Forside:Eiker

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
DISTRIKT: Eiker • Hallingdal • Numedal • Ringerike
KOMMUNE: Øvre Eiker
TIDLIGERE KOMMUNE: Nedre Eiker

Om Eiker
Solberg spinneri, Nedre Eiker.
Foto: Mahlum
(2008)

Eiker, også Eikerbygda eller Eikerbygdene, er et landskap i Buskerud og et fellesnavn på Nedre og Øvre Eiker.

Eiker var en administrativ enhet alt i tidlig middelalder, som tingområde, skipreide og prestegjeld. Det var også eget len i to perioder, fra 1388 til omkring 1500 og fra 1603 til 1660, men lå ellers under Akershus len. I 1675 ble Eiker amt oppretta, men allerede i 1679 ble det innlemma i Buskerud amt. Området var en del av Buskerud fogderi og Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri. Det var tidligere en selvstendig kommune i Buskerud fylke opprettet som Eger formannskapsdistrikt i 1837.

I 1843 ble en ubebodd del av Eiker overført til Skoger formannskapsdistrikt som samtidig ble en del av Larvik og Jarlsberg amt (Vestfold). Et område ved Eikeren ble dessuten overført til nabokommunen Hof i Vestfold.

1. juli 1885 ble Eiker kommune delt i Øvre Eiker og Nedre Eiker. Eiker hadde ved delingen 11 531 innbyggere. Som følge av kommunereformen 2014–2018 ble Nedre Eiker en del av Drammen kommune, slik at det historiske Eiker fra 1. januar 2020 er delt mellom Øvre Eiker og storkommunen Drammen.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Hovedbiblioteket.
Foto: Anne Foss
Øvre Eiker Bibliotek er et offentlig folkebibliotek i Øvre Eiker kommune. Det ble startet i 1890, med opprettelsen av en kommunal folkeboksamling på Fiskum. I 1909 fikk også Hokksund, Vestfossen og Skotselv slike folkeboksamlinger. Satsing på kombinerte skole-og folkebibliotek har vært spesielt for Øvre Eiker, og kommunen har fortsatt to slike bibliotek, i Skotselv og på Fiskum, i tillegg til hovedbiblioteket i Hokksund. For øvrig er biblioteket kjent for sitt tilbud til de aller yngste, med Prosjekt Leselyst og Bokbamsen. Fra et kummerlig lokale i et overfylt klasserom på Hokksund ungdomsskole flyttet kommunens hovedbibliotek inn i det nye Rådhuset i november 1972. Et areal på 300 m2 virket imponerende stort. Det var få bøker i slitesterk granitol i hyllene, og den nye barneavdelingen var omtrent tom. Men bruken av bibliotekene bare økte, og lokalene måtte utvides i 1982, 1992 og i 2009. Hovedbiblioteket ligger fremdeles i rådhuset.   Les mer …

Sirikjerke er ett av de mest populære turmålene på Øvre Eiker.
Foto: Bent Ek, 2015
Sirikjerke, 635 meter over havet, er det høyeste punktet i marka sør for Drammensdalen. Dette er et mektig utsiktspunkt flotte omgivelser. Herman Wildenvey beskrev Sirikjerke meget vakkert i diktet han tilegnet den katedrallignende knausen.

Kanskje kommer navnet av at Sirikjerke er det høyeste punktet på skauen der, og har utsikt til «7 prestegjeld/sogn»?

Vi veit ikke om navnet Siri har noen forbindelse med kvinnenavnet Siri. Men det kan kanskje komme fra det gamle ordet «Sire/Sira», som kommer av latin «Senior», og jo betyr «den gamle». Sira ble tidligere benyttet som tittel på høyerestående geistlige, og kan derfor ha en sammenheng med Sirikjerke. Det er mulig at ordet Siri blitt avledet fra Sira/Sire gjennom åras løp, men detter er spekulasjoner.   Les mer …

Vestfossen stasjon.
Foto: Bent Ek
(2004)
Vestfossen stasjon er en jernbanestasjon på Sørlandsbanen, NSBs stasjonsnummer 1627. Stasjonen ble anlagt i 1872 i forbindelse med utbyggingen av Drammen-Randsfjordbanens sidespor fra Hokksund til Kongsberg (i dagligtale ofte kalt Kongsbergbanen).   Les mer …

Hjemmestyrkene i Milorggruppe 1412-1 på Himsjødammen tidlig om morgenen 8. mai 1945. De er underveis til gården Bermingrud, der de ble hentet med bil og fraktet ned til Hokksund sentrum.
Foto: Arne Sønsteby
Hoenselva er en elv i Øvre Eiker kommune, som renner fra Hoensvannet via Himsjø og ut i Drammenselva ved Kattsund, mellom Hellefossen og Hokksund. Lengden er ca.2,2 km fra Hoensvannet til Himsjø og ca.9,5 km fra Himsjø til Kattsund, til sammen altså en lengde på omtrent 11,7 km. Den har tilsig fra en rekke bekker underveis, blant annet Solumsbekken og Kåsabekken.   Les mer …

Helene Grave (1734-1808)

Helene Dorothea Grave (1734-1808) var prestefrue i Volda og på Eiker.

Hun var datter av sogneprestEiker Christian Grave (1700-1763) og hustru Maren Lerche (1708-1743). Hun vokste opp i Moss og Christiania, der faren var prest, og fra 1747 bodde hun hos faren på Eiker prestegård.

Hun ble gift på Eiker 24. juni 1758 med Morten Meyer (1725-1763), som to år seinere ble utnevnt til sogneprest i VoldaSunnmøre. De fikk sønnen Christian Burchard Meyer (1762-1837).

Etter mannens død giftet Helene Dorothea seg på nytt i 1764 med hans etterfølger, Hans Strøm, som var sogneprest i Volda 1764-1779 og på Eiker fra 1779 til han døde i 1797. De fikk flere barn, men alle døde unge.   Les mer …

Kjente bosettinger rundt Glitre i 1923.
Finnemarka er opprinnelig navnet på et område rundt skogsvannet Glitre, men benyttes nå om hele skogsområdet øst og nord for Drammenselva, sør for Tyrifjorden og vest for Lierdalen. Navnet har sin bakgrunn fra 1600-tallet, da folk med finsk opprinnelse bosatte seg i området rundt Glitre, 358 meter over havet. Vannet er Drammens drikkevannkilde og selges også på flaske av mineralvannpodusenten Aass bryggeri. Finnene drev svedjebruk og det er fortsatt rester etter boplasser i området. De fleste boplassene lå vest og nord for Glitre. Det er usikkert om finnene var de første som bosatte seg der eller om området allerede var bebodd.   Les mer …
 


 
Kategorier for Eiker
 
Andre artikler