Forside:Midthordland

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Rogaland • Vestland
TIDLIGERE FYLKE: Hordaland (Distrikt: Sunnhordland • Midthordland • Nordhordland • Hardanger) • Sogn og Fjordane
KOMMUNE: Askøy • Austevoll • Bergen • Bjørnafjorden • Samnanger • Øygarden

Om Midthordland
Midthordland (Midhordland) er eit distrikt i Vestland fylke. Det omfattar den midtre delen av kyst- og fjordstroka i gamle Hordaland fylke, nemleg kommunene Askøy, Austevoll, Bergen, Bjørnafjorden, Samnanger og Øygarden. Midthordland har eit flatemål på 1785 kvadratkilometer, og folketalet 1. oktober 2011 var 352 064.   Les mer ...
 
Smakebitar fra artiklar
Kristofer Lehmkuhl
Foto: Ukjent/Oslo Museum
(ca 1920)

Kristofer Diedrich Lehmkuhl (født 26. september 1855 i Bergen, død 23. oktober 1949 samme sted) var en forretningsdrivende og politiker (S) som var arbeidsminister i Christian Michelsens regjering 1905-1907. Han var deretter administrerende direktør for Det Bergenske Dampskibsselskab i årene 1908 til 1937. Han var i denne perioden også sentral i opprettelsen av Norges Handelshøyskole.

Lehmkuhl ble valgt inn i bystyret i Bergen for Høire, og satt der i perioden 1893 til 1904. Han var i denne perioden medlem av formannskapet i årene 1897 til 1901, og varaordfører i 1901. I sitt politiske virke la han vekt på en nøktern komunneøkonomi og var sentral i flere viktige poliutiske prosesser, som byen elektrisitetsforsyning. Han var også avgjørende for at byens nye sykehus ble etablert på Haukeland, hvor det var utvidelsesmuligheter.   Les mer …

SS «Nevada», modell, babord side

Kvalfangst med seglfartøy i Nordatlanteren Nebbkval-/bottlenosefangst i Nordatlanteren frå Sunnmøre/Ålesund 62.47408549° N 6.15181299° Ø gjekk føre seg i tiåra rundt 1900 (1888 -1915) med spesialutrusta seglfartøy på 55 – 100 netto registertonn (sjå tabell nede i stykket). Fartøya var fyrst kjøpt brukt frå USA og England/dei britiske øyar. Seinare vart det kjøpt nye og brukte fartøy i Noreg. Størrelse og utrusting på fartøya var tilnærma lik for fangst og lasting rundt 1900. Tidleg og seint i perioda var der heftig forsking på fartøy og utstyr. Kvalfangarane var opptekne av god funksjon, ikkje detaljar. Dei sorterte fartøya i to typer etter seglføring, skonnertar og skværseglarar.

Fangstinga fylgde vandringa til nebbkvalen og fangsten var spekk til oljeproduksjon. Kvalen fylgde truleg vandringa til ein blekksprut/akkar. Kvalfangarane sjekka av og til mageinnhaldet til kvalen som var mest blekksprut med innslag av litt sild og torsk.   Les mer …

Niels Tygesen Knag kjøpte Kaupanger hovedgård i 1710. Bygningene som står i dag er av nyere dato, men deler av hans bibliotek er bevart på setegården.
Foto: Francis Bull

Niels Tygesen Knagenhielm (født 11. mai 1661Vågsneset, død 1737 i Bergen), opprinnelig Niels Tygesen Knag, var viselagmann i Stavanger og Bergen, og lagmann i Bergen fra 1695 til 1737.Niels Knag var viselagmann i Stavanger fra 1688 med bestalling datert 17. mars 1688,og i Bergen 1692–1695 før han fikk bestalling som lagmann 2. februar 1695. Han innehadde embetet til han døde i 1737. Han fungerte flere ganger som stiftamtmann i Bergen stiftamt.

Knag ble adlet i 1721 under navnet Knagenhielm «som rete innfødde norske adelige». Han fikk rang som justisråd i 1733.

I 1701 fikk han permisjon til å reise til Danmark mot å sørge for at embetet ble forsvarlig betjent.

Knag ble 14 år gammel sendt til søsteren i Kristiania og hennes mann, sorenskriver Søren Bartum iGausdal. Han ble så dyktig at han i 1680, bare 19 år gammel, kunne bestyre sorenskriverembetet i Gausdal i en overgangsperiode før Bartums etterfølger tiltrådte embetet. I 1685 ble sorenskriver i Finnmark, og i 1688 ble han også fogd i Finnmark. I 1693 ble han stiftsskriver i Finnmark og samme år pålagt å være fullmektig for amtmann Hans Lillienskiold. Lillienskiold fikk 11. november 1693 tillatelse til å bo i Bergen mot å holde fullmektig i Finnmark og besøke sitt amt hvert tredje år. Knag fungerte i alle embetene samtidig inntil han ble lagmann i Bergen.   Les mer …

Kobberstikk fra førsteutgaven av Dorothe Engelbretsdotters Taare-Offer, utgitt 1685.
Dorothe Engelbretsdotter (født 16. januar 1634 i Bergen, død 19. februar 1716 samme sted) var en av de fremste norske dikterne i andre halvdel av 1600-tallet. Hun skrev høvesdikt og salmer, og flere av sistnevnte er med i Norsk salmebok. Dorothe var prestekone, og hadde kontakt med kjente salmediktere som Petter Dass og Thomas Kingo.   Les mer …

Theodor Henrik Lødrup er gravlagt på Lillehammer kirkegård.
Foto: Elin Olsen (2013)
Theodor Henrik Lødrup (født 1. november 1853 i Bergen, død 24. april 1921) var skolemann og lokalpolitiker. Han virket ved skoler i Kristiania, Skien og i Bergen, før han ble rektor ved Lillehammer kommunale høyere almennskole i 1900. Han satt som ordfører i Lillehammer 1912-15. Han tilhørte den framtredende Lødrup-slekten, som kom til Bergen fra Skåne med farfaren Jens Hansen Lødrup (1780-1857). Både han og sønnen Hans, Theodors far, var skipsførere. Theodors mor het Katrine Marie; også hun var født i Bergen.   Les mer …

Premierløytnant Alfred Evensen.
Alfred Bergiton Evensen (født i Tromsø 17. august 1883 - død i Oslo 2. mai 1942) var en musiker, komponist og dirigent som var en av Nord-Norges mest betydningsfulle personer innen musikk. Han har hatt stor betydning for Harstads kulturliv. Evensen var fra Tromsø, men virket i Harstad i 20 år, og er gravlagt der. Evensen kom til Harstad i 1900 som elev ved Underoffiserskolens Musikkskole, som ble etablert det året. I 1902 tok han eksamen og startet deretter sin musikalske løpebane. I 1905 avla han Forsvarsdepartementets «Musikinstruktørprøve» i Oslo foran 2. brigades musikkorps. I 1911 var han etablert i Harstad som nestkommanderende i det nyopprettete 6. Brigades Musikkorps. Selv om han var sterkt engasjert i byens sang- og musikkliv, kjøpte han Harstad Papirforretning av Ivar Fredriksen. I tilknytning til forretningen hadde han bokbinderi i Strandgata 1 Helga (Lind-gården) og 3 (Graadahl-gården) og trykkeri i Bertheus J. Nilsens gård på Torvet. Siden ble Fossum-gårdenRikard Kaarbøs plass revet, og Evensen kjøpte tomten i 1914. I dette huset hadde Olaus Olsen Mosaas startet Harstad Papirforretning i 1902.   Les mer …
 


 
Kategoriar for Midthordland
 
Andre artiklar