Forside:Volda kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Rogaland • Vestland • Møre og Romsdal • Trøndelag
DISTRIKT: Sunnmøre • Romsdal • Nordmøre
KOMMUNE: VanylvenSandeHerøyUlsteinHareidVoldaØrstaStrandaFjordSykkylvenSulaGiskeÅlesund
TIDLIGERE KOMMUNE: Haram • Norddal • Skodje • Sandøy • Stordal • Ørskog

Om Volda kommune
1519 Volda komm.png
Volda kommune er ein av kommunane på Sunnmøre i Møre og Romsdal. Kommunen grensar i nord til Ørsta og Ulstein, i sør til Stad og Stryn, i øst til Stranda og i vest til Vanylven. I sjøen er det grense til Herøy. Volda kommune omkransar, eller er delt av Voldsfjorden, med fjordgreinane Dalsfjorden og Austefjorden. Kommunen fekk sin noverande form i 2020, då tidlegare Hornindal kommune og to kretser frå Ørsta kommune vart innlemma. Administrasjonssenteret er tettstaden Volda med blant anna sjukehus og Høgskulen i Volda. Kommunen har fire kyrkjer, Volda kyrkje, Dalsfjord kyrkje, Austefjord kyrkje og Kilsfjord kyrkje.   Les mer ...
 
Smakebitar fra artiklar
Knut Kirkhorn. Illustrasjon frå Verdens Gang, 1885.
Knut Rasmusson Kirkhorn (fødd 31. mai 1830 i Hornindal, død 3. mars 1885 på Tynset) frå Hornindal i Sogn og Fjordane var lærar, kyrkjesongar, gardbrukar og politikar for Venstre. Han møtte på Stortinget 1875, 1877 og 1880–85 og var fyrste ordføraren i Hornindal. Han var son av Rasmus Olsson og Olave Olsdotter Kirkhorn. Faren var gardbrukar og kyrkjesongar, og Knut Kirkhorn vart sjølv seminarist frå Stord i 1850. Deretter var han huslærar hos soknepresten Nils Nilssen DahlEid i Nordfjord, Walter Scott Dahl var då ein av elevane hans. Han var lærar og kyrkjesongar etter faren i heimbygda Hornindal frå 1852.   Les mer …

Her er MB «Hendig» ved kaia på Vik. Om hausten brukte Anfinn å kjøpe poteter, - det er poteter som er i sekken.
MB «Hendig» M 47 HØ, bygd i 1968, for Anfinn og Olav Skorpen, far og son. Meir opplysningar om eigarane ligg på MB «Høydølen». Skrogforma er omlag som Høydølen, men båten er mindre, sjå båtlista for Vik. Hendig var bygd på enkle laska spant, og med spikarhud. Mesanmast på bukk over dekk, for fri tilgang til linekastar m.m. Rorhuset er flytt til framdelen av båten, som også hadde halvbakk. Lugaren framme under dekk hadde 3 køyer, og tilgang var gjennom egnarhuset, men også gjennom rorhuset. Rorhuset var bygd av kryssfiner på rameverk av tre, utvendig var det lagt på glasfiberarmert plast. Dekket på halvbakk var av 5/4 toms pløgd material, også det med glasfiberarmertplast. Rundt 1990 fekk rorhuset påsett ein kantskjerm i aluminium, og nye rorhusruter. Når rorhuset er plasert slik, vert heile dekket bak ein samanhangande arbeidsplass. Dette dekket var lagt på vanleg måte, furuplank med nater. Plaseringa av rorhus og det som fyl med det, var slik eigarane sjølve ville at båten skulle vera. Lukekarmen til lasteromet var om lag 30 cm høg.   Les mer …

Volda sentrum ca 1890
Det som i dag blir kalla Volda sentrum, består av kjernen i dei gamle gardane (rekna frå søraust): Rotset, Øyra (Prestgarden) og Halkjelsvik nede ved fjorden, og så Heltnane, Bratteberget, Rotevatn, Engeset, Klepp ovafor. Også Norddalen og Strand på vegen utover mot Ekset har etter kvart vokse inn i sentrum. Frå gamalt omfatta sentrum gardane Øyra og Halkjelsvik og vart kalla Øyralandet eller berre Land.

Halkjelsvik var opphavleg ein stor gard - nærast eit herresete - mellom Vikeneset og Øyraelva. Garden er nemnt i kongesogene til Snorre Sturlasson; Håkon og Eirik Jarl skal ha lege her med heile hæren sin før slaget i Hjørungavåg ein gong sist på 900-talet.

Den eldste Voldskyrkja stod like ved tunet på Halkjelsvik, og det er sjølvsagt ein av grunnane til at det voks fram eit bygdesentrum her. Utanom dei reint kyrkjelege handlingane var kyrkjebakken ein viktig stad for informasjonsspreiing og kunngjeringar av verdsleg informasjon, m.a. lovar og forordningar.   Les mer …

MB «Litleveiren» M 20 VA. Bygd på Bjørkedalen til Årset notlag som eigde og brukte båten så lenge den varte.

Båten hadde krum stamn og stemne/stemnestykke (mellomstykke frå fremste ende av kjølen skråande opp i 2 fots lengde til bakkant av framstamnen på ein 30-foting).

MB Litleveiren set Landnota
MB Litleveiren M 20 VA slepar
Denne konstruksjonen, at stamnen starta langt bak under båten, var vanleg på gavlbåtar bygde til bruk med landnot. At kjølen vart kort gjorde båten rask å svinge/styre (når du jakta på fisk fylgde du ofte fjøra med lite klaring). Når du skulle drage fram nota var det viktig å kome godt fram i fjøra med båten slik at det vart lite klaring under nota for å berge fisk. Brukarane sa det ofte på denne måten: "Båten var god i fjøra". Ved bygging hadde den runde kjølforma den fordelen at det var lett å "få båten utyve", å gi den ein "rund bunkje" (rund i botnen med god berevne). Ulempa var at båten flaut så høgt i sjøen at den ikkje fekk "vatn på tvora (propellen)" når nota var i sjøen (lite last bak). Båtane var derfor ofte uberegnelege ved manøvrering utan last, propellen drog luft ved oppbakking og gikk i fjøra eller kaia med for stor fart. Var det fleire ombord samtidig såg ein ofte at ledige folk gjekk så langt bak på båten dei kunne når tida for oppbakking nerma seg for "å få vatn på tvora".   Les mer …

Helene Grave (1734-1808)

Helene Dorothea Grave (1734-1808) var prestefrue i Volda og på Eiker.

Hun var datter av sogneprestEiker Christian Grave (1700-1763) og hustru Maren Lerche (1708-1743). Hun vokste opp i Moss og Christiania, der faren var prest, og fra 1747 bodde hun hos faren på Eiker prestegård.

Hun ble gift på Eiker 24. juni 1758 med Morten Meyer (1725-1763), som to år seinere ble utnevnt til sogneprest i VoldaSunnmøre. De fikk sønnen Christian Burchard Meyer (1762-1837).

Etter mannens død giftet Helene Dorothea seg på nytt i 1764 med hans etterfølger, Hans Strøm, som var sogneprest i Volda 1764-1779 og på Eiker fra 1779 til han døde i 1797. De fikk flere barn, men alle døde unge.   Les mer …

Hans Strøm: Kart over Austefjorden 1762 syner vegen over Kviven på den tida.

Kvivsvegen vert det kalla veganlegget som frå 2009 vart bygd i Austefjorden i Volda kommune, Møre og Romsdal og i Hornindal kommune i Nordfjord, Sogn og Fjordane - dei to kommunane vart i 2020 slått saman til nye Volda kommune. Anleggsområde var frå Geitvika i Austefjorden, Volda kommune, og til Grodås, den gongen i Hornindal kommune. Før veganlegget er heilt ferdig skal det utførast forbetringar mellom Grodås og kryss ved Riksveg 15 (Kjøsbru). Sameleis på riksveg 651 frå Volda til Geitvika. Da hovuddelen av veganlegget var ferdig i 2012, vart det fergefritt og kortare samband mellom Søre Sunnmøre og riksveg 15 austover eller Europaveg 39 sørover.

Kvivsvegen har namn etter fjellet Kviven. Det er 1027 moh. og ligg på grensa mellom Volda og Hornindal. Truleg kjem namnet av verbet kvive, som tyder suse eller kvine. Då er det nok vinden på toppen som det vert utleida frå.   Les mer …
 
Sjå òg
 
Kategoriar for Volda kommune
 
Andre artiklar