 Nils Roth Heyerdahl. Foto: Ukjent, henta frå Studenterne fra 1881. Biografiske meddelelser samlet i anledning av deres 25-aars studenterjubilæum. (1906) (fødd i Vadsø 31. januar 1862, død i Oslo 19. mars 1956) var teolog og verka som kapellan og sokneprest fleire stader i landet: Voss, Sandar, Tinn og Holla. Han var sterkt engasjert i kristeleg ungdomsarbeid. Frå ung alder viste han sterk interesse for landsmål og dialekter, og han gav ut ei samling norske «songar og kvæde». Som teolog og ungdomsarbeidar var han etter alt å dømme påverka av grundtvigianismen. Les mer …
 Lars Kristian Abrahamsen Foto: Fra boka Den norske Centraladministration, Kristiania 1914. Lars Kristian Abrahamsen (født 15. oktober 1855 i Hedrum, død 21. juli 1921 i Kristiania) var overrettssakfører og politiker (Venstre), herunder handelsminister, justisminister og sosialminister. Han var avholdsmann og nestformann i Det Norske Totalavholdsselskap 1919–1921 og regnes av mange som forbudspolitikkens far. Abrahamsen dro til sjøs som syttenåring og var ute i seks år. Han tok styrmannseksamen i 1873. Abrahamsen tok examen artium i 1882, ble cand. jur. i 1886 og sakfører i Larvik året etter. Her eide Abrahamsen Prinsegata 7 1895-1903.
Han var sorenskriver i Hardanger og Voss i 1902–1908 og 1910–1913 samt sorenskriver i Follo fra 1919.
Politisk karriere
Han var medlem av Larvik bystyre 1888-1902 og av formannskapet fra 1892. Abrahamsen var varaordfører i Larvik 1898-1899.
Han satt som representant for valgkretsen Larvik og Sandefjord på Stortinget 1898-1903. Videre satt Abrahamsen som representant for valgkretsen Voss 1907-1909 og som representant for valgkretsen Midthordaland 1913-1915.
Abrahamsen var handelsminister 1908–1910, justisminister 1913–1916 og sosialminister 1916–1919.
Da «motkreftene» begynte sitt arbeid for å få opphevet alkoholforbudet fra oktober/november 1914, kom Abrahamsen i litt av et dilemma. Han var prinsipell forbudsmann, og forsøkte ad formell dissens, sammen med stortingsmann Bryggesaa, å få utsatt opphevelsen av de provisoriske forbud. Han ville likevel ikke sette inn stillingen på dette. Gjennom hele krigstida kom han derfor til å bli gjenstand for en personforfølgelse mange mente var av en uhyggelig karakter. Det var særlig den konservative presse med Aftenposten i spissen som sto for denne forfølgelsen.[1]
Stortingskomitéer
- Medlem, Justiskomitéen 1898-1900
- Formann, Protokollkomitéen 1903-1907
- Formann, Protokollkomitéen 1907-1908 (Gikk ut for Mjelde 25. mars 1908)
- Medlem, Fullmaktskomitéen 1900-1903 og 1913 (Gikk ut for Mjelde 31. januar 1913)
- Medlem, Valgkomitéen 1900-1903, 1907-1909 og 1913 (Gikk ut for Friis Petersen 31. januar 1913)
- Medlem, Vandfald m. v. 1907-1909
Statsråd
Referanser
- ↑ 125 år for alles vel, 1994: 123.
Kilder
Eksterne lenker
 Forretningsmannen Knut M. Saue var også politisk engasjert og redaktør i bladet Haalogaland fra 1928 til 1930. (født 30. desember 1864 på Voss, død 1934) kom til Harstad fra Voss som 20-åring og startet forretning innen manufaktur og konfeksjon. Han ble etter hvert en betydelig forretningsmann og engasjerte seg også i samfunnsspørsmål gjennom partiet Venstre og var en av partiets bærende krefter. Saue var også med i komiteen som fikk i stand bygging av Harstad Arbeidersamfund, men vi finner ham ikke som styremedlem der før i 1912. Han bygde tidlig egen forretningsgård i Strandgata 4. Huset var av tre og ble ødelagt av brann 30. desember 1913 sammen med nabohuset til urmaker Gunder Eriksen som ble totalskadet. Det ble nå murtvang i byen, og begge gårdene ble bygd opp på nytt i 1915. De ble oppført av murmester Peder Øverland og går fortsatt under betegnelsene «Saue-gården» og «Eriksen-gården».
Knut M. Saue kom fra gården Vetla-Saue på Bulken (Voss) og het etter gammel tradisjon Monsen etter faren Mons Saue. Mora het Marta Andersdatter Saue, født Røte. Les mer …
 Livius Smitt Foto: Sogn og Fjordane fylkesleksikon Livius Smitt (fødd 8. oktober 1840 i Vinje i Telemark, død 4. mars 1890 i Brevik) var sakførar, redaktør og politikar. Frå våren 1866 var Smitt fullmektig hjå sorenskrivaren i Hardanger og Voss, og hausten 1867 fekk han autorisasjon som overrettssakførar og busette seg i Florø. Her kom han raskt inn i lokalpolitikken. I 1868-69 var han formann i matrikuleringskommisjonen for Sunnfjord og Nordfjord futedøme, og i 1872 valde amtsformannskapet han inn i direksjonen for Nordre Bergenhus Amts Dampskibe, der han sat til 1881. Som styremedlem i dampskipsselskapet hadde han møterett i amtstinget, og her markerte han seg som den sterkaste motstandaren mot å selje selskapet til private.
Som 34-åring vart Smitt i 1874 ordførar i Florø, eit verv han hadde så lenge han budde i byen (til 1881). I 1874 sette han òg i gang Nordre Bergenhus Amtstidende, den fyrste avisa i fylket, og med nokre opphald redigerte han avisa til 1879. Han sat òg i amtsskattekommisjonen 1875-81. Les mer …
 Faksimile fra oppslagsverket Hvem er Hvem (1948). Både Birger Lærum og sønnen Ole Didrik er omtalt her. (født 26. januar 1872 i Gjøvik, død 27. april 1953 på Voss) var lege. Han virka lengst på Voss, der han først hadde privat praksis, men etter hvert ble distriktslege og til slutt fylkeslege. Han var andre generasjon med medisinsk utdanning i den kjente legefamilien Lærum. Birger Lærum ble hedra med Kongens fortjenstmedalje i gull. Les mer …
John Rongved (fødd 26. november 1885 i Haus, død 26. november 1950 i Eidskog) var son av lensmann Magne Rongved og Brita Johnsdotter. Han gifte seg 2. mai 1916 i Rauland, der kona Aasne f. Kostveit (1895-1992) kom frå. Rongved vart student i 1909 og cand.theol. ved Menighetsfakultetet i 1914, og i juni 1915 vart han utnemnd til stiftskapellan i Agder bispedøme.
Den 5. mai 1916 vart han utnemnd til sokneprest i Jostedalen, og han vart innsett i embetet 30. juli. Då han tok over som skulestyreformann i Jostedalen, vart han den fyrste presten som førte møteboka på nynorsk (sjå Språkskiftet til nynorsk i Jostedalen).
Han forlet Jostedalen 30. juni 1920 etter å ha vorte utnemnd til sokneprest i Vossestrand 16. april. I 1925 vart han sokneprest i Vinje i Telemark og i 1931 prost i Vest-Telemark. I 1934 vart han så prost i Eidskog og i 1938 prost i Vinger og Odal, og i 1945 fekk han avskil. Les mer …
| 
