Forside:Nedre Eiker

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
KOMMUNE: Drammen • Flesberg • Flå • Gol • Hemsedal • Hol • Hole • Kongsberg • Krødsherad • Lier • Modum • Nesbyen • Nore og Uvdal • Ringerike • Rollag • Sigdal • Øvre Eiker • Ål
Nedre Eiker • Svelvik
TIDLIGERE KOMMUNE: Nedre Eiker • Svelvik

Om Nedre Eiker
0625 Nedre Eiker.png
Nedre Eiker var en kommune i Buskerud. Den grenset mot Lier, Drammen, Hof og Øvre Eiker. Sammen med Øvre Eiker var kommunen en del av landskapet Eiker. Nedre Eiker ble utskilt fra kommunen Eiker som egen kommune i 1885, og øvre del av Eiker ble omdøpt til Øvre Eiker kommune. 14. desember 2016 vedtok kommunestyret i Nedre Eiker at kommunen skulle slås sammen med Drammen og Svelvik, og dette ble gjennomført 1. januar 2020.I Nedre Eiker begynte man med mølledrift allerede sent i middelalderen, og man har fortsatt med dette til nyere tid. Det ble utvunnet jernmalm fra Narverudgruvene i Dahleråsen fra 1697 til 1913, og mangan i mangangruvene ved Briskemyrputt fra 1904 til 1915. Industrien har satt sitt preg på kommunen, blant annet gjennom produksjon av papir og cellulose som ga mange arbeidsplasser helt fram til 1970-åra. Fremdeles holder blant annet Trelleborg-Viking til i Nedre Eiker. Solberg Spinderi ble etablert først i Drammen som Drammens Bomuldsspinderi i 1818, men flyttet alt i 1820 til Solbergelva på grunn av vannfallet Solbergbekken som kunne utnyttes til driften.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Skarragruvene var fra 1769 til 1798 et gruvefelt i Øvre Eiker i Buskerud. Gruvene var i drift under Kongsberg Sølvverk på sølv og til dels gull. I perioder var det opptil 100 som arbeidet her, og flere av dem har antagelig bodd i selve gruveområdet. Gruvene ble nedlagt på grunn av store underskudd. I løpet av 1800-tallet ble det gjort flere kortvarige forsøk på å gjenoppta driften.   Les mer …

Mortenssaga i 1927.
Foto: Petter Kristiansen/Eiker Arkiv
Mølledrift hadde gode betingelser i Eikerbygdenes til dels bratte åser og mange bekker. Faktisk var Eiker et av landets første distrikter med en stor grad av utnyttelse av vannressursene, og møller var det aller første de ble benyttet til. Gårdene lå nær bekkene, og det gjorde det enkelt å regulere vassdragene.
Allerede for 5-600 år siden oppdaget gårdbrukerne denne muligheten, og forsto å gjøre nytte av den. Det var så mange kverner eller møllebruk at man også kunne dekke behov utenfor Eiker, og det var kort avstand til det voksende bysamfunnet ved Bragernes. Begrepene mølle og kvern dekket samme innretning, men hadde noe ulik teknikk. Kvern som ble drevet med vannkraft ble tatt i bruk allerede på 1200-tallet, og vannkrafta ble enten fanget opp av et vasshjul (mølle), eller kvernkall (kvern). Kvernkallen ble mest benyttet på vanlige gårdskverner, mens større bygdekverner brukte vasshjulet. Det var viktig arbeid å male korn, og prosessen tok lang tid.   Les mer …

Hovel Helseth og hans kone, Inger Maria Lorentzen
Hovel Helseth (1779-1865) var handelsmann og industrigründer. Han var født den 27. august 1779 på Helset på Nes på Hedmarken, der faren hans var leilending. I perioden 1799 til 1806 var Hovel Helseth ansatt ved enkemadam Teisners kjøpmannshandel på Kongsberg, og fra 1806 til 1811 var han lærer ved Alunverkets skole i Gamlebyen i Oslo. Fra 1811 virket han også som kjøpmann i Drammen. Han forpaktet gården Ulverud på Eiker fra 8. mai 1822. Han kjøpte gården av fru Collett for 5000 spd to år seinere. Han eide også de tilhørende Solbergmøllene i Solbergvassdraget, som han bygde nytt i 1827. Han var dessuten eier av Solberg Spinderi, som ble flyttet til Solbergelva fra Drammen i 1820-åra.   Les mer …

Vestfosselva sett fra lufta på et flyfoto tatt seint på 60-tallet.
Vestfosselva er ei sideelv i Drammensvassdraget i Øvre Eiker. Elva renner nordøstover fra Eikeren og Fiskumvannet, en strekning på drøyt 7 kilometer, før den munner ut i Drammenselva ved Nøstetangen. Ved Vestfossen er det et fossefall på rundt 20 meter, slik at elva ikke er farbar hele veien. Omtrent 1 kilometer meter før munningen deler elva seg, slik at det hovedløpet fortsetter rett ut i Drammenselva. Denne nedre delen av Vestfossen er også kjent under navnet Nøsteelva. Sideløpet mot høyre fortsetter østover og skiller Loesøya fra fastlandet før den renner ut ved Steinberg på Nedre Eiker. Dette elveløpet er kjent som Loeselva. Vestfosselva har trolig spilt en viktig rolle som ferdselsåre langt tilbake i tid, i og med at den knytter Drammensdalen sammen med området rundt Eikeren og dermed med den nordre delen av Vestfold. Den ligger dermed langs ferdselsveien som førte fra Kaupangen i Skiringssal og seinere fra Tønsberg innover i landet. I seinmiddelalderen er det dokumentert tømmertransport fra Eikeren-området via Vestfosselva til Drammenselva. Elva nevnes også som ferdselsåre for persontrafikk, blant annet i opptegnelsene fra biskop Jens Nilssøns visitasreise i 1595.   Les mer …

Badeplass ved Hoensvannet
Hoensvannet er et skogsvann i Øvre Eiker kommune, ca. 10 kilometer vest for byen Hokksund. Det er et populært badested og rekreasjonsområde, og spesielt den offentlige badestranda ved Hoensvannshotellet er mye brukt. Hytteeierne i området er organisert i Hoensvannet og Himsjø Hytteeierforening. Vannet ligger 250 m.o.h., har et flateinnhold på rundt 180.000 kvadratmeter og omkrets på drøyt 3 km. Hoensvannet har tilsig fra Djupekollen og er en del av Hoensvanndraget, med hele sørvestre del av Holtefjell som nedslagsfelt. Et smalt sund skiller Hoensvannet fra den kunstig oppdemmede Hoensvannsløken, som renner via Hoenselva og Himsjø ut i Drammenselva rett nord for Hokksund sentrum. En skogsbilvei - Hoensvannsveien - ble anlagt rett før og under andre verdenskrig og går langs vestre og nordre side av Hoensvannet. Skogen som omgir vannet tilhører gårdene Brødre-Ås (gbnr. 65/2), Gorud (gbnr. 70/1 og 70/4) og Haugset (gbnr. 71/1, 71/3, 71/7 og 71/13).   Les mer …

Peter Vogelius Deinboll med ordensteiknet for St. Olav.
Peter Vogelius Deinboll (fødd 8. januar 1783 i København, død 13. mai 1874 i Vestre Aker, nåverande Oslo kommune) var teolog, skulemann, folkeopplysningsmann og politikar. Deinboll var initiativtakar til den fyrste lærarutdanninga i Nord-Noreg og ein av hovudmennene bak skulelova av 1827. Han har også etterlate seg verdfulle botaniske og zoologiske samlingar. Gjennom sitt lange, aktive yrkesliv gjorde Deinboll seg sterkt gjeldande ved si prestegjerning, ved si undervisnings- og opplysningsverksemd og ved anna samfunnsgagnleg innsats i svært mange lokalsamfunn over store delar av landet, så vel som politisk på riksplanet. Han verka over lengre tidsrom i bygder og byar i Buskerud, Vestfold, Oslo/Akershus, Finnmark, Troms, Hedmark og Møre og Romsdal. Peter V. Deinboll er eit framståande døme på danskar som valde å halde fram med sine yrkeskarrierer og yte sin samfunnsinnsats i Noreg etter statskløyvinga i 1814.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Nedre Eiker
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler