 Hovedbiblioteket. Foto: Anne Foss er et offentlig folkebibliotek i Øvre Eiker kommune. Det ble startet i 1890, med opprettelsen av en kommunal folkeboksamling på Fiskum. I 1909 fikk også Hokksund, Vestfossen og Skotselv slike folkeboksamlinger. Satsing på kombinerte skole-og folkebibliotek har vært spesielt for Øvre Eiker, og kommunen har fortsatt to slike bibliotek, i Skotselv og på Fiskum, i tillegg til hovedbiblioteket i Hokksund. For øvrig er biblioteket kjent for sitt tilbud til de aller yngste, med Prosjekt Leselyst og Bokbamsen. Fra et kummerlig lokale i et overfylt klasserom på Hokksund ungdomsskole flyttet kommunens hovedbibliotek inn i det nye Rådhuset i november 1972. Et areal på 300 m2 virket imponerende stort. Det var få bøker i slitesterk granitol i hyllene, og den nye barneavdelingen var omtrent tom. Men bruken av bibliotekene bare økte, og lokalene måtte utvides i 1982, 1992 og i 2009. Hovedbiblioteket ligger fremdeles i rådhuset. Les mer …
 Teglverksarbeidere laster murstein. Fra et av teglverka i Solbergelva, Nedre Eiker, ca 1920. Karen som rodde båten kaltes røyert - og det ble også båttypen kalt. Foto: Eiker Arkiv/Gjermund Glittfjell, ca 1920 var en yrkesgruppe som forsvant på 1940-50 tallet.
Steinroerne, også kalt røyerter, rodde murstein og takstein fra de store teglverka som lå på begge sider av Drammenselva, også kalt Storelva, helt fra Drammen og opp til Mjøndalen.
Steinen skulle som regel fraktes med tog fra Drammen jernbanestasjon, eller fraktes fra bryggekanten på teglverket med hest til de store byggeplassene i Drammen, Mjøndalen eller Hokksund.
Steinbåtene, også kalt røyertene slik som i yrkesbetegnelsen røyert, var ca 6-7 meter lange og ca 2,5 meter brede, altså mye lenger enn vanlige robåter. Årene var også større enn vanlige robåtårer. De fleste roerne hadde også et lite seil liggende i båten. Det var kun én mann som betjente båten. Les mer …
 Solberghytta i Nedre Eiker. , eller «Funkisen» som den ble kalt på folkemunnet etter « Funkisstilen» den ble bygget i, lå ved Mellomdammen på Solbergskauen, og var et kjent og kjært serveringssted for mange solbergelvinger i 1940- og 50-åra. Stedet ble drevet av Martin og Gerda Danielsen. Hytta besto av seks rom i to etasjer; peisestue, kjøkken, kammers og en liten butikk med ekspedisjonsluke hvor det ble solgt øl, brus, bakervarer, sjokolade, sigaretter og skismurning. I tillegg til hovedhytta var der fjøs og stall. Fru Danielsen arbeidet på Solberg Spinderi, og gikk opp og ned til bygda hver dag. Familien bodde på Solberghytta fra 1934 til 1948, og etter dette var hytta kun åpen i helgene fram til ut i 1950-åra. I 1962 var Solberghytta historie. Da ble den revet av speidere i Drammen som skulle bruke materialene til hytta ved turheisen. Dette ble det imidlertid aldri noe av, og materialene ble solgt videre og benyttet til bygging av en annen hytta i marka. Les mer …
 Korshorgen slik den sto før flyttinga til Friluftsmuseet på Spiralen i Drammen. Foto: Drammens Museum/Eiker Arkiv I 1973 ble en av bygningene på gården Korshorgen i Nedre Eiker solgt til Drammens Museum. Planen var å sette opp igjen huset på Friluftsmuseet på Spiralen, men mangel på midler til dette gjorde at bygningen i alle år bare har blitt liggende stabla. I 2006 bestemte Drammens Museum at bygningen skulle gis bort til noen som hadde mulighet til sette den opp i et høvelig miljø - noe som ved en tilfeldighet kom Eiker Arkiv for øret. Resultatet ble at bygningen nå kommer tilbake nærmest til sitt opprinnelsessted, - nemlig på Temte gård på Horgen. Ved starten på år 2010 er bygningen fraktet til Tynset for restaurering. Les mer …
 Fiskum gamle kirke og prestegården. Foto: Widerøe/Eiker Arkiv (1965) er en kirke på Fiskum i Øvre Eiker kommune, Buskerud fylke. Kirken ble bygd omkring 1250 og viet til hellig Olav. Byggverket er i stein og har 150 plasser. Fram til 1866 var dette sognekirke for Fiskum annekssogn i Eiker prestegjeld. Kirken ble reddet fra rivning av innbyggerne i bygda, og seinere har den blitt vedlikeholdt og drevet av menigheten i samarbeid med andre frivillige på Fiskum. Den brukes av og til, både til konserter og til kirkelige handlinger, spesielt bryllup. Eksteriørmessig har kirken bevart mye av sitt middelalderpreg. Det er en enskipet kirke med rett avsluttet kor og kistemurer. Rester av et gammelt gulv med glaserte leirfliser er funnet i koret. De opprinnelige vinduene ble imidlertid erstattet med nye og større vinduer på 1800-tallet. Takrytteren (tårnet) skriver seg trolig fra siste del av 1500-tallet. Les mer … | 
.jpg)
