyelser, måtte Ludwigsen gi seg i 1859, med stor realisasjon av innbo og utstyr. Gjert Christensen forsøkte å ta opp driften, men den gikk ikke.   Les mer …

Baker Jakobsen gikk hardt ut i starten på sin baker- og konditorkarriere i Harstad. Vi legger merke til at mannen må ha hatt stor sans for musikk og kultur. Annonse fra Tromsø Amtstidende 30. april 1900.
Martin Andreas Jakobsen (født 14. mars 1867 i Hol sogn i daværende Lødingen kommune, død 11. mai 1906 i Harstad) var baker og konditor i Harstad. Han var nummer fire i rekken av barn av Jakob Amundsen født 1830 og hustru Marta Kristoffersdatter født 1833. Begge foreldrene var fra «Fjelddal». Alle barna: Kristoffer (1859), Anton (1861), Jakobine (1864), Martin (1867), Elise (1869) og Theodora (1875) ble også født der.   Les mer …

Kræmers industrianlegg i 1965. Kilde: Perspektivet museum

Stakkevollveien 35 (Tromsø). Eiendommen «Godthaab» (g.nr 119 b.nr 174) på Stakkevollveien i Tromsø ble solgt av Petter W. Pettersen til Hagbart Kræmer i 1917.

Hagbart Kræmer var født og oppvokst i Melvik, og var etterkommer av Cæsar Læsar Kræmer, som kom til Tromsø i 1811. Hagbart Kræmer var ishavskipper fram til år 1939, da han solgte sin siste ishavsskute «Storis».

I 1918 bygde Kræmer et sjøpakkhus på eiendommen, det vil si en liten bygning hvor han oppbevarte fangst- og fiskeredskaper. Da firmaet «Hagb. Kræmer, Tromsø» ble etablert i 1938, ble sjøpakkhuset ominnredet og det ble satt i gang produksjonen med salting av fisk og pakking av fersk fisk for eksport. Firmaet produserte også tørrfisk. Seinere produserte firmaet frossenfisk og filet.   Les mer …

På 1930-tallet hadde drosjene oppstillingsplass på Prostneset, før Roald Amundsen kom på sokkel.
Prostneset er et åpent område ned mot sjøen litt sør for Tromsø domkirke, i Tromsø sentrum. Området omfatter kaianlegg, oppstillingsplass for distriktsbusser, turistinformasjon (Kirkegata 2), samt parkanlegget Roald Amundsens plass. Som navnet tilsier, var Prostneset i Tromsø et nes tilhørende prosten. Opprinnelig hørte nesten all grunn i den nye kjøpstaden Tromsø til prestegården i 1794. Etter hvert som borgerne slo seg ned, ble jord utskilt fra prestegården og innlemmet i byen. Prestegården lå bak kirken og det meste av jorda mellom prestegården og sjøen forble i kirkas eie. Her lå flere hus og en hage. På neset hadde prestegården naust, og her var strandlinje til å trekke opp kirkebåter.   Les mer …

Samvirkegården i Tromsø ble åpnet i 1955. En merkedag for kooperasjonen i Nord-Norge
Tromsø Samvirkelag ble opprettet den 6. november 1926 – som Tromsø Forbrukerlag av 1926 (se dette). Medlemmene ville ha et mer moderne navn, mer i samsvar med de øvrige NKL-tilsuttede samvirkelag rundt omkring i Norge. Og navneendringen ble virksom fra 1. januar 1955, i samsvar med vedtak på medlemsmøte den 6. november 1954. De samme kreftene som hadde virket for Tromsø Forbrukerlag virket nå for Samvirkelaget, og igjen finner vi Erik Vangbergs navn blant ildsjelene. Avdeling etter avdeling ble etablert i 1950 og -60-årene, noen sågar med fryseboksutleie! Samtidig var det som en ny giv kom over laget: Eget bakeri og økt omsetning; laget ble den 5. største innkjøperen fra NKL, som nok medvirket til av det store varelageret ble etablert og utvidet på Langnes. Men laget beholdt bakkekontakten, og satset og satte sin lit til det lokale kulturlivet, både internt og eksternt - ved at man blant annet distribuerte billetter til Riksteatrets forestillinger gjennom Samvirkelaget, samtidig som medlemsmøtene var preget av allsang og lokale variabler av kaffe og kaker.   Les mer …

Premierløytnant Alfred Evensen.
Alfred Bergiton Evensen (født i Tromsø 17. august 1883 - død i Oslo 2. mai 1942) var en musiker, komponist og dirigent som var en av Nord-Norges mest betydningsfulle personer innen musikk. Han har hatt stor betydning for Harstads kulturliv. Evensen var fra Tromsø, men virket i Harstad i 20 år, og er gravlagt der. Evensen kom til Harstad i 1900 som elev ved Underoffiserskolens Musikkskole, som ble etablert det året. I 1902 tok han eksamen og startet deretter sin musikalske løpebane. I 1905 avla han Forsvarsdepartementets «Musikinstruktørprøve» i Oslo foran 2. brigades musikkorps. I 1911 var han etablert i Harstad som nestkommanderende i det nyopprettete 6. Brigades Musikkorps. Selv om han var sterkt engasjert i byens sang- og musikkliv, kjøpte han Harstad Papirforretning av Ivar Fredriksen. I tilknytning til forretningen hadde han bokbinderi i Strandgata 1 Helga (Lind-gården) og 3 (Graadahl-gården) og trykkeri i Bertheus J. Nilsens gård på Torvet. Siden ble Fossum-gårdenRikard Kaarbøs plass revet, og Evensen kjøpte tomten i 1914. I dette huset hadde Olaus Olsen Mosaas startet Harstad Papirforretning i 1902.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Tromsø kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler


  1. Arkivkatalog Tromsøysund kommune 1838-1963, Tromsø kommunearkiv 1990