Forside:Tysnes kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Rogaland • Vestland
TIDLIGERE FYLKE: Hordaland (Distrikt: Sunnhordland • Midthordland • Nordhordland • Hardanger) • Sogn og Fjordane
KOMMUNE: Alver • Askøy • Austevoll • Austrheim • Bergen • Bjørnafjorden • Bømlo • Eidfjord • Etne • Fedje • Fitjar • Kvam • Kvinnherad • Masfjorden •Modalen • Osterøy • Samnanger • Stord • Sveio • Tysnes • Ullensvang • Ulvik • Vaksdal • Voss • Øygarden

Om Tysnes kommune
1223 Tysnes komm.png
Tysnes kommune er ein kommune og ei øygruppe i Vestland fylke (før 1. januar 2020 i Hordaland), litt sør for Bergen med eit samla areal på 255 km². Øya Tysnes utgjer hovuddelen av arealet til kommunen, dei største øyene elles er Reksteren, Skorpo, Seløya og Ånuglo. Kommunen er landfast over Lukksund bru. Det er gode kommunikasjonar. Reisetida til Bergen sentrum er om lag 1 time og 20 min., og til Stord om lag 35 min. Kommunen grensar i aust mot Kvinnherad, i nord mot Bjørnafjorden, og i vest mot Austevoll, Fitjar og Stord kommunar.   Les mer ...
 
Smakebitar fra artiklar
Johannes Tvedt (1847-1943).
Foto: Norske lensmenn, 1950.
Johannes Tvedt (fødd 1847 i Kvinnherad, død 1943) var frå Omvikedalen i Kvinnherad, son åt fanejunker og bonde Johannes Tvedt og halvbror av diktaren Jens Tvedt. Han kom til Tysnes som lensmann i 1881 og sat i embetet til 1918. Johannes Tvedt var elles ein særs aktiv person som tok del på ei rekkje område i bygdelivet, og framleis vert hugsa som ein markant person. Etter skulegong på Halsnøy var han ei kort tid handelsbetjent i Haugesund. Så fekk han ei stilling som amtsfullmektig i Nordre Bergenhus nokre år, busett i Leikanger i Sogn, før han i 1873 vart tilsett som kontorist på futekontoret på Hamarhaug, som den gongen høyrde til Tysnes, i dag Kvinnherad.   Les mer …

Dette biletet er frå eit av dei aller første åra etter at Tysnes gamleheim opna i 1952, og dersom det er fulltalleg tel me 16 bebuarar. Framme frå v.: Marie Hillesvik, Anna Vermedal, Torgeir Gjøvåg, Ingrid Hansen (far hennar er også med på biletet, heilt bak), Eli Håland og Jonette Hollekim. Bak frå v.: Anton Brattetveit, Jørgen Blindheim (han var frå Møre og truleg ein av dei som tidlegare hadde vore "utplassert"), Olav Vernøy (delvis skjult), Anna Leitesvik, Anna Fjellsbø, Lars Hagestad, Isak Hansen, Herborg Siglevik, John Hauge og Knut Gjerstad. Tilsette frå v.: Anna Lid (kokke), Judith Myklebust (styrar), Klara Sandsøy og Karoline Glittenberg
Foto: (Lokalhistorisk arkiv i Tysnes.

Tysnes gamleheim var i drift frå 1952 til fram på 2000-talet, då institusjonen vart gradvis avvikla.

I åra etter krigen vaks tanken om ein heim for eldre fram i Tysnes kommune i Sunnhordland, og Tysnes Gamleheimslag vart danna. At gamleheimen skulle koma til å bli bygd på Hovland (Tysnes kommune) hadde mest med tilfeldige omstende å gjera. Det vart slik at Tysnes Gamleheimslag overtok den staselege gamle doktorbustaden som vart bygd av distriktslege Halvor Gjestland (1838-1907), som fekk skøyte i 1880. Her sette han opp ein bustad som ikkje stod tilbake for dei tradisjonelle patrisiarhusa som rikfolk i Bergen gjerne bygde som "lyststeder" utanfor byen, bortsett frå at doktorbustaden vart gjort endå større. I første høgda var det ikkje mindre enn tre stover. Ein glasveranda vart bygd på framsida, som vendte ut mot hagen. På baksida var det to inngongsdører, den eine til kjøkenet.

I 1950 fekk Tysnes Gamleheimslag skøyte på huset og eigedomen av dåverande eigar Tysnes herad, og to år seinare vart Tysnes gamleheim offisielt opna. Dei første bebuarane kunne flytta inn i heimen.   Les mer …

M/S Midthordland var ein populær rutebåt i Sunnhordland i åra etter krigen og fram til 1970-talet, då bilferjene tok over.
Foto: Lokalhistorisk arkiv i Tysnes
M/S Midthordland gjekk i ordinær trafikk som rutebåt i Bjørnafjorden og til Tysnes frå 1947 til 1962. Båten vart bygd på Stord verft som byggenummer 2, og vart sjøsett i mars 1947. Båten vart kalla opp etter det første skipet til Det Midthordlandske Dampskipselskap. M/S Midthordland var av sjøbusstypen, den første av etterkrigsgenerasjonens fjordabåtar. Båten var ein del av eit unikt samferdslesystem som i meir enn hundre år bandt Vestlandet saman.   Les mer …

Cecelie Vernøy (1880-1962)
Cecelie Peternille Eliasdotter Vernøy (1880 - 1962) tonsette ei rekkje salmar og andelege songar. Eit utval av songane hennar vart spelt inn i NRK sitt studio i Bergen og seinare tekne vare på av Arne Bjørndals samling ved Universitetet i Bergen. Ho var fødd Bremnes, og kom frå Geitung på Bømlo. Der var det eit rikt musikkliv, og Cecilie lærte mange songar av bestefar sin. Fjorten år gammal, kort tid etter at ho hadde mista faren sin, kom ho som tenestejente til Reksteren i Tysnes kommune. Her vart ho verande. I 1909 gifta ho seg med Jan Andreas Olson Vernøy (1881-1949). Dei fekk fire born saman. Cecelie var oppvaksen ute i havgapet, og både mannen og sønene var sjøfolk. Ektemannen Jan Andreas reiste for det meste i utanriksfart. Det vart såleis Cecelie som hadde det meste arbeidet heime. Sjølv var ho aktiv i foreningsarbeid for Den norske sjømannsmisjon. Ho levde eit sterkt religiøst liv, og vitnesbyrdet hennar lydde gjennom songen som mange hadde glede av å lyda til. Etter at mannen døydde i 1949, levde ho som enkje i 13 år.   Les mer …

I tunet på Færavåg ligg stova frå 1599 til høgre på biletet, bygd saman med løa. Midt i rekkja ligg stabburet og til venstre ei stove samanbygd med eldhus og skytje.
Rekkjetunet i Færavåg har sidan 1980-talet vore drive som eit kunst- og kultursenter i Tysnes kommune i Sunnhordland. Ei lang rekkje av dei fremste kunstnarane i landet har hatt utstillingar eller konsertar i tunet, mellom dei komponisten Harald Sæverud som også feira nittiårsdagen sin på rekkjetunet. Rekkjetunet i Færevåg er eit godt døme på den vestlandske varianten av rekkjetun. Den eldste bygningen kan daterast tilbake til slutten av 1500-talet. På ei tømmerbjelke i det noverande kjøkenet i bustadhuset er det rissa inn "ANNO DAAMINY 1599". Det noverande bruket kan førast tilbake til 1643, då Færavåg vart delt i to like store bruk.   Les mer …

Kvinner frå Tysnes i Sunnhordland med svarthuve. Biletet er teke ca. 1920- eller 1930-åra. Gyri Vevatne (1856-1936) og søstera Anna (1860-1937).

Svarthuve, også kalla Tysnes-huve, var eit hovudplagg for kvinner som var mykje nytta på Tysnes i Sunnhordland på 1800-talet og fram til ca. 1930-åra. Huva vart brukt til kvardags og helg. Huvene var laga av ulltøy, klede eller vadmål, og fôra med lerret, ullflanell eller anna stoff. Til stor stas kunne det vera fløyelshuver.

Huva er sett saman av eit nesten rundt bakstykke og eit fasongskore framstykke. Breidde bak kunne vera frå omlag 26 til 36 cm. Fram- og bakstykket er sydd saman med maskin, eller med atterstyng for hand på dei eldste huvene. Sårkanten er synleg inni huva. Huva er kanta nede med eit smalt band, som også er løpegang for snor til å regulera vidda på huva.   Les mer …
 
Sjå òg


 
Kategoriar for Tysnes kommune
 
Andre artiklar