 Teglverksarbeidere laster murstein. Fra et av teglverka i Solbergelva, Nedre Eiker, ca 1920. Karen som rodde båten kaltes røyert - og det ble også båttypen kalt. Foto: Eiker Arkiv/Gjermund Glittfjell, ca 1920 var en yrkesgruppe som forsvant på 1940-50 tallet.
Steinroerne, også kalt røyerter, rodde murstein og takstein fra de store teglverka som lå på begge sider av Drammenselva, også kalt Storelva, helt fra Drammen og opp til Mjøndalen.
Steinen skulle som regel fraktes med tog fra Drammen jernbanestasjon, eller fraktes fra bryggekanten på teglverket med hest til de store byggeplassene i Drammen, Mjøndalen eller Hokksund.
Steinbåtene, også kalt røyertene slik som i yrkesbetegnelsen røyert, var ca 6-7 meter lange og ca 2,5 meter brede, altså mye lenger enn vanlige robåter. Årene var også større enn vanlige robåtårer. De fleste roerne hadde også et lite seil liggende i båten. Det var kun én mann som betjente båten. Les mer …
 Korshorgen slik den sto før flyttinga til Friluftsmuseet på Spiralen i Drammen. Foto: Drammens Museum/Eiker Arkiv I 1973 ble en av bygningene på gården Korshorgen i Nedre Eiker solgt til Drammens Museum. Planen var å sette opp igjen huset på Friluftsmuseet på Spiralen, men mangel på midler til dette gjorde at bygningen i alle år bare har blitt liggende stabla. I 2006 bestemte Drammens Museum at bygningen skulle gis bort til noen som hadde mulighet til sette den opp i et høvelig miljø - noe som ved en tilfeldighet kom Eiker Arkiv for øret. Resultatet ble at bygningen nå kommer tilbake nærmest til sitt opprinnelsessted, - nemlig på Temte gård på Horgen. Ved starten på år 2010 er bygningen fraktet til Tynset for restaurering. Les mer …
 Vestfosselva sett fra lufta på et flyfoto tatt seint på 60-tallet. er ei sideelv i Drammensvassdraget i Øvre Eiker. Elva renner nordøstover fra Eikeren og Fiskumvannet, en strekning på drøyt 7 kilometer, før den munner ut i Drammenselva ved Nøstetangen. Ved Vestfossen er det et fossefall på rundt 20 meter, slik at elva ikke er farbar hele veien. Omtrent 1 kilometer meter før munningen deler elva seg, slik at det hovedløpet fortsetter rett ut i Drammenselva. Denne nedre delen av Vestfossen er også kjent under navnet Nøsteelva. Sideløpet mot høyre fortsetter østover og skiller Loesøya fra fastlandet før den renner ut ved Steinberg på Nedre Eiker. Dette elveløpet er kjent som Loeselva. Vestfosselva har trolig spilt en viktig rolle som ferdselsåre langt tilbake i tid, i og med at den knytter Drammensdalen sammen med området rundt Eikeren og dermed med den nordre delen av Vestfold. Den ligger dermed langs ferdselsveien som førte fra Kaupangen i Skiringssal og seinere fra Tønsberg innover i landet. I seinmiddelalderen er det dokumentert tømmertransport fra Eikeren-området via Vestfosselva til Drammenselva. Elva nevnes også som ferdselsåre for persontrafikk, blant annet i opptegnelsene fra biskop Jens Nilssøns visitasreise i 1595. Les mer …
 Foto: Ukjent / Eiker Arkiv. er et gruvefelt i Øvre Eiker. Gruvene er drevet inn i en høy ås, Gruveåsen, like ved tettstedet Ormåsen. Hovedforekomsten har vært kobber, og området kalles også «Kobbergruvene» eller «Kobberverket».
Den eldste historien til disse gruvene er ikke kjent. Det kan ha vært ett av de stedene der Tobias Kupfer skjerpet etter malm på 1620-og 30-tallet, og det var i dette området at Gregers Sinclair drev bergverksdrift på 1680-tallet. Smeltehytta på Hyttevollen skriver seg kanskje fra denne eldste perioden. Området var i drift under Kongsberg Sølvverk på 1700-tallet under navnet Eker Kiesgrube, men driften ble nedlagt omkring 1770. Det skal også ha vært drift i privat regi en kort perioder omkring 1820. Les mer …
| 
.jpg)
